Fengselsbetjent Jonathan (26) visste ikke at han sto uten rettigheter - før han ødela armen på jobb

Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Au au au au jeg hørte det knakk!

Markøren er skadet. Det er øvelse i Romerike fengsel på Ullersmo. De fire fengselsbetjentene som har ligget oppå henne trekker seg tilbake. Hun holder venstre bein og skjærer grimaser mens hun får surret rundt isposer og bandasje. Betjentens leddbånd kan ha røket. Dette skjer bare fem minutter etter NFF-magasinet har ankommet fengselet for å ta bilder til denne saken.

Arbeidsmiljøet blir tøffere, og fengselsbetjentene er pålagt å trene oftere på maktbruk og basketak. Resten av arbeidsdagen har de dekning i tilfelle skader, som kan registreres som yrkesskade. Vel å merke hvis det ikke skjer under øvelse.

– Jeg er så lei av denne armen at jeg blir kvalm bare av å tenke på den, sier fengselsbetjent Jonathan Syverstad (26).

Han skyver venstrehånda i retning kaffekoppen og kjenner et drag av smerte gjennom underarmen. Fortsatt er armen solid, men ikke så veltrent som før. På albuleddet er det et mørkt arr likt en appelsinbåt, med ertestore mørke punkter spredt rundt i noen centimeters avstand.

Det var her kirurgen gikk inn for å operere nervebanen som forbinder overarmen med underarmen. Lenge klarte han ikke å rotere underarmen. Heldigvis er han høyrehendt.

Saken fortsetter under bildet.

RISIKO: Jonathan Syverstad fikk avslitt sener og nervetråder under øvelse. Det gjør vondt ennå

Eirik Dahl Viggen

Skadet i arbeidstida

Syverstad var ferdig med pliktåret ved Ullersmo bare en uke i forveien da uhellet inntraff. Torsdag 8. desember 2016 møtte han opp på jobben klokka 12. Det var to timer før vakta startet, to timer som skulle brukes på øvelse i tråd med rutinene. Denne dagen skulle de trene på selvforsvar og sikker nedleggelse. Han fikk rollen som markør og skulle spille en innsatt som utagerte mens to kolleger la ham ned.

Med sine 197 centimeter var Syverstad betydelig høyere enn kollegaen som nå tok grep i det venstre håndleddet hans. Kontrollgrepet skal egentlig også holdes oppe på overarmen, men den andre rakk bare opp til albuleddet. Idet armen ble ført bakover, kjente Syverstad et knepp.

– Det lød som når du tråkker i kram snø.

Kollegaen hørte lyden og slapp umiddelbart grepet. Adrenalinet pumpet, og Syverstad kjente ikke smerter i starten. De kom gradvis utover ettermiddagen. Tre år senere gjør det fortsatt vondt.

Ifølge Nav var ikke hendelsen noen arbeidsulykke, siden det ikke var å anse som en usedvanlig belastning i Syvertses yrke som fengselsbetjent. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og LOs juridiske avdeling har stevnet Trygderetten for å få avgjørelsen omgjort.

Volden mot ansatte øker på Ullersmo: Slik rustes betjentene for å takle farlige situasjoner

Kalkulert risiko

MR-bildene viste to avrevne leddbånd i albuen, brist i triceps-muskelen og brist i skuldermuskelen. Jonathan måtte betale for bildene ved en privat klinikk for å rekke Navs tidsfrist.

En senere undersøkelse avdekket at nerven var skadet. Operasjonen våren 2019 ser ut til å virke, og førligheten kommer gradvis tilbake.

Som NFF-medlem fikk Syverstad LOs juridiske avdeling til å melde saken til Trygderetten, som 21. januar 2019 kom til samme konklusjon som Nav: Ikke godkjent yrkesskade.

Skaden «skyldes ikke en plutselig og uventet ytre hendelse. (...) Den ankende part har et risikofylt yrke hvor hardhendt behandling og tvangsbruk er en del av arbeidet. (...) Slik retten ser det var hendelsen innenfor rammen og den risikoen som kan forventes når man øver på denne typen situasjoner».

– Det er ille å tenke på at hvis vi sklir på gårdsplassen og brekker håndleddet i arbeidstida, så er det yrkesskade, sier Syverstad, – men ikke når vi skader oss under øvelse.

Han har brukt flere tusen kroner i dokumentasjon og egenandel på behandling.

Saken fortsetter under bildet.

PÅLAGT: Ansatte i fengslene er fra 2019 pålagt å trene på sikker maktanvendelse og selvforsvar minst to dager hvert år.

Eirik Dahl Viggen

• Kriminalomsorgen vil bruke masker for å beskytte betjenter fra innsatte som spytter. Advokatforeningen er skeptisk

Pålagt å trene

Spenningsnivået øker på Ullersmo. De har fått flere innsatte på voldsdommer, og flere dømt for knivbruk. Tidligere i år opprettet fengselet en egen øvingsgruppe, i tråd med nye krav om at alle ansatte skal øve på sikker maktanvendelse to ganger per år og helst oftere. Det kan trenges. Etter treningsuhellet har Jonathan opplevd å bli slått, bitt i fingeren og truet med bestikk to ganger. En innsatt spyttet ham i munnen.

– Jeg går ikke rundt på jobb og er redd. Men jeg har blitt mer på vakt overfor enkeltpersoner, sier Syverstad.

– Det 90 prosent av kollegene mine ikke vet, er at de ikke er sikret med rettigheter under trening.

I 2018 registrerte Ullersmo avdeling tre skader under øvelser, og i 2019 har de så langt registrert fire tilfeller, ifølge personalavdelingen.

Syverstad synes det er utrolig at øvelsene i kriminalomsorgen fortsetter i full skala uten at Kriminalomsorgsdirektoratet, verneombud eller fagforeninger har satt ned foten.

Treningsinstruktør på Ullersmo André Almløv (48) prøver å holde øvelsene så realistiske han kan.

– Vi kan ikke bare ha en soft utgave av treninga, men vi holder alltid litt igjen og ber markørene utøve passiv motstand, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

BASKETAK: Øvelsene skal ikke være for forsiktige, men vi holder tilbake, forteller en av instruktørene.

Eirik Dahl Viggen

NFF er skremt

– Det er skremmende at både Nav og Trygderetten mener du må regne med hardhendt behandling på jobb uten å være dekket av forsikring, sier NFF-leder Asle Aase.

– Hvorfor har ikke NFF satt ned foten på vegne av medlemmene sine som fortsatt trener uten forsikring?

– Nav kom ikke til en endelig avgjørelse før i år. Så snart vi fikk kjennskap til saken, sendte vi den til LOs juridiske avdeling. NFF kan ikke pålegge medlemmene våre å ikke delta i trening.

Saken fortsetter under bildet.

NFF-leder Asle Aase er skremt over uttalelsene fra Trygderetten og Nav.

Ole Palmstrøm

Ikke forsikret

Hvis arbeidsgiver kommer fram til at øvingene innebærer risiko, må de vurdere å sette ut observatører som kan bevitne når skader oppstår, mener Aase.

– Slik kan den ansatte få registrert skaden, bli trodd og slippe å gå rettens vei. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for et trygt arbeidsmiljø, sier Aase.

Hvis skader påført på øvelse ikke gjelder som yrkesskade, må KDI opprette en egen forsikringsordning som gjelder, krever NFF.

Politiet mangler også rettslig sikring under øvelse. Politiets Fellesforbund har derfor lagt press på justisministeren om å endre politiloven.

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere overfor NFF-magasinet mens saken er i rettsapparatet.

KDI: – Venter på svar

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ba i september Justisdepartementet vurdere hvordan ansatte i kriminalomsorgen kan få dekning for yrkesskade under øvelser. En måned senere sendte KDI enda et brev og henviste til justisministerens uttalelse om å vurdere lovendring for politiansatte. Spørsmålene er foreløpig ikke besvart, melder HR-direktør i KDI, Susanne Nor.

KDI har pålagt regionkontorene å risikovurdere øvelsene, samt å unngå skader og unødig belastning hos ansatte i forbindelse med øvelser.

På spørsmål fra Aps representant i Stortingets justiskomité, svarte justisminister Jøran Kallmyr 5. desember at han har satt i gang en vurdering om regelendringer for yrkesskade i politiet, og at temaet vurderes i større sammenheng med tanke på «tilstøtende tilfeller».

Saken fortsetter under bildet.

Markøren er skadet. Trolig har et leddbånd røket. De fire fengselsbetjentene som har ligget oppå henne trekker seg tilbake. Hun holder venstre bein og skjærer grimaser. Slikt skjer på øvelse.

Eirik Dahl Viggen

Ga opp idretten

Jonathan Syverstad spilte basketball i 18 år fram til han ble skadet. I friperiodene dro han og spilte for Fredrikstad Basketballklubb to ganger i uka, som spillende trener. Han trente jevnlig med vekter.

Skaden i armen ble en bråstopper. To ganger hver uke er han hos fysioterapeut, hvor han trener på å trekke en vekt på ti kilo – med begge armene. Han skal ta 15 repetisjoner, men må ofte stoppe før. Det gjør for vondt.

Kort tid etter nerveoperasjonen var han gjest i en konfirmasjon.

– De andre gjestene sendte rare blikk da stemoren min måtte skjære opp maten for meg.

Det var så vidt Syverstad klarte å kjøre bil. Han kunne ikke løfte ei stekepanne.

Nå går det bedre, og Syverstad er i full jobb på Ullersmo. Daglig er han ute i miljøet tett på innsatte.

I april i år var han i et av fellesrommene alene sammen med 17 innsatte, da vaktleder beordret full innlåsing grunnet en hendelse et annet sted i fengselet. Da Syverstad skulle ta med de innsatte til cellene, bikket det over for en av dem. Han rettet en knyttneve mot hodet til Syverstad, som rakk å parere. Han klarte det med høyre arm. Med venstre hadde det gått verre.

Han holder seg unna de mest realistiske øvelsene. Han mener det er for utrygt. Sykehuset vurderer en komplisert operasjon for å lage en ny sene gjennom underarmen.

Midt i november er det tøvær og sludd på Jessheim. Han går forsiktig over slapsflekkene i Storgata. Denne albuen skal ikke i bakken.

Saken fortsetter under bildet.

Ole Palmstrøm

Dette sier Nav om saken:

For at noe skal anses som arbeidsulykke, må det ha skjedd «en plutselig eller uventet ytre hendelse», eller en hendelse som medførte ekstraordinær påkjenning i forhold til det ­normale i personens arbeid. Bare da kan det bli registrert som yrkesskade.

Det skriver Grethe Børsheim, direktør NAV Klageinstans i en epost til NFF-magasinet.

Det er altså ikke nok at skaden oppstår i forbindelse med arbeidet.

For militært personell har Stortinget gjort noen unntak, men ikke for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Når disse skader seg i forbindelse med øving har de ofte ikke vært utsatt for en «arbeidsulykke» i folketrygdlovens forstand.

Om vilkårene skal revurderes, er ifølge Børsheim opp til Stortinget.