Frykter tap av kontroll på Svalbard

Børre Haugli og Einar Lohne Bjøru

borre.haugli@dagsavisen.no
einar.lohne.bjoru@dagsavisen.no

– Jeg håper fornuften råder, og at kulldriften fortsetter, sier Albrigtsen.

I en gammel pickup kjører han gjennom gruvesjaktene, som har vært hans arbeidsplass siden 80-tallet.

Denne dagen kjører han ut for å avslutte arbeidsdagen. Men om noen år er det for aller siste gang.

Å legge ned gruvedriften er ikke en avgjørelse Albrigtsen er enig i.

– For å opprettholde stabil norsk bosetning er det nok lurt å fortsette, sier han.

For dyrt

Longyearbyen er vertskap for landets eneste kullkraftverk, som varmer opp hus og hjem i den arktiske byen.

Enn så lenge.

Lokalstyret i byen vedtok høsten 2021 at det ville være for dyrt å oppgradere kullkraftverket med nødvendige tiltak, samtidig som byen skulle omstille seg til å driftes på grønn energi. Dermed ble det bestemt at kraftverket skulle legges ned.

Sommeren 2025 skal det ikke lenger være noe norsk kulldrift på Svalbard.

Svein Jonny Albrigtsen sier han håper Svalbard vil fortsette med gruvedrift også etter 2025.

Einar Lohne Bjøru

– Andre land kan overta

Dagsavisen kunne tidligere i mai vise til at det foregår økt russisk aktivitet på Svalbard, og at sysselmester Lars Fause har oppbemannet tilstedeværelsen i den russiske bosetningen Barentsburg, med politi og kontordag fra én gang hver måned til hver 14. dag. I tillegg har russerne nylig hatt en parade i Barentsburg, i forbindelse med den russiske seiersdagen.

Albrigtsen mener det er viktig å ikke være naiv.

Han frykter stans i gruvedrift kan føre til at andre medlemsland av Svalbardtraktaten overtar der det er mulig å drive med gruvedrift.

Svalbardtraktaten er dokumentet 44 land har signert, som forteller om plikter og rettigheter medlemsland har på øygruppa. Norge har plikt til å utføre arbeid i gruvene for å beholde rettighetene til området. Det skal de ikke etter 2025.

– Satt på spissen så kan andre komme og ta eiendommen midt inn i Longyearbyen. Der er kull igjen i fjellene der også.

– For eksempel Russland?

– For eksempel. Hvis gruvedrifta legges ned, kan de komme å ta en mineralprøve i fjellsiden og si «her vil vi starte opp». Da båndlegger de blant annet flyplassen og andre greier. Og de kan dette med traktaten.

– Det er ikke noe som hindrer andre land i å ta det ut?

– Nei, ikke når Store Norske legger ned. Det er kullforekomst rett overfor flyplassen i gruve 3 som er drivverdig. Jeg sier ikke at det skal skje, men det tryggeste og sikreste er å opprettholde gruvedriften som Store Norske har, sier han.

– Kamp om ressursene

– Er det en ting som er sikkert, så er det at det blir kamp om ressursene i fremtiden, sier Albrigtsen, og viser til at Tyrkias president Recep Erdoğan nylig signerte Svalbard-traktaten.

Samtidig meddeler avisen High North News at Russland har varslet at de ønsker å starte opp en forskningsstasjon på Svalbard, i samarbeid med Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Det gjør at Albrigtsen mener «ting er på gang», og nevner også Kinas planer med Nordøstpassasjen.

– Har man ikke kontroll på land, så har man ikke kontroll til havs heller, med de fiskeriressursene som er der. Så det kan bli mye rart her hvis staten ikke passer på, sier han.

Ekspert: – Kan ikke nekte Kina eller Russland

Per Arne Totland, forfatter av boken «Kaldfront – konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år», har gjennom flere år fulgt med på Svalbardpolitikken.

Han gir Albrigtsen rett i at stans i gruvedriften åpner en dør for utenlandske aktører.

– Dette er noe vi vet at utenlandske aktører følger nøye med på, sier Totland.

Han sier Norge i Svalbardtraktaten ble pålagt å utarbeide et regelverk for bergverksdrift på Svalbard, og at denne bergverksordningen er et dokument som Norge ikke kan endre på egen hånd.

– Bergverksordningen gjør det mulig å etablere mineralutvinning på annen manns grunn. Det som blir vanskelig for Norge når gruvedriften opphører, er at staten som grunneier ikke kan nekte for eksempel russiske eller kinesiske selskaper å erverve gruverettigheter. Staten kan gripe inn som regulerende myndighet, men ikke som grunneier.

– Hvordan vil staten da, som regulerende myndighet, oppføre seg? De har sett dette komme, og derfor har staten hastverk med å verne store områder i nærheten av Longyearbyen for å gjøre gruvedrift umulig, sier han.

Andre land kan utfordre

Selv om Svalbard-kjenneren ser at Russland nå bygger opp Barentsburg, mener han ikke suvereniteten over Svalbard er i fare, men at Norge har gjort det unødig vanskelig for seg selv ved å fjerne gruvedriften.

Eventuelle søknader om gruvedrift fra andre land sier Totland nok vil bli avslått av norske myndigheter. Det igjen vil kunne gi andre land mulighet til å teste ut handlingsrommet i traktaten og bergverksordningen.

Totland mente allerede i 2017 at det var galt å legge ned, da han så på kulldriften som en viktig pilar for å ivareta norsk tilstedeværelse og stabilitet.

– Men man valgte å avvikle, og det man ser nå er at man har fjernet den ene veggen i en robust svalbardpolitikk, og derfor leter intenst etter andre muligheter til å få opp en vegg igjen, for å gjøre det norske svalbardregimet så robust som mulig.

Regjeringen: – Ikke problematisk

Dagsavisen har rettet spørsmål om saken til justisdepartementet, men ble henvist til nærings- og fiskeridepartementet.

– Borgere og selskap fra land som er part i Svalbardtraktaten, har lik rett til å drive gruvevirksomhet på Svalbard, svarer departementet.

Det innebærer likevel ikke en garanti for at det gis tillatelse til mineralutvinning på Svalbard, og understreker at all virksomhet må skje innenfor “den svært strenge miljølovgivningen på Svalbard”.

– Det anses ikke problematisk eller potensielt utfordrende om en aktør skulle ta nytt utmål. En situasjon der noen ønsker å ta nytt utmål vil bli håndtert innenfor regelverket i bergverksordningen, svarer de.

Departementet er imidlertid klar på at Norges suverenitet over Svalbard ikke avhenger av norsk gruvedrift.

– Våre behov for forvaltning, styring og kontroll med ressurser og aktivitet på øygruppen ivaretas gjennom lover og forskrifter, og som grunneier. Eierskap til grunn er et av flere verktøy for å sikre en god forvaltning av områder, i kombinasjon med regelverk og god forvaltningspraksis, konstaterer de.

Dagsavisen har også spurt om regjeringen ser det som en trussel at Russland og Kina kan overta gruvedrift på Svalbard, etter at Store Norske har lagt ned. I tillegg har vi spurt om det utføres større verneprosesser på øya, som hevdet av Totland, for å gjøre det vanskeligere for andre land å drive gruvedrift der. Disse spørsmålene ble ikke besvart i svaret fra departementet.