Frode Rønning

frode.ronning@lomedia.no

Når Arbeidstilsynet oppsøker bedrifter, blir de stadig oftere møtt av advokater. Det er en av årsakene til at tilsynet svarer med å ansette mange flere jurister.

På bare fem år har Arbeidstilsynet økt antall jurister med over 50 prosent. Nå har totalt 83 ansatte i Arbeidstilsynet juridiske utdanning. For fem år sida var det 54.

– Det er en tendens til økt bruk av advokater fra bedriftene, sier juridisk rådgiver Kjersti Marie Gjerd i Arbeidstilsynet Vestlandet.

FriFagbevegelse omtalte saken mot NST Baltija som har tatt over fem år, og vært innom de fleste instanser: 80 brev har gått fram og tilbake mellom selskapet og tilsynet, skarpskodde EØS-advokater har vært på saken, den var oppe i Tingretten, og ble anket til lagmannsretten. I september fikk NST en mulkt fra tilsynet på 500.000 kroner, men etter det har det vært stille fra selskapet.

Mer EØS

Saken mot NST Baltija viser enda en utfordring for Arbeidstilsynet: Stadig flere bedrifter oppdager at EØS-avtalen gir muligheter til å utfordre det norske regelverket. Bedriftene utnytter med andre ord «handlingsrommet» i EØS-avtalen til å stoppe Arbeidstilsynet og utsette saker.

Arbeidstilsynet merker dette til fulle.

– Det er en tendens til økt EØS-rettslig argumentasjon. Arbeidsretten i EØS vil i større og større grad få betydning for hvordan vi praktiserer norsk rett, sier rådgiver Gjerd i Arbeidstilsynet.

– Hva betyr dette for Arbeidstilsynet?

– Det betyr at vi må ha tilstrekkelig kompetanse. Dette får betydning for nyrekruttering samt kompetanseheving blant dem som allerede er her, sier hun.

Flere jurister

Gjerd har jobbet med saken mot NST Baltija siden hun startet i tilsynet i 2009. Da hadde Arbeidstilsynet Vestlandet seks jurister ansatt. Når den siste juristen kommer på plass i løpet av høsten, vil antallet ha økt til ti – bare i region Vestlandet.

– Årsaken til økningen er blant annet at vi er utfordret av næringslivet, og da må vi ha god kvalitet på det vi leverer, så vi holder oss innenfor lover og regler, forteller hun.

Har lært mye

Det har vært stor frustrasjon over at Arbeidstilsynet ikke har fått stoppet NST Baltijas dumping av lønninger før det gikk over fem år. Fellesforbundet har vært kritiske til at tariffbedrifter har blitt utkonkurrert av lavlønte litauere.

Arbeidstilsynet er «uskyldig» i de største forsinkelsene. NST stevnet Arbeidsdepartementet for Tingretten, anket til lagmannsretten og regjeringsadvokaten inngikk etterpå en avtale om å vente til en annen rettssak ble avgjort. Da gikk det flere år, og i denne tida ble det gitt utsatt iverksettelse. Det betyr at NST ikke måtte betale ut allmenngjort norsk lønn så lenge saken verserte i rettsapparatet.

Men direktoratet og tilsynet har også brukt mye tid, blant annet på å behandle klager. Den siste klagen fra NST brukte direktoratet og tilsynet seks måneder på å behandle.

Gjerd lover at tilsynet vil være kjappere til å behandle nye saker der bedriftene bruker EØS-retten:

– Vi har lært mye av denne saken. Den kom på et tidspunkt da vi ikke hadde mye erfaring med bruk av allmenngjøring av tariffavtaler. Vi har underveis fått mange viktige avklaringer, som gjør at vi klarer å håndtere nye, tilsvarende saker raskere og mer effektivt, sier Gjerd.