NTB

Det viser en ny rapport bestilt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Center.

I tillegg har tilliten falt mest i gruppene som fra før hadde lav tillit til de politiske institusjonene, for eksempel de med lavere utdanning.

«Resultatet er at vi ser en tendens i retning av økende forskjeller i politisk tillit,» heter det i rapporten.

– Tillit kommer ikke av seg selv. Det er et arbeid som krever kontinuerlig innsats, og kanskje spesielt i den situasjonen vi er i nå, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Mest tillit til lokalpolitikere

Rikspolitikere har lavere tillit i befolkningen enn lokalpolitikere. På en skala fra 1 til 10 viste Lokalvalgsundersøkelsen i 2011 at befolkningen i gjennomsnitt hadde en tillitsskår på 6,29 til kommunestyret, mens undersøkelsen i 2019 viste at de hadde en tillitsskår på 5,82. Befolkningen i små kommuner hadde mer tillit til kommunestyret enn i større kommuner.

For Stortinget var de tilsvarende tallene 6,33 i 2011 og 5,55 i 2019. Her hadde befolkningen i større kommuner mer tillit enn i mindre kommuner. I kommuner med en befolkning på under 2.500 personer var tilliten til Stortinget nede i 4,85, mot 6,19 i 2011. Tilliten til rikspolitikere generelt har også sunket mer enn tilliten til lokalpolitikere.

Statsråden er urolig

− Utviklingen uroer meg. Vi må nå se på hvordan vi best kan motvirke dette. Rapporten er nyttig fordi den ikke bare dokumenterer en utvikling, den gir også en pekepinn på hvor vi bør sette inn tiltak. Jeg vil lese grundig gjennom rapporten og vurdere mulige tiltak, sier Astrup.

Rapporten peker på at velgere er opptatt av at de politiske prosessene fungerer, og ikke bare at avgjørelsene skjer etter deres egne interesser. Det synes Astrup er bra.

– At folk er kritiske til måten de demokratiske institusjonene våre fungerer på, er et sunnhetstegn, sier kommunalministeren.

De spurte i Lokalvalgsundersøkelsen 2019 har likevel stor tillit til det politiske systemet i sin kommune. 64 prosent var helt eller nokså enige i at de folkevalgte i deres kommune ikke misbruker makten sin til personlig fordel, og 65 prosent i at politikerne i deres kommune ivaretar hele kommunens interesser. 46 prosent var helt eller nokså enige i den negativt formulerte påstanden «De som sitter i kommunestyret og bestemmer, tar sjelden hensyn til det vanlige folk mener.»