Fem spørsmål og svar om «slitertillegget» og ny offentlig tjenestepensjon
«Slitertillegget» i offentlig pensjon er på helt ned til 1755 kroner. Her får du svar på flere aktuelle spørsmål om ordningen.
LØNNER SEG IKKE Å VÆRE SLITER: Pensjonen til folk i offentlig sektor som må gå tidlig av med pensjon blir skral uansett, både med den gamle og den nye offentlige tjenestepensjonen. ILLUSTRASJONSFOTO.
Tri Nguyen Dinh
yngvil@lomedia.no
Pensjonen til ansatte som går av når de fyller 62 år blir skral uansett, både med den gamle og den nye pensjonen, fastslår pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag.
Er du mellom 48 og 55 år nå? Hvis du jobber i offentlig sektor og har så dårlig helse at du ikke kan fortsette å jobbe etter fylte 62 år, vil du få et såkalt slitertillegg til pensjonen.
Det er fordi de som er født i 1963 er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, ifølge avtalen om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor.
«Slitertillegget» er på litt over 14.000 kroner i året for de som er født i 1963. Det gis i alderen 62 til 67 år, så man kan altså få det i inntil fem år.
Beløpet vil være noe høyere når det blir utbetalt om sju år – til de som fyller 62 år i 2025.
Det er fordi tillegget er satt til 0,15 ganger grunnbeløpet i Folketrygden som stiger litt hvert år. Nå er dette beløpet satt til 93.634 kroner i året.
• Dette er lønna i over 300 yrker
Sjekk her hva slitertillegget er
1. Hvor stort er slitertillegget?
Tillegget er på litt over 14.000 kroner i året for de som er født i 1963. Så blir det lavere og lavere for kullene som følger.
Tillegget vil synke med 12,5 prosent for hvert årskull. Når vi legger til grunn dagens grunnbeløp i Folketrygden blir utbetalingene slik:
1963: 14.045 kroner
1964: 12.289 kroner
1965: 10.533 kroner
1966: 8778 kroner
1967: 7022 kroner
1968: 5266 kroner
1969: 3511 kroner
1970: 1755 kroner
For dem som er født etter 1970 er tillegget helt borte.
• Fagforbundet-leder Mette Nord oppfordrer medlemmene til å si ja til ny offentlig tjenestepensjon
Alle som slutter mellom 62-67 år får slitertillegget
2. Hvem får egentlig slitertillegget?
– I utgangspunktet alle som slutter helt å jobbe mellom 62 og 67 år. Det vil si i hovedsak de som bruker avtalefestet pensjon nå og går av fra 62 års alder. Det er ansatte med lav lønn og fysisk krevende yrker, sier Fagforbundets Fuglevaag til FriFagbevegelse.
3. Slitertillegget er ikke stort. Hvorfor er det så lite?
– Slitertillegget har liten verdi for dem med høy lønn, men prosentvis større verdi for dem med lav lønn, svarer Fuglevaag i Fagforbundet, som har mange medlemmer med lav lønn.
– Det er et kronebeløp, noe vi insisterte på at det skulle være, svarer Fuglevaag og forklarer hvorfor:
– Hvis du har jobbet lenge i barnehage og har en årslønn på 400.000 kroner, så betyr et fullt slitertillegg på rundt 15.000 kroner at du får 3-4-5 prosent av lønna di mer i pensjon.
• Statsansatte henger etter i lønnsutviklingen
Ikke bestemt om de med «særaldersgrense» får slitertillegget
4. Folk med tunge yrker som gjør at de kan gå av med full pensjon tidlig - «særaldersgrenser» - får de slitertillegget?
– Det er ikke bestemt ennå. Det skal vi diskutere med arbeidsgiverne i Arbeidsdepartementet, KS og Spekter til høsten når vi skal lage reglene for særaldersgrenser. Det er et viktig spørsmål, fordi mange av våre viktigste yrkesgrupper har særaldersgrenser. Ambisjonen er at de fortsatt skal ha en pensjon som betaler den belastningen det er å ha de jobbene de har. Det kan bli et delelement der, forteller pensjonsekspert Fuglevaag.
• Se oversikten over yrker som kan gå av med full pensjon før 70 år her.
Det blir mindre gunstig å gå av tidlig
5. Hvordan vil en som går av på 62 år komme ut i den nye ordningen sammenlignet med den gamle?
De som ikke har mulighet til å stå i jobb lenger enn 62 år er en gruppe som kommer litt dårligere ut med den nye ordningen. Det er fordi avtalen har pensjonsreformen fra 2011 og levealdersjusteringene som grunnlag.
– Slik vi har regnet på det, vil de komme ut litt lavere enn de gjør med dagens AFP-ordning, sier Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag til Fagbladet.
Størst nedgang i pensjon for de som tjener mest
– Jo mer du tjener, jo større blir forskjellen mellom det gamle og det nye pensjonssystemet for de som går av ved 62 år, sier Fuglevaag.
– Det er imidlertid viktig å også se på hvor mye lettere det er å påvirke det livsvarige pensjonsnivået i den nye modellen. De fleste må jobbe tre år kortere for å nå 66 prosent i pensjon, sammenlignet med dagens modell, påpeker han.
Han viser til noen eksempler på hvor stor pensjonen blir for offentlig ansatte som er født i 1971 og etter og som går av med pensjon ved 62 års alder:
• Ansatt med rundt 400.000 kroner i årslønn.
• Født i 1973.
• Hvis hun sluttet ved 62 års alder med dagens pensjonssystem, ville hun fått 264.000 kroner (66 prosent av sluttlønna) i pensjon.
• Med det nye pensjonssystemet vil hun få 252.000 kroner (63 prosent av sluttlønna) i pensjon – altså litt mindre.
• Får ikke slitertillegget.
Kilde: Actecan
• Ansatt med rundt 560.000 kroner i året.
• Født i 1973.
• Hvis hun sluttet ved 62 års alder med dagens pensjonssystem, ville hun fått 302.000 kroner (54 prosent av sluttlønna) i pensjon.
• Med det nye pensjonssystemet vil hun få 257.000 kroner (46 prosent av sluttlønna) i pensjon – mye mindre.
• Får ikke slitertillegget.
Kilde: Actecan
