JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg

2023 er blitt en berg-og-dal-bane for Høyre og Erna Solberg med valgseier og askjeskandale. Valgforsker mener at det ikke er noen selvfølge at Solberg blir den neste statsministeren.

Tore Kristiansen / VG

helge@lomedia.no

Høyre er fortsatt landets største parti, med en oppslutning på 23,9 prosent, ifølge målingen som Opinion har utført for FriFagbevegelse og Dagsavisen i desember.

Det er en tilbakegang på hele fire prosentpoeng, og utenfor feilmarginen.

Året startet med en oppslutning på 33,5 prosent. Høyre hadde en historisk høy måling i mars, med 36,9 prosent. Velgerlojaliteten til Høyre er fortsatt høy, men lavere enn månedene fram til høstens lokalvalg.

Har svekket seg

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning, mener det er liten tvil om at habilitetssaken til Erna Solberg er noe av årsaken til tilbakegangen.

– Habilitetssaken har vært negativ for oppslutningen, men kanskje ikke i så stor grad som man skulle tro. Man kunne egentlig ventet at den hadde mye mer dramatiske konsekvenser for partiet, sier Johannes Bergh til FriFagbevegelse.

Målingene spriker en del for tiden. Men det store bildet er at Høyre har svekket seg.

– Det har vært en del svingninger, ja. Det er veldig jevnt mellom blokkene. Mange tror det er en selvfølge at Erna Solberg blir statsminister etter neste stortingsvalg. Men det er faktisk jevnt, sier Johannes Bergh.

Erna Solberg har selv ikke vært tilgjengelig for kommentar, men Høyres første nestleder, Henrik Asheim, har sendt oss denne kommentaren på mail:

– På denne målingen går vi litt ned, men på NRKs måling i går gikk vi litt opp. Sånn er det. Jeg gleder meg over at det også her er borgerlig flertall, og at et flertall i befolkningen ser ut til å ønske seg ny regjering, skriver Asheim.

Videre kritiserer han regjeringens pengebruk.

– I statsbudsjettet som akkurat er vedtatt bruker Støre-regjeringen, sammen med SV, ukritisk mye penger her og nå framfor å legge til rette for omstilling, verdiskaping og velferd i fremtiden. De risikerer å skape et generasjonsgap i Norge. Høyre vil ta ansvar for fremtiden. Vi vil prioritere å gi folk bedre privatøkonomi, sørge for at Norge har mer å leve av i årene som kommer og vi vil styrke tryggheten og beredskapen vår, skriver Henrik Asheim til FriFagbevegelse.

Kun to målinger over 20 prosent

Hvis det fortsatt skulle bli en rødgrønn regjering etter valget i 2025, mener Bergh det vil være mer på tross av enn på grunn av Arbeiderpartiet.

Statsminister Jonas Gahr Støre får det nemlig fortsatt ikke til å svinge. Det ble også bekreftet av NRKs statsministermåling tirsdag, hvor Erna Solberg nærmest slo knockout på ham.

Arbeiderpartiet avslutter året med en bedre måling enn ved årets start, men har sett 20-tallet kun to ganger i løpet av 2023. Det historiske bunnpunktet kom i mars, med 15,5 prosent. Dagens 19,9 prosent er bedre enn oktober, men dårligere enn både september og november.

Partiet lekker fortsatt til gjerdet, men også til Høyre og SV.

Heller ikke regjeringskollega Senterpartiet får det til å løsne skikkelig. Partiet har også den klart laveste velgerlojaliteten av alle.

7,4 prosent er ikke langt unna halvparten av oppslutningen ved stortingsvalget i 2021, selv om partiet går fram med mer enn to prosentpoeng ved denne målingen.

To klare vinnere

SV og Fremskrittspartiet har den høyeste velgerlojaliteten.

SV tangerer den historiske bestenoteringen fra oktober måned. Med 9,9 prosent er de så nær en tosifret oppslutning som mulig.

SV-leder Kirsti Bergstø tror ikke det skyldes at partiet har holdt seg helt uten skandalene om habilitet.

– Det er først og fremst fordi vår politikk gir resultater. Vi tar kampen mot økte forskjeller og for et sterkere fellesskap, og miljøet. Folk vil stemme på SV ikke bare på grunn av retningen vi tror på, men fordi vi får til helt konkrete resultater, sier Bergstø til FriFagbevegelse.

Denne målingen ble tatt opp helt fram til søndagen, hvor budsjettenigheten mellom SV og de to regjeringspartiene ble klar.

– Vi har hatt mange gode målinger nå. Det viser at flere ønsker å stemme for miljøet og en rettferdig fordeling. Det gir oss en stor styrke inn i arbeidet vi holder på med, sier Bergstø.

Johannes Bergh mener at man er i ferd med å se en klar polarisering i norsk politikk.

Mens unge kvinner går til SV, går unge menn i en stadig større grad til Fremskrittspartiet, som får sin nest beste måling i 2023 med 14,2 prosent.

Partiet er det mest stabile av alle – med en oppslutning på rundt 14 prosent gjennom lang tid.

For Frp-leder Sylvi Listhaug er dette en hyggelig måling.

– Jeg tror mange reagerer på at statsministeren og regjeringen reiser verden rundt og deler ut penger, mens matkøene og fattigdommen øker her hjemme. Frp mener folk må få beholde mer av egne penger gjennom å halvere matmomsen, redusere drivstoffavgiftene og sørge for at ingen skal betale mer enn 50 øre for strømmen, sier hun i en kommentar til FriFagbevegelse.

To til INP

Venstre er også i vinden. Med unntak av årets første måned, har partiet vært over sperregrensa på fire prosent ved samtlige målinger i år. På de to siste målingene har partiet også sett sekstallet.

KrF og MDG sliter fortsatt. Begge ligger under sperregrensa – for KrF sin del er det for femte måned på rad.

Rødt går fram med ett prosentpoeng, mens Industri- og næringspartiet bidrar sterkt til at andre får en oppslutning på 6,6 prosent. Det ville gitt partiet to representanter hvis det hadde været stortingsvalg, i Hordaland og Rogaland.

En tidligere versjon av denne saken inneholdt en graf som viste at Senterpartiet hadde hatt en tilbakegang fra forrige måling på 2,1 prosentpoeng. Det riktige er at Sp har hatt en framgang på 2,1 prosentpoeng. Feilen ble rettet 06.12 klokka 19.43.

Om partimålingen

Opinions partibarometer for desember 2023 er gjennomført mellom 28. november og 4. desember.

Den er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.

72 prosent har avgitt svar om partipreferanse.

Feilmarginen er mellom 3,1 prosent (Høyre) og 1,3 prosent (MDG).

Annonse
Annonse

Om partimålingen

Opinions partibarometer for desember 2023 er gjennomført mellom 28. november og 4. desember.

Den er basert på 1000 telefonintervjuer ved et tilfeldig utvalg.

72 prosent har avgitt svar om partipreferanse.

Feilmarginen er mellom 3,1 prosent (Høyre) og 1,3 prosent (MDG).