Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Siden nedstengningen i mars 2020 har Anna Ruud (37) vært permittert i snart ni måneder fra jobben sin i Color Line. Hun ønsker å være til nytte, bidra med arbeidskraft og betale skatt framfor å gå hjemme og motta trygdepenger.

– Om jeg hadde mottatt stønad, ville jeg kostet samfunnet 302.760 kroner. I stedet for å gå hjemme og ikke være til nytte og koste samfunnet penger, vil jeg heller bidra. Men dagens permitteringsregler gjør det vanskelig for meg å jobbe så mye som jeg ønsker og klarer, sier Ruud.

Taper mye

I begynnelsen av permitteringen valgte Ruud å jobbe alt hun kunne framfor å sitte hjemme. Hun skjønte veldig fort at det ikke var lønnsomt å jobbe mer enn 50 prosent siden man kunne risikere å miste resterende dagpenger.

– Dette ble endret på og økt til 60 prosent. Siden da er det ikke blitt gjort noe løft for å gjøre det mer attraktivt å jobbe mens man er permittert, sier hun.

Jobber hun mellom 61 og 100 prosent, forsvinner all støtten fra det offentlige. Men fordi de midlertidige jobbene hun påtar seg i tillegg er dårligere betalt enn jobben i Color Line, vil det å jobbe 100 prosent likevel ikke lønne seg.

– Bikker man så vidt over 60 prosent, er det økonomiske tapet enormt, forklarer Ruud, som påtar seg jobb som blant annet miljøassistent i Tønsberg kommune i rus- og psykiatriboliger, renholder på Sykehuset i Vestfold, brukerstyrt personlig assistent (BPA) hos en rullestolbruker i Horten kommune og barnehageassistent for Sandefjord kommune.

Mye delt: Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere

Dårlig ordning for samfunnet

Ruud skulle ønske det var slik at man kunne jobbe så mye man klarte. Om man ikke tjente så mye som stønaden ville vært, så fikk man resten i trygdepenger.

– Er systemet er utdatert? Hva om det er lover som ikke henger med i tiden? spør hun.

Ruud mener det ville ha vært mer riktig hvis Nav kunne gi utbetalinger selv om man jobber opp til 100 prosent og ikke bare 60 prosent som er dagens ordning.

– Det er særlig aktuelt nå som vi er i en ekstraordinær situasjon med pandemien der svært mange med høy arbeidskapasitet er permitterte. Det ville vært best både for samfunnet og oss som vil bidra, sier Ruud.

– Det må være mer lønnsomt å betale folk for en dag framfor to eller alle fem dagene hver arbeidsuke, føyer hun til.

Denne skaper debatt: Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

Harde tall

Hun har gjort et konkret regnestykke basert på seg selv:

«Vedtaket mitt er på 1682 kr per dag = 224,2 kroner per time hvis man baserer seg på 7,5 times dag. Min lønn i barnehagen utgjør 210 kr per time. Det betyr at jeg taper 14,2 kr for hver time jeg jobber i barnehagen, som utgjør 107 kroner i tapt inntekt per dag, 2140 kroner tapt inntekt per måned.»

– Dette er hvis jeg jobber 100 prosent. Det er langt ifra sikkert at jeg klarer å få 100 prosent når jeg kun er på tilkalling. Om jeg jobber 61 prosent, er det økonomiske tapet enormt, sier Ruud oppgitt.

Hun har mange kollegaer i samme situasjon.

Vår beregning viser at dersom Ruud jobber 61 prosent i barnehagen, vil hun tjene 18.900 i måneden. Hadde hun gått hjemme og ikke gjort noe, hadde hun fått 33.630 kroner. Altså taper hun 14.730 kroner i måneden. Hva samfunnet taper i skatt og utbetaling er lett å forstå.

Mye lest: Linn (38) ble «naver»: – Jeg så et system hvor effektivitet er viktigere enn å hjelpe sårbare mennesker

Ni timer ekstra for ikke å tape

Ruud mener dagens ordning slår beina under på dem som ønsker å skape framfor å forbruke.

– Jeg må faktisk jobbe ni timer ekstra for å få samme utbetalingen som jeg ville fått fra Nav. Det er ikke rart at systemet gjør at folk heller går hjemme i stedet for å bidra. Mange har dårlig nok råd fra før av. Jeg trenger ikke en medalje for at jeg jobber og står på, men det kjennes ut som jeg blir straffet.

En annen viktig brems på arbeidsmotivasjonen er følgende:

Dersom man arbeider mer enn 60 prosent av sin fastsatte arbeidstid i seks uker, vil dagpengene automatisk stanse. Hvis arbeidstiden på nytt blir redusert under 60 prosent av fastsatt arbeidstid, må man søke om gjenopptak.

– Da blir det en ny runde med gjenopptakelse, masse papirarbeid og behandlingstid på en måned eller mer, sier hun.

– De krever detaljert dokumentasjon fra alle arbeidsgiverne mine, noe som er krevende i en travel arbeidshverdag med mange forskjellige arbeidssteder og en familie hjemme man skal ta vare på, sier Ruud.

Hun viser fram en lang og detaljert liste på 11 forskjellige arbeidsgivere hun har hatt det siste året.

– Det må være mulig å lage en enklere måte å pause støtten på enn at man må gjennom hele prosessen og papirmølla på nytt, mener Ruud.

Fått med deg denne? Nav-ansatte i samme jobb kan ha 80.000 i lønnsforskjell. Her er endringen Silje (33) vil ha

Under bildet kan du lese hva Nav og regjeringen svarer.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Jan-Erik Østlie

Politisk bestemt

Fungerende avdelingsdirektør Liv T. Espedal i Nav sier at formålet med dagpengeordningen er å gi delvis dekning for bortfall i arbeidsinntekt ved arbeidsløshet.

– Hovedregelen på dagpengeområdet er at man må ha tapt 50 prosent arbeidstid for å ha rett på ytelse. I forbindelse med covid-19 ble kravet til tapt arbeidstid midlertidig senket til 40 prosent både som et inngangsvilkår og krav til tapt arbeidstid for en løpende ytelse, forklarer hun.

Reglene ble i en periode endret tilbake til hovedregelen, men fra og med 19. februar 2021 ble kravet om tapt arbeidstid redusert til 40 prosent igjen. Regelverket er politisk bestemt, forklarer Espedal.

Greit å vite: Kommer du tilbake i jobb etter 8. juni, får du ikke feriepenger i sommer. Dette svarer regjeringen

Løpende vurdering

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skriver i en epost at departementet løpende vurderer behovet for endringer og tilpasninger.

– Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for permitterte under koronapandemien, sier Røe Isaksen.

Han innrømmer at gjeldende regler med forhøyet dagpengesats i noen tilfeller kan slå uheldig ut, som når man er ledig fra deltidsstillinger med lavere arbeidstid.

– Terskelen på 60 prosent av tidligere arbeidstid nås raskere i slike tilfeller. De som har høy dagpengesats, og som tilbys arbeid som ikke er så høyt lønnet, vil også kunne oppleve det som mindre lønnsomt å jobbe. Man vil dessverre alltid få noen uheldige tilfeller, uansett hvor man setter denne terskelen. Vi vurderer dagpengeregelverket fortløpende og har alltid et mål om å innrette ordningene på en måte som hindrer passivitet og gir gode insentiver til arbeid.

Han mener at den midlertidige regelen om at permitterte kan jobbe opp til 60 prosent av tidligere arbeidstid, uten at dagpengene faller bort, legger til rette for at permitterte kan jobbe mer.

– Vanligvis går grensen på 50 prosent. Jeg er også glad for at partene i arbeidslivet nå er blitt enige om å utvide perioden permitterte kan være tilbake i arbeid hos permitterende arbeidsgiver fra 6 til 10 uker, uten at fortsatt permittering anses som ny permittering, sier han.

– Dette øker fleksibiliteten, og det gir økt mulighet for mer arbeid i løpet av permitteringsperioden. Vil følger nå opp enigheten mellom partene med nødvendige endringer i regelverket og tilrettelegginger i NAVS systemer, sier Isaksen.