Varsling i norsk arbeidsliv er stadig gjenstand for offentlig debatt.
yayimages.com
Eksperten svarer:
Hva er varsling i arbeidslivet?
Siden århundreskiftet har «varsling» fått en ny betydning – nemlig arbeidstakere som sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Varsling ble lovregulert (i arbeidsmiljøloven fra 2007) og strammet inn i 2017.
Varsling er stadig gjenstand for offentlig debatt. Viktige spørsmål er: hva varsles det om? Hva skjer med varslerne? Hvordan håndteres varsling på norske arbeidsplasser?
Varsling – på engelsk «whistleblowing» – ble etablert som begrep på 1970-tallet. Det betyr at noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold og påkaller oppmerksomhet ved å «blåse i fløyta».
Enkelte varslersaker har fått stor medieomtale, og er gjerne forbundet med dramatiske hendelser eller at sakene har fått store konsekvenser for den som har varslet.
Hva sier loven?
I 2007 kom dagens varslerbestemmelser på plass i arbeidsmiljøloven. Enkelte endringer ble innført i 2017. Her ble det blant annet pålagt arbeidsgiver å utarbeide varslingsrutiner dersom det er mer enn fem ansatte i virksomheten. Innleide arbeidstakere fikk også rett til å varsle.
Forkortet sier bestemmelsene at:
• Arbeidstaker (også innleide) har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen (§2 A-1).
• Arbeidstakers framgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig, i tråd med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til offentlige myndigheter.
• Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.
• Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar md § 2 A-1 er forbudt og gir adgang til krav om oppreisning.
• Om forholdene tilsier det, har arbeidsgiver plikt til å lage rutiner for intern varsling i samråd med de ansatte/tillitsvalgte. Dette skal uansett utarbeides dersom man sysselsetter minst 5 arbeidstakere.
• Rutinene skal ikke begrense retten til å varsle i tråd med § 2 A-1 og må følge enkelte krav til form og innhold.
For alle detaljer, se hele Arbeidsmiljølovens 2 A-1.
Verneombud har en særskilt varslingsplikt (arbeidsmiljølovens § 6-2, tredje ledd). Helsepersonell har varslingsplikt i henhold til helsepersonelloven.
Hva er egentlig varsling?
Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva som er forskjellen på «å si fra» og å «varsle». Behovet for å varsle oppstår gjerne når de ordinære kanalene ikke fører fram. Eller hvis det er snakk om kriminelle forhold, hvor det ikke er hensiktsmessig å bruke de ordinære kanalene.
Den mest brukte definisjonen av hva som er varsling er når en arbeidstaker har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen, og varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet.
Det betyr at det ikke er nok å si fra til en kollega, dersom kollegaen ikke har makt til å gjøre noe med forholdet. Det skilles også mellom intern (innad i virksomheten) og ekstern (til myndigheter og/eller offentligheten) varsling. Som regel er det også slik at saken det varsles om ikke skal dreie seg om din egen person, og dessuten ha en viss interesse for allmennheten.
Forskningen viser til en rekke eksempler på kritikkverdige forhold, og noen av det som det varsles mest om er:
• Destruktiv/dårlig ledelse
• Brudd på instrukser om sikkerhet, vedlikehold og hygiene
• Unnaluring av arbeidsoppgaver
• Grov uforstand i tjenesten
• Respektløs opptreden overfor brukere/kunder
• Mobbing av arbeidstakere
Ifølge Arbeidstilsynet bør arbeidstaker stille tre spørsmål til seg selv:
• Har jeg grunnlag for kritikken?
• Hvordan bør jeg gå frem?
• Hvem bør jeg si fra til?
• Arbeidstilsynets faktaside om varsling
Er det farlig å varsle?
Det kan være risikabelt å varsle. Ulike historier kan gi inntrykk av at «alle» varslere rammes av sanksjoner. Slik er det ikke.
Funn fra den norske forskningen viser også at om lag halvparten av arbeidstakerne som varsler, svarer at det kritikkverdige forholdet enten opphørte eller at det ble en forbedring som følge av varslingen.
Mellom 12 og 25 prosent av de som har varslet, har blitt møtt med sanksjoner.
Samtidig er det viktig å understreke at nesten halvparten av norske arbeidstakere ikke varsler om forhold som de mener er alvorlige eller kritikkverdige; mange i frykt for represalier.
Arbeidsmiljøloven har egne bestemmelser for vern mot gjengjeldelse.
Fafo-forsker Sissel Trygstad har laget en liste over hva som øker risikoen for sanksjoner:
• At man er kvinne
• At det ikke er varslingsrutiner på arbeidsplassen
• At det ikke er tillitsvalgte på arbeidsplassen
• At den ansvarlige for det kritikkverdige forholdet har en høy posisjon i hierarkiet
• At virksomheten ikke har en avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale)
• At man har gjennomført omorganiseringer
• At man har varslet om psykososiale forhold
Forsvarlig varsling
Varslingen skal være såkalt «forsvarlig». Det betyr at arbeidstaker må være i god tro om at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold (men det er lov å ta feil).
Å varsle internt i virksomheten vil som regel bli ansett som forsvarlig (for eksempel å ta opp saken med overordnede, verneombud eller tillitsvalgte). Det er også forsvarlig å si fra til offentlige myndigheter (for eksempel Arbeidstilsynet).
Hvis en arbeidsgiver mener at arbeidstakeren ikke har varslet på riktig måte, er det arbeidsgiveren som må bevise dette (bevisbyrde).
Det viser seg at norske arbeidstakere er forsiktige. Så godt som ingen varsler til mediene ved første gangs varsel, og få tyr til dette alternativet også etter å ha gått nivåene internt.
• Flere saker fra Arbeidslivet.no
Varslingsrutiner er viktig
Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for varsling. Det kan gjøres ved å utarbeide varslingsrutiner.
Her kan det for eksempel være beskrevet hvordan arbeidstakerne skal gå fram ved varsling, hvem det skal varsles til og om hva.
Forskning viser at varslingsrutiner er nyttige. De bidrar til å øke varslingsaktiviteten på arbeidsplassene, og gjør det dessuten tryggere å varsle.
• Følg oss på Facebook.
• Meld deg på nyhetsbrevet vårt.
(Artikkelforfatteren er forsker ved den norske forskningsstiftelsen Fafo.)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer