Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

I mars ba regjeringen en ekspertgruppe om å se på konsekvensene pandemien har hatt for folks psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. I forrige uke ble den presentert og i den foreslås det 31 tiltak som kan møte utfordringene innen psykisk helse og rus.

Allerede før rapporten ble lagt fram, stilte Fellesorganisasjonen (FO) seg spørrende til om ekspertgruppen på tolv personer hadde bred nok kompetanse. De savnet den sosialfaglige kompetansen og tilbød seg å hjelpe til med å finne et medlem med denne kompetansen som kunne sitte i utvalget.

Les også: Ap løfter psykisk helse i programutkast: – Det finnes en vaksine mot covid-19, men ingen vaksine mot psykiske problemer

Reagerer igjen

Nå som rapporten er ute, reagerer FO igjen. Denne gangen fordi utvalget legger mye av ansvaret for å ivareta den psykiske helsen på frivilligheten. I rapporten foreslår utvalget en tettere tilknytning mellom det offentlige hjelpeapparatet og frivilligheten. De skriver blant annet at: «Erfaringen fra pandemien viser at frivilligheten utgjør en stor, raskt mobiliserbar ressurs som kan tilpasses og skaleres til akutte situasjoner».

FO-leder Mimmi Kvisvik mener det er bra at utvalget foreslår en tettere tilknytning, men hun er likevel ikke helt fornøyd:

– Frivilligheten kan ikke bli en erstatning, men et supplement. Vi trenger sosiale tiltak som er sikret gjennom tjenestene og profesjonaliteten. Kontinuiteten og ansvaret må ligge på de offentlige helse- og sosialtjenestene, sier Kvisvik til Fontene.

Hun synes utvalget har gjort et solid stykke arbeid, men mener det sosiale perspektivet ikke er ivaretatt slik FO ønsket.

Fått med deg denne? Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen

Sosiale tiltak

FO-lederen erkjenner at de sosiale utfordringene beskrives i rapporten, men hun mener de sosiale tiltakene må løftes høyere som en del av løsningen. Hun savner de tiltakene som ligger mellom frivilligheten på den ene siden og behandling på den andre.

– De kommunale helse- og sosialtjenestene er såpass kjørt nå. De var pressa før pandemien og er blitt ytterligere presset. Derfor må vi rette oppmerksomheten mot hvordan de kan bidra til samfunnet på en god måte.

– I rapporten listes det opp mange ulike tiltak og flere av dem går på å styrke lavterskeltilbud og førstelinjen?

– Ja, det er viktig at tjenestene skal styrkes, men hvor konkret dette kommer til uttrykk ser vi når revidert nasjonalbudsjett kommer. Det blir spennende å se hvor godt regjeringen følger opp eget utvalg.

Revidert nasjonalbudsjett legges fram 11. mai.

Les også: Arbeidsledighet kan utløse traume. Her er psykologens råd

Profesjonalitet må være hovedprinsippet

Peder Kjøs skriver i en epost til Fontene at han og resten av ekspertgruppa er helt enige i at frivilligheten er et supplement, ikke en erstatning.

«Dette supplementet kan bli enda bedre hvis det knyttes tettere til kommunen, og hvis det styrkes faglig med for eksempel veiledning og undervisning. Profesjonalitet må helt klart være hovedprinsippet», skriver han.

En av grunnene til at ekspertgruppa framhever frivilligheten er at pandemien har gjort mye med folks livskvalitet, men ikke nødvendigvis så mye med den psykiske helsa i streng forstand, forklarer Kjøs.

«Veldig mange vil ha bruk for nettopp den typen lavterskeltiltak som frivilligheten har vist seg så godt i stand til å gi. Vi er også enige i at sosiale tjenester og helsetjenester bør knyttes tettere sammen, og vi skulle gjerne hatt med mer om sosiale utfordringer i rapporten. Men dette var det vi fikk til på den tiden vi hadde til rådighet», skriver Kjøs.

«Jeg er glad for at FO tar diskusjonen videre og håper at de problemstillingene som pandemien har tydeliggjort, kan løftes ordentlig inn i valgkampen», legger han til.

Aktuelt: Anna risikerer å tape 14.730 kroner i måneden hvis hun jobber