Gutten (11) nektet å være med å danse i skolegården. Det endte med at han truet to lærere med kniv

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

En fredag i september 2019 i en kommune på Vestlandet: Alle elevene skal samles ute i skolegården for å danse BliMe-dansen. Den skal filmes og legges ut på NRKs nettsider. Gutten (11) vil ikke være med og prøver å si fra. Han føler seg presset. Hvorfor skal de absolutt ha ham til å danse?

Det er da han løper. Inn i skolebygningen og opp på skolekjøkkenet. To lærere kommer etter. Gutten føler seg truet og finner en kniv. Til den andre gutten som er med ham, sier han: «Ta en kniv du og».

Da rektor kommer til skolekjøkkenet, har gutten kastet kniven ut vinduet, men han slår og sparker, velter pulter og tømmer ut såpe. Politiet varsles og kommer til skolen samtidig med far.

Mandagen melder rektor bekymring til barnevernet. Hun gjør rede for episoden i et brev Fontene har lest. Hun skriver at to eller tre gutter planla «sabotasje» av filmingen og at de ansatte fikk nyss om at guttene ville iscenesette en kvelning i elevflokken. «Da personalet ville hindre dem, lot de seg ikke stoppe». Hun informerer om at gutten hun melder bekymring for tidligere har knust ruter på skolen og at de har hatt tiltak rundt ham, som skjerming og alternativ læringsarena.

• Les også: Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe Peder (10). Nå må han holdes hjemme

Skolen brøt opplæringsloven

I mai i fjor, fire måneder før knivepisoden, konkluderte Fylkesmannen i Vestland at skolen ikke hadde oppfylt aktivitetsplikten etter opplæringsloven kapittel 9A (se faktaramme).

Foreldrene hadde etter flere måneder med frustrasjon og samarbeidsproblemer med skolen, klaget på at sønnen ikke hadde et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen ga dem medhold på ett punkt: Plikten til å sette inn tiltak var ikke oppfylt. Skolen ble pålagt å lage en ny aktivitetsplan. Fylkesmannen understreket at 11-åringen skal høres i valg av tiltak og at «de må være egnet til å trygge hans relasjoner til de voksne på skolen og til å styrke tilhørigheten i klassen».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Familien ønsker å sette lys på hvordan barn med særskilte utfordringer har det i norsk skole.

Helge Skodvin

– Det ble litt bedre etter vedtaket, men så skled det ut igjen, sier mor.

Foreldrene beskriver en skole som er «bakpå». De ønsker en mediesak for å sette lys på hvordan barn med særskilte utfordringer har det i norsk skole. De har bestemt seg for å flytte gutten til en ny skole, men vil dele sine erfaringer om hva som svikter. Far understreker at han samtidig ønsker å si noe om hva som har fungert, slik at ikke alle dras «under samme kam».

Lovbrudd i skolemiljøsaker

Denne skolemiljøsaken er ikke unik. Fylkesmennene fant lovbrudd i gjennomsnittlig 46 prosent av klagesakene i andre halvdel av 2019. Det viser tall Fontene har hentet inn fra Utdanningsdirektoratet. I Vestland fylke var det lovbrudd i 66 prosent av sakene som ble behandlet.

– Det er mye, sier mobbeombud i Vestland, Aina Drage.

Hun mener det er kjempeviktig at skolen nå erkjenner hvilken kompetanse den trenger og ansetter yrkesgrupper med sosialfaglig bakgrunn.

– Det mangler ofte sosialfaglig kompetanse i flere ledd, kommunalt, i skoleledelsen og i klasseledelse, sier hun.

Hun kjenner ikke denne saken, men har kjennskap til lignende historier.

– Når skolen mangler en bred tverrfaglig kompetanse, kan det føre til at ansatte forklarer elevens atferd ut fra diagnose, uten å ta hensyn til sosial dynamikk. Man kan bli blind for andre forklaringer ved atferden. Dette får følger for verktøy man bruker og tiltak en velger. Om hammer er det eneste verktøyet en har, ligner alle problemer på spiker, sier hun.

Les intervjuet med henne her.

Engster seg for ungdomstiden

Det er mormoren til gutten som først tar kontakt med Fontene. Hun er så fortvilet på guttens vegne og har lest Fontenes saker om «Peder» i Rana kommune i Nordland. Foreldrene i den saken klaget til Fylkesmannen flere ganger, hvor det i mars i år endte med at kommunen fikk tvangsmulkt for ikke å sørge for et trygt skolemiljø. Mormoren syntes det hun leste var så gjenkjennelig. Det handler om barn med utfordringer hvor negativ atferd eskalerer fordi de ikke får støtten de trenger for å fungere i et skolemiljø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fylkesmannen i Vestland fant lovbrudd i 66 prosent av klagesakene som ble behandlet. Lovbrudd skjedde også i denne guttens sak.

Helge Skodvin

– Jeg gråt da jeg leste sakene om «Peder». Det er så likt! Vi spør oss hva som utløser episodene på skolen. De ser ikke gutten vi ser hjemme. Han er blitt hakkekylling, bølle og uromoment. Er det noen som ser at han er mer enn en pøbel? Vi er frustrert over den manglende kompetansen og måten ufaglærte assistenter håndterer ham på. Jeg bekymrer meg for hvordan det skal gå og er redd han skal havne i rus og kriminelle miljøer, sier mormoren.

Dårlig språkutvikling

Foreldrene har gitt Fontene tilgang på dokumenter i saken. Vi har lest vedtak fra Fylkesmannen i Vestland og dokumentasjonen skolen måtte sende inn i forbindelse med klagesaken. Vi har sett ukeplaner, eposter mellom skole og hjem og anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten om hva slags opplæringstilbud de anbefaler for gutten.

I fjor ble han utredet ved Klinikk for psykisk helsevern for barn og unge i Bergen. Spesialisthelsetjenesten påviste språkferdigheter som lå to år under det som er forventet for alderen, og understreket at opplæringspersonalet må ha metodisk kompetanse. «Utfordringen i møte med gutten er å forstå atferden som hjelpeløshet snarere enn ond vilje», står det i rapporten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Ufaglærte assistenter vet ikke nok om hvorfor han blir sint, hva han strever med og hvordan det skal møtes, sier far.

Helge Skodvin

– Gutten vår har helsemessige utfordringer og har ikke fått oppfølging med lese- og skrivevansker som han har krav på. Ufaglærte assistenter vet ikke nok om hvorfor han blir sint, hva han strever med og hvordan det skal møtes, sier far.

Når sinne og aggresjon bygger seg opp, har gutten en hemmelig plass på skolens område hvor han kan gå for å roe seg. Når han har prøvd å løpe til denne plassen, er han blitt holdt igjen, forteller mor.

I rapporten fra spesialisthelsetjenesten beskrives det hvordan følelsene og lav selvtillit som følger med språk- og lesevansker kan være mer belastende enn vanskene selv: «Det vil gi gutten begrensninger i effektiv kommunikasjon, sosial deltakelse og skolefaglige ferdigheter», skriver de.

Skoledagen alene på et grupperom

I fjor, da gutten gikk i 5. klasse, spiste han ofte lunsjen sin alene på et grupperom. Her gjorde han skolearbeidet også, isolert fra resten av klassen. I en epost til skolen spør foreldrene: «Er planen deres at gutten ikkje skal vere til stede i klasserommet når han er på skulen?» De etterlyser også informasjon, blant annet om personalendringer, så sønnen er forberedt på hvem han møter de ulike dagene. Hjemme har gutten fortalt at alle de voksne er så sinte og at det er mye støy. Og på skolen går det gang på gang galt. Gutten knuser ruter og er i basketak med en ansatt, som brekker et ribben. Foreldrene snakker med ham om episodene. De mener noen av assistentene trigger ham. De samme voksne ringer foreldrene og sier: «Nå har gutten deres klikka igjen».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Familien advarte om hva det ville si for ham å bli ekskludert fra fellesskapet i klassen og bli tatt ut på heltid. Det var heller ikke noe han ønsket, sier de.

Helge Skodvin

– Gutten vår trenger trygge stabile voksne, som er tydelige, på en varm og omsorgsfull måte. Dette har vi dessverre ikke alltid hatt, sier mor.

Far mener skoleledelsen ikke sørget for nødvendige ressurser i det daglige.

– Det gutten strever med er ikke blitt tatt på alvor tidlig nok. Innstillingen har vært «dette klarer vi».

Andre barn har vært redde

Foreldrene mener det skjedde en negativ endring i løpet av femte skoleår. De meldte bekymring til skolen flere ganger før de så seg nødt til å klage til Fylkesmannen. Skolen fikk også inn bekymringsmeldinger fra andre foreldre. De sa at de ville ta barna sine ut av skolen dersom den aktuelle gutten skulle være der.

– Etter dette opplevde vi at fokuset var å få sønnen vår plassert andre steder for å få ro ved skolen, sier foreldrene.

De advarte om hva det ville si for ham å bli ekskludert fra fellesskapet i klassen og bli tatt ut på heltid. Det var heller ikke noe han ønsket, sier de.

– Gutten skjønte at de ikke ville ha ham der, og det gjorde vondt, sier mor.

– Hva mener du er løsningen dersom han er til fare for andre elever?

– De må se ham, høre på hva vi foreldre mener og sette inn personer rundt ham som har kunnskap, sier hun.

Kan ikke uttale seg

Etter knivepisoden høsten 2019, har gutten knapt hatt vanlig skole. Han har vært sammen med assistenter på en basecamp på et kjøpesenter i kommunen. Der har han spilt ludo og stekt vafler.

Sist han var sammen med mormoren, foreslo hun at de skulle steke vafler. Da utbrøt han: «Å nei, jeg spyr av vafler. Jeg gjør jo ikke annet».

– Faglig er han ramla ut og ingen bryr seg. Det er så fortvilende at jeg ikke har ord. Vi ser hvor vondt han har det. Nå klamrer vi oss til at han skal bytte skole, sier mormoren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gutten har ikke vært trygg på de voksne han har rundt seg, spesialundervisningen har ikke vært god nok og han mangler tilhørighet i klassen.

Helge Skodvin

Far og mor bor ikke sammen, og nå bor gutten fast hos mor. Da Norge koronastengte, måtte hun etterlyse timeplan og oppgaver til ham. Fontene har bedt rektor om intervju, men rektor ønsker ikke uttale seg og begrunner det med «sårbarhet i lokalmiljøet og barnets beste i saken». Fontene kjenner til at kommuneadvokaten har anbefalt skolen ikke å gi kommentarer. Av samme grunn avstår barnevernet fra å gi kommentarer: «Da kommuneadvokat har anbefalt skole å ikke gi kommentar i saken, velger barnevernstjenesten å stille seg bak anbefalingen. Vi beklager at vi ikke kan være med å belyse saken ytterligere».

Fontene har også hatt kontakt med et ressurssenter med miljøterapeuter som har en rolle i saken. Lederen vil ikke uttale seg, selv om foreldrene har løst ham fra taushetsplikten. Han begrunner det med hensyn til barnet.

Kommunikasjon og dyktige folk

Far framhever ressurssenteret i kommunen, som et godt tiltak. Men de ble først koblet på etter knivepisoden. Blant annet begynte senteret å veilede skolen, og det ble satt inn en sosionom til å være tett på gutten. Far mener forskjellen var stor fra tidligere ufaglærte assistenter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Nå under koronaen har vi gjort skolearbeid hjemme og han er kjempeflink til å jobbe, sier mor.

Helge Skodvin

– Det var framgang. Gutten smilte da han kom hjem og han hadde gode dager. Flere ganger sa 11-åringen: «De forstår meg», forteller far.

Han mener kommunikasjonen også ble bedre da kontakten kunne gå direkte gjennom miljøterapeuten og ikke via skoleledelsen. Det ble færre misforståelser og mindre rot, mener far.

Mor, som har gutten fast boende nå, sier hun merker liten forskjell:

– Skolen sier at assistenter får veiledning, men jeg merker ingen forskjell.

En miljøterapeut har lagt opp dagene dette semesteret, men de som er med ham er ufaglært. De provoserer og gir seg ikke med ting. Han er ikke klar for fag, sier de og så fortsetter de med ludo. Nå under koronaen har vi gjort skolearbeid hjemme og han er kjempeflink til å jobbe, sier mor.

Hjemmesituasjonen

– Er det ting i hjemmesituasjonen hans som gjør at han har det vanskelig?

– Barnevernet har undersøkt oss. Men vi opplever å samarbeide godt. Vi må finne løsninger som er best for gutten, sier mor.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mor opplever at relasjonen til skolen er ødelagt og ikke kan repareres.

Helge Skodvin

Far mener det er selvsagt at gutten trenger støtte hjemme også, til å lære sosiale ferdigheter og regulere følelser, som følge av det han sliter med.

– Hva kunne dere foreldre gjort annerledes?

– Alt henger jo sammen. Det er ting i guttens liv som er vanskelig. Desto viktigere er det at kontakten og dialogen med skolen er god, sier far.

Mor opplever at relasjonen til skolen er ødelagt og ikke kan repareres.

– Rektor mener vi er et galehjem og at vi ikke gir riktig omsorg. Heldigvis har vi en god dialog med barnevernet. De ser dette på en nyansert måte og lytter til guttens opplevelser, sier hun.