Iselin Stalheim Møller, Dagsavisen

1. januar 2018 innførte regjeringen et nytt og strengere regelverk for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP). I dag torsdag publiserer Nav den første, større rapporten som har studert effekten av innstrammingene.

Konklusjonen er klar: antallet som mottar arbeidsavklaringspenger ut over den ordinære perioden på fire år har stupt. Et viktig mål med innstrammingene var å få flere AAP-mottagere i jobb. Det har ikke skjedd. Istedet har regelendringene ført til en kraftig økning i uføretrygdede og sosialhjelpsmottagere.

– Som ventet finner vi en stor reduksjon i antallet som mottar AAP ut over ordinær mottaksperiode. Blant dem som har slutta, er det mange som har gått over til uføretrygd og sosialhjelp, mens vi ikke finner noen økning i overgangen til arbeid, sier Ivar Lima i Analyseseksjonen i Nav som har skrevet rapporten sammen med kollega Eirik Grønlien.

• Les også: 66.000 kroner mindre til AAP-mottakere under 25 år

Raskere avklaring

Arbeidsavklaringspenger er en ordning for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, mange har allerede mottatt sykepenger i ett år uten å bli arbeidsføre.

Formålet er å sikre folks inntekt mens de er i medisinsk behandling eller utredning. Før regelendringene kunne AAP mottas i opptil fire år med mulighet for forlengelse, og det var ingen tidsbegrensing på hvor lenge man kunne få forlengelse.

1. januar 2018 ble det innført omfattende innstramminger. Vilkårene for å få forlengelse ble kraftig skjerpet, og med de nye reglene kan man kun få forlengelse i to år.

Resultatet er at antallet personer som mottar AAP i fem år eller mer er blitt mer enn halvert fra 7.600 til 3.500 personer.

Mange av disse har istedet fått uføretrygd. Det betyr at innstrammingene har bidratt til å nå målet om å få en raskere avklaring av arbeidsevne, konkluderer Nav.

For mange av dem som har fått innvilget uføretrygd kan det oppleves som en trygghet, sier Ivar Lima.

– Å gå over fra AAP til uføretrygd kan oppleves som positivt for den enkelte fordi det innebærer en varig inntekt. Men det er vanskelig å si om det er en positiv effekt for samfunnet å få flere raskere over på uføretrygd. Det kan tenkes at flere av disse kunne ha kommet i jobb om de kunne fortsatt på AAP, sier Lima.

• Les også: Christer (54) mistet AAP-en: – Jeg har ikke en krone

Må søke sosialhjelp

Samtidig er antallet personer som faller utenfor begge disse ordningene økt.

Over halvparten av dem som har mistet AAP etter regelendringene, har ikke fått innvilget uføretrygd. Mange av dem har blitt nødt til å søke sosialhjelp istedet.

Reglene for å få innvilget sosialhjelp er strenge – alle andre muligheter for å forsørge deg selv skal være prøvd ut først. Det betyr at du kan bli nødt til å selge bilen eller huset før du får sosialhjelp.

Dagsavisen har i en rekke artikler det siste halvannet året fortalt om tidligere AAP-mottagere som har blitt stående på bar bakke etter at AAP-endringene trådte i kraft.

Det er grunn til å tro at flere har fått det vanskeligere økonomisk, bekrefter Ivar Lima i Nav.

– Regelverket for sosialhjelp ser på husholdningenes samlede inntekt. Hvis du for eksempel har en ektefelle som er i arbeid, risikerer du å ikke kvalifisere for sosialhjelp, sier han.

Det er en økning på om lag 800 personer hvert år som står uten inntekt fra verken jobb eller en statlig ytelse, sammenlignet med før AAP-regelendringene.

Nav-rapporten viser også at det er flere som går fra AAP til sosialhjelp blant dem under 30 år og blant dem som har psykiske lidelser.

• Les også: Jostein og Marita er i en håpløs situasjon etter AAP-endringer. De er sinte og frustrerte

Fått redusert inntekt

Siden AAP-endringene trådte i kraft har også antallet som er i jobb uten å motta AAP økt, men utviklingen kan ikke forklares med endringene, ifølge Nav.

Istedet har innstrammingene ført til at de som delvis var i jobb samtidig med at de mottok AAP nå har mistet ytelsen. Dermed har de også fått redusert sin totale inntekt.

– Ganske mange av dem som har slutta med AAP har en tilknytning til arbeidslivet, men det hadde de også før endringene. Innstrammingene har gjort det vanskeligere å være delvis i jobb og samtidig motta AAP ut over den ordinære perioden på fire år, sier Ivar Lima.

AAP utgjør 66 prosent av tidligere inntekt, med en minsteytelse på 2 G og en maksimal ytelse på 3,96 G. I 2018 utgjorde 2 G omtrent 190.000 kr. De som forsøger barn har i tillegg krav på et barnetillegg.

Innstrammingene i AAP-regelverket i 2018 medførte også et kutt i den ordinære stønadsperioden fra fire til tre år, effekten av dette kan først studeres fra 2021.

• Les også: Mistet AAP før operasjon: Nå må Torgeir og Torunn selge huset