Arbeidstilsynet. Illustrasjonsfoto
LO Media
EØS-retten gir flere jurister i Arbeidstilsynet
Stadig flere bedrifter som får besøk av Arbeidstilsynet, ber om hjelp fra advokater. Derfor har tilsynet ansatt 30 flere jurister på fem år.
frode.ronning@lomedia.no
Når Arbeidstilsynet oppsøker bedrifter, blir de stadig oftere møtt av advokater. Det er en av årsakene til at tilsynet svarer med å ansette mange flere jurister.
På bare fem år har Arbeidstilsynet økt antall jurister med over 50 prosent. Nå har totalt 83 ansatte i Arbeidstilsynet juridiske utdanning. For fem år sida var det 54.
– Det er en tendens til økt bruk av advokater fra bedriftene, sier juridisk rådgiver Kjersti Marie Gjerd i Arbeidstilsynet Vestlandet.
FriFagbevegelse omtalte saken mot NST Baltija som har tatt over fem år, og vært innom de fleste instanser: 80 brev har gått fram og tilbake mellom selskapet og tilsynet, skarpskodde EØS-advokater har vært på saken, den var oppe i Tingretten, og ble anket til lagmannsretten. I september fikk NST en mulkt fra tilsynet på 500.000 kroner, men etter det har det vært stille fra selskapet.
Mer EØS
Saken mot NST Baltija viser enda en utfordring for Arbeidstilsynet: Stadig flere bedrifter oppdager at EØS-avtalen gir muligheter til å utfordre det norske regelverket. Bedriftene utnytter med andre ord «handlingsrommet» i EØS-avtalen til å stoppe Arbeidstilsynet og utsette saker.
Arbeidstilsynet merker dette til fulle.
– Det er en tendens til økt EØS-rettslig argumentasjon. Arbeidsretten i EØS vil i større og større grad få betydning for hvordan vi praktiserer norsk rett, sier rådgiver Gjerd i Arbeidstilsynet.
– Hva betyr dette for Arbeidstilsynet?
– Det betyr at vi må ha tilstrekkelig kompetanse. Dette får betydning for nyrekruttering samt kompetanseheving blant dem som allerede er her, sier hun.
Flere jurister
Gjerd har jobbet med saken mot NST Baltija siden hun startet i tilsynet i 2009. Da hadde Arbeidstilsynet Vestlandet seks jurister ansatt. Når den siste juristen kommer på plass i løpet av høsten, vil antallet ha økt til ti – bare i region Vestlandet.
– Årsaken til økningen er blant annet at vi er utfordret av næringslivet, og da må vi ha god kvalitet på det vi leverer, så vi holder oss innenfor lover og regler, forteller hun.
Har lært mye
Det har vært stor frustrasjon over at Arbeidstilsynet ikke har fått stoppet NST Baltijas dumping av lønninger før det gikk over fem år. Fellesforbundet har vært kritiske til at tariffbedrifter har blitt utkonkurrert av lavlønte litauere.
Arbeidstilsynet er «uskyldig» i de største forsinkelsene. NST stevnet Arbeidsdepartementet for Tingretten, anket til lagmannsretten og regjeringsadvokaten inngikk etterpå en avtale om å vente til en annen rettssak ble avgjort. Da gikk det flere år, og i denne tida ble det gitt utsatt iverksettelse. Det betyr at NST ikke måtte betale ut allmenngjort norsk lønn så lenge saken verserte i rettsapparatet.
Men direktoratet og tilsynet har også brukt mye tid, blant annet på å behandle klager. Den siste klagen fra NST brukte direktoratet og tilsynet seks måneder på å behandle.
Gjerd lover at tilsynet vil være kjappere til å behandle nye saker der bedriftene bruker EØS-retten:
– Vi har lært mye av denne saken. Den kom på et tidspunkt da vi ikke hadde mye erfaring med bruk av allmenngjøring av tariffavtaler. Vi har underveis fått mange viktige avklaringer, som gjør at vi klarer å håndtere nye, tilsvarende saker raskere og mer effektivt, sier Gjerd.
Mest lest
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
En utbredt misforståelse er at IA-avtalen ikke gjelder lenger, forteller rådgiver i LO, Gry Gundersen.
Eirik Dahl Viggen
Sykefravær: Arbeidsgivere kutter i egenmeldingsdager
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø
Kimek-ansatte beholder jobben inntil videre
Hos Bilfinger i Porsgrunn har de ansatte tilgang til kantine. Men de som jobber på gulvet her, spiser helst i hallen.
Sissel M. Rasmussen
Status og hierarki på jobb: Dette avslører matpausen om oss
Ansatte ved flere plastbedrifter omfattes av Kjemisk-teknisk tariffavtale. Her jobber operatørene Chrisander Dahl (t.h.) og operatør Daniel Rafaelsen ved plastbedriften Protan i Lier.
Arkivfoto: Petter Pettersen
Over 3000 ansatte i kjemisk industri får ny lønn. Her er tallene
Morten Holm / NTB
Nav tapte rettssak
Ekofisk-feltet var Norges første oljefeltet som ble satt i produksjon i 1971. Flere av oljearbeiderne som jobbet her på 70- og 80-tallet har fått skader og sykdommer i etterkant av dette arbeidet.
Arkivfoto: Håvard Sæbø