JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Varsling i norsk arbeidsliv er stadig gjenstand for offentlig debatt.

Varsling i norsk arbeidsliv er stadig gjenstand for offentlig debatt.

yayimages.com

Eksperten svarer:

Hva er varsling i arbeidslivet?

Siden århundreskiftet har «varsling» fått en ny betydning – nemlig arbeidstakere som sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.



14.01.2019
14:16
10.04.2019 20:37

Varsling ble lovregulert (i arbeidsmiljøloven fra 2007) og strammet inn i 2017.

Varsling er stadig gjenstand for offentlig debatt. Viktige spørsmål er: hva varsles det om? Hva skjer med varslerne? Hvordan håndteres varsling på norske arbeidsplasser?

Varsling – på engelsk «whistleblowing» – ble etablert som begrep på 1970-tallet. Det betyr at noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold og påkaller oppmerksomhet ved å «blåse i fløyta».

Enkelte varslersaker har fått stor medieomtale, og er gjerne forbundet med dramatiske hendelser eller at sakene har fått store konsekvenser for den som har varslet.

Hva sier loven?

I 2007 kom dagens varslerbestemmelser på plass i arbeidsmiljøloven. Enkelte endringer ble innført i 2017. Her ble det blant annet pålagt arbeidsgiver å utarbeide varslingsrutiner dersom det er mer enn fem ansatte i virksomheten. Innleide arbeidstakere fikk også rett til å varsle.

Forkortet sier bestemmelsene at:

• Arbeidstaker (også innleide) har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen (§2 A-1).

• Arbeidstakers framgangsmåte ved varsling skal være forsvarlig, i tråd med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til offentlige myndigheter.

• Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen.

• Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar md § 2 A-1 er forbudt og gir adgang til krav om oppreisning.

• Om forholdene tilsier det, har arbeidsgiver plikt til å lage rutiner for intern varsling i samråd med de ansatte/tillitsvalgte. Dette skal uansett utarbeides dersom man sysselsetter minst 5 arbeidstakere.

• Rutinene skal ikke begrense retten til å varsle i tråd med § 2 A-1 og må følge enkelte krav til form og innhold.

For alle detaljer, se hele Arbeidsmiljølovens 2 A-1.

Verneombud har en særskilt varslingsplikt (arbeidsmiljølovens § 6-2, tredje ledd). Helsepersonell har varslingsplikt i henhold til helsepersonelloven.

Hva er egentlig varsling?

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva som er forskjellen på «å si fra» og å «varsle». Behovet for å varsle oppstår gjerne når de ordinære kanalene ikke fører fram. Eller hvis det er snakk om kriminelle forhold, hvor det ikke er hensiktsmessig å bruke de ordinære kanalene.

Den mest brukte definisjonen av hva som er varsling er når en arbeidstaker har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen, og varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet.

Det betyr at det ikke er nok å si fra til en kollega, dersom kollegaen ikke har makt til å gjøre noe med forholdet. Det skilles også mellom intern (innad i virksomheten) og ekstern (til myndigheter og/eller offentligheten) varsling. Som regel er det også slik at saken det varsles om ikke skal dreie seg om din egen person, og dessuten ha en viss interesse for allmennheten.

Forskningen viser til en rekke eksempler på kritikkverdige forhold, og noen av det som det varsles mest om er:

• Destruktiv/dårlig ledelse

• Brudd på instrukser om sikkerhet, vedlikehold og hygiene

• Unnaluring av arbeidsoppgaver

• Grov uforstand i tjenesten

• Respektløs opptreden overfor brukere/kunder

• Mobbing av arbeidstakere

Ifølge Arbeidstilsynet bør arbeidstaker stille tre spørsmål til seg selv:

• Har jeg grunnlag for kritikken?

• Hvordan bør jeg gå frem?

• Hvem bør jeg si fra til?

Arbeidstilsynets faktaside om varsling

Er det farlig å varsle?

Det kan være risikabelt å varsle. Ulike historier kan gi inntrykk av at «alle» varslere rammes av sanksjoner. Slik er det ikke.

Funn fra den norske forskningen viser også at om lag halvparten av arbeidstakerne som varsler, svarer at det kritikkverdige forholdet enten opphørte eller at det ble en forbedring som følge av varslingen.

Mellom 12 og 25 prosent av de som har varslet, har blitt møtt med sanksjoner.

Samtidig er det viktig å understreke at nesten halvparten av norske arbeidstakere ikke varsler om forhold som de mener er alvorlige eller kritikkverdige; mange i frykt for represalier.

Arbeidsmiljøloven har egne bestemmelser for vern mot gjengjeldelse.

Fafo-forsker Sissel Trygstad har laget en liste over hva som øker risikoen for sanksjoner:

• At man er kvinne

• At det ikke er varslingsrutiner på arbeidsplassen

• At det ikke er tillitsvalgte på arbeidsplassen

• At den ansvarlige for det kritikkverdige forholdet har en høy posisjon i hierarkiet

• At virksomheten ikke har en avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale)

• At man har gjennomført omorganiseringer

• At man har varslet om psykososiale forhold

Forsvarlig varsling

Varslingen skal være såkalt «forsvarlig». Det betyr at arbeidstaker må være i god tro om at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold (men det er lov å ta feil).

Å varsle internt i virksomheten vil som regel bli ansett som forsvarlig (for eksempel å ta opp saken med overordnede, verneombud eller tillitsvalgte). Det er også forsvarlig å si fra til offentlige myndigheter (for eksempel Arbeidstilsynet).

Hvis en arbeidsgiver mener at arbeidstakeren ikke har varslet på riktig måte, er det arbeidsgiveren som må bevise dette (bevisbyrde).

Det viser seg at norske arbeidstakere er forsiktige. Så godt som ingen varsler til mediene ved første gangs varsel, og få tyr til dette alternativet også etter å ha gått nivåene internt.

Flere saker fra Arbeidslivet.no

Varslingsrutiner er viktig

Ifølge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for varsling. Det kan gjøres ved å utarbeide varslingsrutiner.

Her kan det for eksempel være beskrevet hvordan arbeidstakerne skal gå fram ved varsling, hvem det skal varsles til og om hva.

Forskning viser at varslingsrutiner er nyttige. De bidrar til å øke varslingsaktiviteten på arbeidsplassene, og gjør det dessuten tryggere å varsle.

• Følg oss på Facebook.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt.

(Artikkelforfatteren er forsker ved den norske forskningsstiftelsen Fafo.)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
14.01.2019
14:16
10.04.2019 20:37



Mest lest

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

ENIGE: Etter en lang natts ferd kom Gisle Norheim (f.v.), Nikolai Astrup, Guro Elisabeth Lind, Pål Arnesen, Anders Kvam og Egil André Aas til enighet.

Morten Hansen

Dette ble partene i statsoppgjøret enige om

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

– Dette oppgjøret burde vært løst rundt forhandlingsbordet, det hadde ikke trengt å gå til mekling, mener forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisers- og Spesialistforbund. Han sier seg skuffet over statens opptreden på flere punkt i årets forhandlinger, og varsler tydelige forventninger om større lønnstillegg og bedre sosial profil på neste års oppgjør.

Sissel M. Rasmussen

– To år på rad har de lavest lønnede kommet dårligst ut. Det er uaktuelt å godta neste år


Flere saker