Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Det var koseligere å være her før, sier Dag Anfindsen, NFF-tillitsvalgt i Romerike fengsel avdeling Ullersmo.

Kriminalomsorgen regner med at vold og trusler mot ansatte i kriminalomsorgen sett under ett gikk ned i fjor. Men ved Ullersmo har det økt. I 2018 meldte de ansatte ved Ullersmo inn 66 vold- og trusselavvik.

I mars i år ble straffegjennomføringsloven revidert for å sikre mer systematisk trening på situasjoner som kan bli farlige, både for ansatte og innsatte.

p

På 23 år har Dag blitt slått to ganger og sparket én gang.

– Men jeg har blitt drapstruet en del ganger. Det meste er nok ren frustrasjon. Kanskje ikke så rart at vi får noen bemerkninger etter vi har lagt noen i bakken og bærer dem bort til innlåsing.

Skjerper treningen

Treningen skjerpes for å sikre at aggressiv atferd håndteres sikkert og at treninga blir mer systematisk. Alle ansatte som skal bruke tvangsmidler og pasifiseringsteknikker, skal ha bestått opplæring av sertifiserte instruktører. De må så fortsette å trene minst to ganger hvert år på alle teknikker de er godkjent for.

Retningslinjene anbefaler å trene fire ganger i året. Hvert femte år må ansatte godkjennes på nytt i bruk av tvangsmidler og pasifisering.

Ullersmo har laget ei egen opplæringsgruppe for å møte kravene. Gruppa ledes av en koordinator og består ellers av fem trenere og to instruktører i førstehjelp. Fra desember kommer ytterligere to trenere.

Roligere før

Dag har vært ansatt her siden 1996 og ser utviklingen: Yngre innsatte, mer psykiatri, flere dømte for vold i nære relasjoner, flere sedelighetsdømte.

– Da vi var et landsfengsel, satt folk her ti år pluss. De fant roen. Terskelen for å gå til angrep på ansatte var høy, for de visste at de kom til å være her lenge, forteller han.

p

Sånn er de ikke lenger. Endringen kom med regionreformen i 2001. Innsattbefolkningen ble mer blanda, med flere korttidsdømte og flere gjengkriminelle. I noen miljøer blir det sett på som tøft å sitte på Ullersmo. De ansatte opplever at flere soningsdømte enn før, fungerer dårlig i fengselet.

– Vi får mest verbale angrep, forteller fengselsbetjent May Naas (44).

– «Jeg skal drepe deg og familien din», slike ting. Men jeg har ikke gått hjem og vært redd. De fleste innsatte er ålreite å ha med å gjøre, men mange sliter nok med å takle at vi bygger en relasjon til dem samtidig som vi er vaktene deres.

– Sjikanen er som regel ikke ondsinnet, den er ofte mer barnslig, mener nestleder i NFF-foreningen, Øyvind Eggan (38).

Grenseløst

Miljøterapeut Benedikte Bottolfsen (35) er utdanna barnevernspedagog og jobber på ungdomsenheten. NFF-eren møter noen av de innsatte det er mest utfordrende å holde kontroll på, ungdommer som lite utviklet konsekvenstenking. Det er uforutsigbart, og de ansatte må være på alerten.

– De fleste skjønner at vi er der for å hjelpe til med å få en ny start. Jeg tror de merker hvem som bryr seg, sier Benedikte.

Ullersmo har også en spesialavdeling med 12 plasser for innsatte med spesielle behov. Her får flere trening i personlig hygiene. Mange sliter med angst.

Aggressive innsatte kan plasseres på en annen spesialenhet, denne med ni plasser og ment for korte tidsrom. Her er det 23 timers innelåsing.

– Flere av våre innsatte burde trolig ikke vært i her, sier May, – Mange er for friske for psykiatrien, men til å sitte i fengsel er de egentlig for syke.

Saken fortsetter under bildet.

Leder av NFF Ullersmo fengsel Dag Anfindsen, Lady Benedikte Bottolfsen (35) miljøterapeut, og fengselsbetjent Øyvind Eggan (38)

Eirik Dahl Viggen

Defusing

Etter hver uønskede hendelse skal situasjonen defuses sammen med vaktleder og de ansatte som var involvert. Sammen går de gjennom hva som skjedde, og tømmer hodet for inntrykk.

– Det gjør godt, sier Benedikte, – for du slipper å sitte med det i hodet hjemme.

p

Godt miljø, både arbeidsmiljø og innsattmiljø, må bygges over tid mener betjentene. For de innsatte betyr det at de skal fortsette å ha tilgang til styrte fellesaktiviteter. Her har Ullersmo vært forskånet for mange av kuttene rundt om i kriminalomsorgen. Fengselet har for eksempel startet et pappaprogram, for innsatte med mindreårige barn på utsiden. Gjennom gruppesamtaler jobber de med å håndtere savnet og tapsopplevelsen av ikke kunne delta i barnas oppdragelse og oppvekst. Russamtaler er et annet fellestiltak, samt refleksjonsgruppa «Tenk ut».

NFF-erne er enige om at den beste forebygginga av uønskede hendelser er å fylle soningen med meningsfullt innhold.