Offentlige anskaffelser
Foreslår å svekke kontrollen med kriminelle i byggebransjen
Flertallet i et offentlig utvalg foreslår å heve plikten til å kontrollere offentlige kontrakter fra 300.000 til tre millioner kroner. LO har protestert.
Useriøse aktører fikk oppdrag fra det offentlige på 243 milliarder kroner i perioden 2015–2020. (Arkivbilde)
Erlend Angelo
torgny@lomedia.no
Fredag mottok næringsminister Jan Christian Vestre den første av to utredninger fra utvalget som skal vurdere en ny anskaffelseslov.
Utvalget har blant annet fått i oppgave å komme med forslag til hvordan regelverket for offentlige innkjøp kan forenkles.
Men når det kommer til synet på arbeidslivskriminalitet, er utvalget delt.
Utvalget foreslår at det innføres en nedre grense på tre millioner kroner. Ved offentlige anskaffelser over dette beløpet har oppdragsgiver plikt til å føre risikobasert kontroll med at leverandører og underleverandører overholder kontraktsvilkårene.
Tre millioner kroner
En grense på tre millioner kroner mener LOs representant i utvalget, Marianne Breiland, er satt altfor høyt.
I sin mindretallsmerknad skriver hun at dette vil bety en betydelig svekkelse av dagens kontrollplikt innen bygg- og anlegg.
Breiland foreslår en grense på 300 000 kroner.
Hun viser til rapporten «Leverandører til det offentlige – Egenskaper ved leverandører som har begått lovbrudd» fra Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter (NTAES) fra 2022.
Denne rapporten konkluderer med at useriøse aktører i perioden 2015–2020 fikk oppdrag for hele 243 milliarder kroner.
Selv om disse aktørene bare utgjorde fem prosent av leverandørene, fikk de til sammen 23 prosent av inntektene.
Mørketall
I rapporten vises det også til at det er store mørketall fordi de kriminelle aktørene sikter seg inn på anskaffelser under dagens terskelverdi.
Breiland frykter at en grense på tre millioner kroner vil føre til økt risiko for at de useriøse aktørene vil utnytte dette.
Flertallet i utvalget mener at en lav grense vil føre til en betydelig administrativ byrde for oppdragsgiver.
De understreker også at selv om det ikke kommer inn en kontrollplikt i loven, så er ikke oppdragsgiver avskåret fra å føre kontroll med lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter under disse verdiene.
740 milliarder kroner
Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året.
Utvalget foreslår en ny struktur for regelverket, tydeliggjøring av reglene for samfunnshensyn – som klima og miljø – og forenkling av reglene for både små og store anskaffelser.
Utvalget har også synliggjort forholdet til EØS-retten.
Slutt på sosial dumping
Utvalget er ledet av Halvard Haukeland Fredriksen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
– Offentlige og private aktører trenger et regelverk som er enklere å forstå og mer tilgjengelig, sa Fredriksen da han la fram rapporten.
Han sa også at et nytt regelverk støtter viktige mål om å få en slutt på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, bidra til gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, bærekraft og verdiskaping i hele landet.
Dette vil bidra til like konkurransevilkår for de seriøse aktørene.
Utvalget foreslår også at innslagspunktet for offentlige anskaffelser skal heves fra 100.000 kroner til 300.000 kroner. Utvalget mener at anskaffelser under denne verdien allerede reguleres tilstrekkelig av generelle forvaltningsrettslige regler.
