Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Hosten og influensasymptomene forverret seg natt til forrige søndag. Etter rapport fra nattevakten, tok dagvaktene kontakt med ledelsen. Hvis dette var korona, var smittefaren stor både for beboere og ansatte. Det ble bestemt at ungdommen måtte ut av hovedhuset og isoleres i en tilhørende hybelleilighet ved Lunde behandlingsinstitusjon i Agder.

– Det var på en måte opplagt

Miljøterapeutene Aud Helen Midtun og Sabrina Schmid ringte hjem til familien og fortalte at de måtte bli på jobben på ubestemt tid.

p

– Jeg hadde ikke tenkt på noe slikt på forhånd. Men jeg tenkte bare: Selvfølgelig! Det var vi to som var på jobb, så det var på en måte opplagt. Mannen min er hjemme med sønnen vår som har hjemmeskole, så det gikk greit for oss, forteller Midtun.

– Jeg hadde ingenting med meg. Mannen min kom heldigvis med klær, forteller Schmid.

– Vi lo mye sammen

Ungdommen ble testet, men resultatet kom først fredag morgen klokka ni: Det var ikke korona. Da hadde de tre vært isolert på 50 kvadrat i fem døgn.

– Vi tok en kjøretur og gikk en tur på en strand. Men ungdommen var jo ikke i form, så vi var mye inne. Vi spilte spill, så på TV, ryddet og vasket, forteller Midtun.

Hun opplevde at humøret svingte, og hun fikk vondt i hodet.

– Jeg følte meg ikke syk, men jeg ble preget av å være så mye inne. Ungdommen sa det også: Du er ikke helt normal nå.

Midtun understreker at dagene i karantene egentlig gikk ganske bra.

– Vi lo mye sammen, og vi hørte på musikk. Men jeg ble rastløs og hadde lyst til å gå ut.

p

– Hvor lenge skal dette vare?

– Jeg opplevde dagene som ganske lange, forteller Sabrina Schmid.

– Hva var det vanskeligste?

– Å holde roen. Jeg er tillitsvalgt for Fagforbundet, og satt også i drøftinger med ledelsen. Det var belastende for min del. For ungdommen var nok usikkerheten det vanskeligste. Hva kommer nå? Hvor lenge skal dette vare?

– Det var også litt ubehagelig å tenke på at det jo kunne være korona, selv om symptomene var ganske milde. Hvis det hadde vært korona, hadde jeg med stor sannsynlighet blitt smittet. Vi brukte jo ikke noe verneutstyr. Så jeg tenkte på hva jeg utsetter familien min for, sier Midtun, som er FO-medlem.

– Ikke glem kosen!

– Karantene sammen med beboere kan bli aktuelt for flere. Har dere noen tips?

– Legg til side all behandling, og legg til rette for lett stemning. Disse dagene var jeg ikke miljøterapeut, vi var mennesker som opplevde dette sammen. Vær ærlig og ydmyk, og vær greie med hverandre, sier Midtun.

– Vær åpen overfor ungdommen, presiser at vi voksne heller ikke vet alt om situasjonen, mye er usikkert. Ha gode rutiner, men ikke glem å kose dere! Jeg innrømmer at det ble litt mer godteri enn vi hadde tenkt. Men i en så spesiell situasjon må det være lov, sier Schmid.

– Hadde du gjort det samme en gang til?

– Jeg sa til en kollega: Kan du holde meg tilbake neste gang jeg hopper i det med begge beina? Men det er klart; hvis det blir nødvendig, kan jeg gjøre det igjen. Men ikke med glede. Det er en veldig krevende situasjon, avslutter Schmid.