I klasserommet fikk «Erik» (18) det friminuttet han trengte. Nå har pandemien tatt det fra ham

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

«Erik» måtte bli voksen før han ble myndig. Allerede for et par år siden la han merke til at skapdørene alltid sto åpne på kjøkkenet. Toalettet var ofte skittent og brukte tallerkener sto rundt omkring. Ettersom det bare var han og moren hjemme i leiligheten i Oslo, var det alltid «Erik» som måtte ordne opp.

Han fikset egentlig voksenrollen bra. Særlig hjalp det å kunne dra på skolen. Komme seg litt vekk fra ansvaret hjemme. Men med nedstengte skoler, en mor som bare har blitt verre og nylig blitt diagnostisert med demens, har «Erik» blitt frarøvet det friminuttet.

– Det har hele tiden vært vanskelig å fokusere både på skolen og på mamma, men under koronapandemien har det blitt enda vanskeligere. Hjemmeskole har ikke fungert i det hele tatt. Jeg er sur på verden og på meg selv for at jeg ikke har taklet denne situasjonen så bra som jeg hadde håpet, sier «Erik».

Han ønsker å være anonym av hensyn til sine framtidige muligheter.

– Jeg er redd

18-åringen sitter i et tomt klasserom på skolen der han går siste året. Han kunne ønske stolene ikke var tomme og at læreren sto ved kateteret og underviste. Men sånn har det ikke vært på lenge.

Siden august i fjor har karakterene til Erik falt. Han møter sjeldnere opp til digital undervisning og våkner opp den ene morgenen etter den andre uten å kjenne på at livet har særlig mening.

– Jeg er redd for hva framtida bringer. Jeg sliter allerede så mye med å finne livsglede og motivasjon. Hvordan kommer livet mitt til å se ut om fem år?

Professor: – Gjenåpning er den beste medisinen for tapt ungdomstid

Grunn til bekymring

«Rektorer melder om stor bekymring for at dei ikkje klarer følgje opp ungdommer med psykiske utfordringer».

«Dette er et varsel! Vi er hundrevis av norske barnepsykologer som er alvorlig bekymret.»

«Vi er bekymret for barn og ungdommers psykiske helse og det økte behovet for hjelp, men vi er også bekymret for tjenestene som burde være til hjelp for disse barna, og som ikke strekker til».

Slike overskrifter har det vært mange av under pandemien. Mange bekymrer seg for den psykiske helsen til barn og unge, og flere frykter for langtidskonsekvensene.

Erik mener de gjør rett i å bekymre seg. Han er selv redd for hvordan de synkende karakterene, nedstemtheten og den stadig lavere selvtilliten vil påvirke framtida.

Kritisk situasjon

Barn og unge har hatt det vanskelig under pandemien, og de som allerede var i utsatte livssituasjoner har fått det verre. Det viser en gjennomgang forskere har gjort av studier av barn og unge i utsatte livssituasjoner. Erik var blant dem som raskt fikk tilbud om psykolog fra skolehelsetjenesten etter at en lærer ble bekymret. Men Erik er bare én av mange.

Tjenestene til barn og unge opplever et stort trykk. Det viser en rapport fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom).

I Trondheim økte antall henvendelser til rask psykisk helsehjelp (RPH) med 40 prosent fra 2019 til 2020.

I Bergen var det i november og desember i fjor en økning på rundt 20 prosent i henvisningene fra barn og unge til de sju ulike poliklinikkene i Helse Bergen sammenlignet med i året før. Og over hele landet øker henvisningene som gjelder mistanke om depresjon og spiseforstyrrelser.

– Vi har aldri god nok kapasitet, men nå er situasjonen kritisk og det må gjøres prioriteringer som handler om liv eller død. Det er urovekkende, sier Hanne Glemmestad, leder for sosionomenes profesjonsråd i FO.

Over telefon og på jevnlige kaffemøter som FO-ledelsen har med medlemmer melder de om for dårlig kapasitet i den psykiske helsehjelpen.

Glemmestad mener kommunene må rustes opp for å hjelpe dem med lettere plager.

– Ved å ruste opp tjenestene i kommunene kan disse vanskene forebygges på et tidligere tidspunkt. Kapasiteten må økes lokalt før problemene blir for store.

Lange ventelister

Koronakommisjonen skriver i sin rapport at det er usikkert hvilke utslag pandemien vil få på barn og unges psykiske helse på lengre sikt, men understreker at det er grunn til å være bekymret for noen grupper.

På Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Gjøvik har barn og unge måttet vente i gjennomsnitt mellom 60 til 70 dager på å få hjelp. Med så stor pågang, har BUP i Gjøvik måttet gjøre harde prioriteringer.

– Vi er i en veldig strevsom situasjon med en allerede sliten arbeidsstokk. Det er tungt å vite at vi har så mange på venteliste til enhver tid, og det er vondt å måtte si at noen som trenger hjelp må vente fordi andre trenger hjelp først, sier Ane Bekkestad Fjose, klinisk sosionom og enhetsleder ved BUP i Gjøvik.

Trykket på BUP sin avdeling på Gjøvik har økt under pandemien. Det bekymrer leder Ane Bekkestad Fjose og hennes kollegaer.

Hanna Skotheim

Frykter at de blir dårligere

Sammenlikner de antall henvisninger fra januar til midten av mars i fjor med samme periode i år, har BUP på Gjøvik opplevd en økning i henvendelser på 21 prosent.

– Vi tror flere av dem som henvises nå er de som var sårbare før pandemien startet, men som klarte seg den gangen med en hverdag som fungerte med fritidsaktiviteter og førstelinjen tett på. Når den hverdagen kollapset, ble det vanskelig, sier Fjose.

Hun er bekymret for lange køer til spesialisthelsetjenesten og frykter at de som står på venteliste blir dårligere.

– Det er bekymringsfullt å få en alvorlig, psykisk lidelse. Du kan bli frisk fra det, men det tar tid i en periode av et ungt menneskes liv som han eller hun helst skulle brukt på noe annet.

Basert på frivillighet: FO-lederen reagerer på rapport om psykisk helse: – Frivilligheten kan ikke erstatte tjenestene

Trenger flere ressurser

BUP i Gjøvik hadde fristbrudd allerede før korona og var akkurat i ferd med å komme à jour da pandemien gjorde at de havnet bakpå igjen.

– Det tar tid å ta igjen etterslepet. Vi trenger flere ressurser for å kunne gi god helsehjelp også etter pandemien, sier Fjose.

Avdelingen har søkt om prosjektmidler for å få flere ressurser. I tillegg har avdelingen sagt at de kan ansette flere nå enn det egentlig er rom for.

Fjose mener det tar tid å se effekten av tiltakene, men det gir likevel et håp om bedre tider fram mot sommeren og høsten.

– Myndighetene må forstå at vi trenger flere ressurser, også i de kommunale tjenestene. For å komme videre må vi utvikle enda bedre samarbeid mellom tjenestenivåene slik at vi sikrer at barn får rett hjelp til rett tid.

Kan ha blitt verre

Dette samarbeidet kan være vanskelig når BUP og kommunene har mer enn nok med arbeidsoppgavene på hver sin kant. Sosionom og plasstillitsvalgt Ole-Tommy Meland i Barne- og familietjenesten i Asker er bekymret. I det siste har han og kollegene opplevd økt pågang.

– Vi erfarer at BUP har strengere inntakskriterier enn før og at en del bes henvende seg til kommunen. Dette er ikke noe nytt, men det har kanskje blitt verre under pandemien, sier Meland.

Foreløpig har Barne- og familietjenesten gjort som de alltid gjør når det skorter på ekstra midler: Å tilby gruppetilbud og kurs til flere på en gang. – Da når vi flere med mindre ressurser, sier sosionom og plasstillitsvalgt Ole-Tommy Meland.

Hanna Skotheim

Det er også lang venteliste hos et team som tilbyr behandling av lettere psykiske lidelser.

– Det er et paradoks at det er ventelister på lavterskeltilbudene som er til for at man skal komme tidlig inn for å forebygge sykdom og ytterligere forverring. Jeg frykter at de som venter på hjelp blir sykere og at de på et tidspunkt vil trenge BUP fordi kommunene ikke klarer å gi rask nok hjelp. Jeg er bekymret for at vi ikke har sett alle konsekvensene av pandemien enda, sier Meland.

Innsparinger

Asker slo seg sammen med to andre kommuner rett før pandemien.

– Økt pågang med koronaen, innsparinger med ny kommune og etter hvert flere oppgaver som skal overføres til kommunene når barnevernsreformen trer i kraft. Vi klarer ikke å gjøre alt vi skal med de rammene vi har i dag. Vi trenger flere stillinger, sier Meland.

– Studier viser at flere velferdstjenester rettet mot utsatte barn og familier ble svekket som følge av pandemien. Kjenner du deg igjen i det?

– Vi har klart å gi god hjelp under de forutsetningene vi har hatt, men det er blitt vanskeligere. I tillegg gjør videosamtaler at vi mister mye med tanke på relasjonsbygging og informasjon. Kroppsspråket og alle reaksjonene blir borte.

Flere av ungdommene Meland og hans kollegaer er i kontakt med nå er sykere enn før og har symptomer på depresjon og angst.

– Vi skal ta på alvor dette årskullet som ikke får russetiden sin og som har sittet det meste av det siste året på skolen på Teams. Jeg er spent på hva som skjer etter pandemien. Hva vi da sitter igjen med.

Mer penger til psykisk helse

Helse- og omsorgsministeren deler bekymringen for de mest sårbare barna og ungdommene under pandemien.

«Sårbare barn og unge har vært en prioritet under hele pandemien. Regjeringen satte tidlig ned en koordineringsgruppe som følger med på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge. De har til nå levert tolv statusrapporter som har vært viktige for å iverksette tiltak», skriver Høie.

Han opplyser om at det hittil er bevilget over to milliarder kroner for å ivareta sårbare grupper under pandemien.

Med unntak av prosjektmidlene lederen på BUP i Gjøvik har søkt på, er det ingen av de Fontene har snakket med som har fått ekstra midler.

100 millioner

Ifølge Høie har regjeringen økt bevilgninger til psykisk helsevern for barn og unge, helsestasjonene og skolehelsetjenesten, lavterskeltilbud i kommunene, og frivillige organisasjoner.

Helse- og omsorgsminister, Bent Høie.

Leif Martin Kirknes

I februar ble det også blant annet bevilget 100 millioner for å styrke innsatsen i BUP og 100 millioner for å opprettholde og styrke kommunale lavterskeltilbud.

I slutten av april fikk regjeringen en rapport fra en ekspertgruppe som har sett på konsekvensene pandemien har hatt for folks psykiske helse og rusbruk og hvor innsatsen eventuelt bør styrkes. Regjeringen har også bestilt en analyse av befolkningens fremtidige behov for helsetjenester for psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Høie informerer om at de fortløpende vurderer behov for å styrke innsatsen ytterligere.

Tre bekymrede ansatte

Siv Iren Hansen, sosionom, lavterskeltilbudet Ungdomskontakten i Øvre Eiker kommune:

– Det ligger en del ungdom under dyna si og går glipp av det ungdomstida skulle gi dem. Den tida som for mange er den viktigste i livet. Det er her vår bekymring ligger, sier Hansen.

Siv Iren Hansen

FO

Hun merker at det er flere unge som prøver rus nå enn tidligere og frykter at det vil gå utover deres psykiske helse.

– Når vi er så begrenset både geografisk og i våre relativt små kohorter, virker veien til rusen mye kortere. Tidligere var gleden og spenningen til en planlagt sydenferie nok til føle lykke i livet.

Hun opplever at Øvre Eiker kommune forsøker å tette hullene, men hun er usikker på om de noen gang får gjort nok.

– De som roper høyest kan vi tilrettelegge for, men de som ikke gjør det risikerer å gå under radaren vår.

Mari Nordrum, barnevernspedagog og tillitsvalgt i Midt-Buskerud barnevernstjeneste:

– Trykket hjemme økt. Når samfunnet åpner kan det hende trykket går ned og utfordringene blir færre, men det kan også hende at alt det som har hendt under pandemien ikke lar seg reparere.

Mari Nordrum

Privat

Med et par ekstra hender klarte barnevernstjenesten der hvor Mari Nordrum jobber å ta unna da antall bekymringsmeldinger økte i fjor. De har også klart å opprettholde aktivitetene, fosterhjemsbesøkene og avlastningstilbudene. Likevel frykter Nordrum for konsekvensene av pandemien.

Marie Ree Straumland, barnevernspedagog, miljøterapeut og tillitsvalgt på skole i Sandnes kommune:

Hvis miljøterapeutene ikke prioriteres i skolen, frykter Straumland at flere av de barna og unge som skolen ikke fanger opp, havner i spesialisthelsetjenesten.

Privat

Hun mener miljøterapeuter i skolen må lovfestes, men understreker at det ikke hjelper å bare ansette dem, de må også få brukt den kompetansen de har.

– Hvis noen bruker oss som assistenter, hjelper det lite, sier hun.

Straumland frykter at innsparinger i kommunene skal gå på bekostning av miljøterapeutene.

– Det truer den psykiske helsa til barn og unge.