Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Stein-Håkon Eilertsen (59) har bakgrunn som besetning på Orion-flyene som overvåket landet fra basen på Andøya. Han har vært tillitsvalgt på flystasjonen og sentral i Norges offisers- og spesialistforbund helt siden 2003.

Han har rett og slett erklært krig mot nedleggelsen av Andøya, og aldri gitt opp.

Med slagordet «Vi gjer oss ikkje» har han kjempet helt siden daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen foreslo nedleggelsen for ni år siden, og Stortinget senere vedtok det.

På direkte TV la han til og med inn et banneord i slagordet.

– Det har vært mye fortvilelse i denne prosessen. Men jeg har hele tiden hatt troen på at vi skulle lykkes, sier Stein-Håkon Eilertsen til FriFagbevegelse.

Nå kan han strekke hendene i været og ta fram jubelen.

Startet det hele

Det var forsvarssjefens fagmilitære råd som i 2015 ga det opprinnelige dødsstøtet for Andøya flystasjon.

Daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hansens råd gikk på at han ikke hadde penger til å ha store overvåkingsfly, og han foreslo derfor at man anskaffet mindre fly samt vurderte droner lokalisert på Evenes, og at Andøya ble lagt ned.

Både Solberg-regjeringen og Stortinget ønsket å videreføre store overvåkingsfly, men det gjorde altså ikke Forsvarssjefen.

Men det måtte uansett gjøres noe med Orion-flyene. Det ble bestemt å kjøpe en ny flytype.

I tillegg ble rådene til forsvarssjefen om å legge ned Andøya og flytte basen til Evenes fulgt – uten noen militærfaglig vurdering fra Forsvarssjefen og stor offentlig debatt.

Andøya ble ikke engang utredet eller vurdert som et alternativ fra regjeringen Solberg sin side. Forsvarssjefens råd ble bare fulgt opp.

– Hvorfor det skjedde … Vi klarte nesten å snu det en rekke ganger, men det skal visstnok ha foregått noe i korridorene på Stortinget som innbefattet noen opplysninger som ble holdt hemmelige. Vi følte oss litt lurt, sier Eilertsen.

Stein-Håkon Eilertsen er glad for at Andøya fortsatt er en del av landets forsvarsplan.

Helge Rønning Birkelund

– Det er lett å si i etterkant at man burde tatt oss med på diskusjonen. Vi måtte på mange måter kjempe to kamper på samme tid. Både om flyene og om basen, fortsetter han.

Etter å ha stått på barrikaden i ni samfulle år, er han imidlertid kjempeglad for snuoperasjonen. Den ble manifestert gjennom Støre-regjeringens langtidsplan for Forsvaret, som ble presentert på kystvaktskipet KV Bjørnøya på Revierkaia i Oslo fredag formiddag.

På Andenes, rundt 1500 kilometer lenger nord, ble dette selvsagt tatt imot med enorm glede.

Antydet før påske

Før påske varslet forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at det fortsatt skulle være vakthold og sikkerhetstiltak ved flystasjonen på Andenes. Og at man skulle beholde velferd og idrett.

Så ble nyheten sluppet onsdag, da tre statsråder (Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Cecilie Myrseth) og Aps Bjørnar Skjæran reiste til Andenes for å presentere nyheten:

• Regjeringen omgjør vedtaket om nedleggelse av Andøya flystasjon.

• Det skal fortsatt bli daglig militær tilstedeværelse der, og flystasjonen skal utvikles til en base for langtrekkende droner, som også blir sentrale i understøttelsen og utviklingen av Forsvarets romvirksomhet.

• Det er for øvrig ikke snakk om vanlige droner – men droner på størrelse med fly.

• I tillegg vil Andøya bli en viktig flybase for alliert mottak.

Aktuelt: Forbundsleder i NOF: – Hadde vi blitt angrepet i dag, hadde vi tapt krigen

Sikkerhetspolitikk

Det er lett å anta at det faktum at Norge nå skal oppnå NATOs 2-prosentmål (og krav), kan være et vesentlig bidrag til å redde Andøya.

I langtidsplanen rustes forsvarsbudsjettet opp slik at det vil ligge over dette. Målet skal nås allerede i år.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil imidlertid ikke være med på at det er dette som redder Andøya.

– Vi har ment hele tiden at Andøya er et viktig sted for Norge og Forsvaret. Erna Solberg foreslo å legge ned Andøya, nå foreslår Ap og Senterpartiet å gjenopprette Andøya, sier Trygve Slagsvold Vedum til FriFagbevegelse.

– Her skal vi bygge et nytt miljø knyttet til langtrekkende droner, og flyplassen er godt egnet for mottak av allierte. Dette betyr en satsing på Andøya, som vil skape arbeidsplasser for lokalsamfunnet, legger han til.

Landets finansminister og Sp-leder mener det regjeringen nå gjør, er viktig for å beskytte Norge og sikre vår nasjonale kontroll samtidig som det skaper aktivitet i nord.

– Og arbeidsplasser i det vakre Andøya-samfunnet, poengterer han.

Langtrekkende droner

Partikollega og forsvarsminister Bjørn Arild Gram legger til at langtrekkende droner blir en helt ny kapasitet i Forsvaret, og vil øke vår evne til kontinuerlig overvåking i våre nærområder.

– Andøya vil være en helt sentral base for denne utviklingen i Forsvaret framover, sier han i en pressemelding.

Selv mener Stein-Håkon Eilertsen det mer er den sikkerhetspolitiske situasjonen som ligger bak snuoperasjonen.

– Indirekte er kanskje Andøya reddet av toprosentmålet. Men det er helst den nye sikkerhetspolitiske situasjonen med Russlands angrepskrig mot Ukraina som ligger bak. Ting er ikke lenger som de har vært, sier han.

– Og Andøya vil uansett være en del av toprosentmålet, legger han til.

Strategisk viktig

Eilertsen er klar på at Andøya flystasjon er strategisk viktig for Norge og Nato, og at framtida er lys.

Men han vil ikke legge ned kampen for flystasjonen av den grunn.

– Vi kan ikke sette oss ned og hvile på laurbærene nå. Det er mange som vil ha en bit av kaka i dette systemet. Vi skal fortsatt kjempe for at mest mulig skal bli på Andøya. Vi vil ikke være fornøyd med å sitte igjen med smuler, sier han.

Samtidig er han nøye med å fremheve at det er mange som har stått i bresjen for denne seieren.

– Jeg vil berømme det tette og gode samarbeidet med LO. Toppledelsen i LO, inkludert Are Tomasgard, har forstått situasjonen vår og jobbet veldig godt med saken. Det har også fylkespartiet i Arbeiderpartiet. De to siste lederne i NOF, Egil Andre Aas og Torbjørn Bongo, har også vært gode bidragsytere og støttet oss hele veien. Spesielt NOF, som har de gitt meg frie tøyler til å være aktiv ute i det offentlige rommet, sier Stein-Håkon Eilertsen.

– Vil bety mye

Kjell-Are Johansen (Ap) er ordfører i Andøy kommune. For ham er nyheten av enorm betydning.

Blir nedleggelsen likevel ikke gjennomført, betyr det 50 nye arbeidsplasser bare til å drifte basen inneværende år. Pluss 40 soldater til vakthold.

Cyberforsvaret skal styrkes og det skal etableres en organisasjon som skal jobbe med trening.

Samlet vil det ifølge ordføreren være snakk om godt over 130 stillinger.

– Dette kommer i stedet for en base som egentlig skulle vært lagt ned, sier han entusiastisk til FriFagbevegelse.

Til sammenligning «kostet» flyttingen av kapasitet fra Andøya til Evenes 250–300 stillinger. Det har ført til en stor fraflytting fra Andøya.

Fram til i dag har kommunen hatt en nedgang i befolkningen med over 400 mennesker, samtidig som det også har kommet 150 flyktninger.

– Så tallet er reelt større. Det har uten tvil vært en tøff periode, ja. Likevel har lokalsamfunnet og næringslivet snudd blikket framover, og kun jobbet for ny aktivitet. Vi har også fått mye ny virksomhet. Så her har vi snudd det til optimisme, sier ordfører Kjell-Are Johansen til FriFagbevegelse.