Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Dokumentarfilmskaper Erling Borgen (70) er i mål etter nesten fem års omfattende arbeid. I høst, fra 15. september, er det duket for NRK-serien om den folkekjære landsfaderen og maktpolitikeren Einar Gerhardsen (1897-1987). Hver søndag i fire uker vil vi bli enda mer kjent med det ellers så grundig dokumenterte livet til «Norges største politiker etter krigen».

ph

– Det mest fantastiske med Einar Gerhardsen etter å ha viet så mye plass til ham over så lang tid, er det faktum at han, og veldig mange av hans partikamerater, satt i fangeleirer og konsentrasjonsleirer under krigen. Da visste de ikke om de ville overleve eller dø. Midt oppi alt dette satte de seg fore å gjøre følgende: «Overlever vi dette, skal vi ha et ferdig politisk etterkrigsprogram for å gjenoppbygge Norge.» De skrev på programmet i fangenskap og gjennomførte det da de slapp ut, sier journalisten, filmskaperen og aktivisten Erling Borgen til FriFagbevegelse.

Fikk datteren i tale

Samtalene med Gerhardsens datter Torgunn Lieungh, som døde i sommer 85 år gammel, har vært av uvurderlig betydning for arbeidet med å kaste lys over hvem den store politikeren var bak fasaden.

Hun har aldri tidligere latt seg intervjue om sin far før Borgen fikk henne i tale. Det skjedde på Gerhardsen-familiens hytte under Kolsåstoppen i Bærum og var opptakten til det store funnet han gjorde dagen etter i datterens leilighet i Einars vei på Carl Berner i Oslo.

– Oppi en rosemalt kiste, hjemme hos Torgunn, lå nemlig utkastet til det politiske etterkrigsprogrammet som Gerhardsen og partikameratene hans hadde gitt seg i kast med i fangenskap under krigen. Det burde ha ligget i Riksarkivet, men det gjør det nå, smiler Borgen.

– I diskusjonen om hva Aps katastrofale resultatet i årets lokalvalg skyldes, er det mange som oppgir mangelen på et tydelig, felles prosjekt. I Einar Gerhardsens tilfelle var det stikk motsatt. Han hadde virkelig et politisk prosjekt og ledet en armé hovedsakelig bestående av menn, sier Borgen.

Fascinerende familiefar

Gerhardsen meldte seg inn i arbeiderbevegelsen allerede som 15-åring, var en rødglødende kommunist og reiste til Petrograd (St. Petersburg fra 1991) for å høre Lenin og Trotskij tale.

– Han var med i alle politiske kamper i sitt parti. Einar Gerhardsen tok makt, ønsket makt og var stålsatt for den makten. Viljen hans var enorm, og han hadde en evne til å samle folk rundt seg som dro i samme retning, forteller Borgen før den første av i alt fire TV-episoder om landsfaderens liv.

ph

For Borgen var det viktig å få møte Gerhardsen i øyehøyde og finne ut hvilke verdier og interesser han hadde bak fasaden. Tilgangen på stoff har vært omfangsrik – fra upubliserte familiebilder via samtalene med datteren Torgunn til 8-millimeterfilmene fra sønnen Rune Gerhardsen.

– Jeg hadde ingen anelse om at Gerhardsen var en så nær og fascinerende familiefar. Han snakket nemlig aldri om følelseslivet sitt i noen intervjuer, forteller Erling Borgen om mannen han omtaler som «Norges mest betydningsfulle statsleder noensinne». Gerhardsen var statsminister i Norge i 17 år fordelt på tre perioder fra 1945 til 1951, 1955 til 1963 og 1963 til 1965.

Saken fortsetter under teksten.

Erling Borgen har laget TV-serie om landsfaderen Einar Gerhardsen, mannen som var den fremste eksponenten for de første tjue årene av norsk etterkrigshistorie.

Nanna Aanes Wolden

Fagforeningsleder mest overvåket

Gerhardsens forhold til kommunismen var noe av det som fascinerte Borgen mest under arbeidet med denne TV-serien. Han var rødglødende kommunist og anti-militarist til langt ut på 1930-tallet. Senere ble han den mannen i Norge som startet jakten på kommunister. Med ulovlig overvåkning laget han en kommandosentral i 9. etasje i Folkets Hus i Oslo.

– Vi har funnet fram til den som ble mest overvåket som følge av Gerhardsens Kråkerøy-tale. Det finnes 348 overvåkingsrapporter på en fagforeningsleder fra Nordens klippe i Kirkenes i perioden 1948 til 1965. Kona hans fikk også plassert spioner i syklubben sin, røper Erling Borgen.

Sterk skildring

Gerhardsen så på kommunistene som en reell trussel mot Norge. Episoden som utspant seg i familiens leilighet i Sofienberggata i Oslo et par dager etter at Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia i 1968, blir sterkt skildret av sønnen Rune i den aktuelle TV-serien:

ph

Einar åpner døra til soverommet, kommer ut og sier følgende til sin kone Werna: «Jeg orker ikke fire nye år i en konsentrasjonsleir.»

Ordene som falt der den morgenen er også bakgrunnen for at Gerhardsen ville ta et oppgjør med kommunismen. Han trodde helt genuint at Norge antakelig kunne bli utsatt for det samme som tsjekkerne hvis Sovjetunionen opprettholdt sin sterke posisjon.

– Selv ble Gerhardsen beskyldt for å stå for nær den sovjetiske etterretningstjenesten KGB, sier Borgen, som har gått gjennom dagbøkene til daværende LO-leder Konrad Nordahl.

– Nordahl mente også at det var ført dokumentasjon for at Gerhardsens kone hadde en elsker fra KGB. Da jeg spurte datteren hans om det i dokumentaren, sier hun følgende: «Du kan si mye rart om mora mi, men hun var ikke dum.»

Borgen lener seg også mot det sønnen Rune husker fra sin oppvekst i borettslagsleiligheten.

– Det hendte nemlig at Rune kom hjem fra skolen tidligere enn han skulle. Da kunne moren og den såkalte elskeren sitte fullt påkledd på kjøkkenet. Rune trodde heller ikke på de ryktene, sier Borgen.