Tidligere jobbet Lars Eide med unge som hadde falt utenfor i kommunen. Da stod brukeren mer i sentrum, forklarer han.
Podkast
Lars behandler dagpengesøknader i Nav: – Vi er fabrikkarbeidere
Mange ansatte føler et press på å behandle flest mulig søknader på kort tid, forteller varahovedtillitsvalgt i NTL Nav, Lars Eide. Han frykter det kan gå utover både bruker og behandler.
ida.bing@lomedia.no
– Vi er veldig styrt. Det er antall saker og vedtak som gjelder, sier Lars Eide.
– Jeg pleier å si at vi er som moderne fabrikkarbeidere.
64-åringen jobber med å behandle dagpengesøknader i Nav Arbeid og ytelser Innlandet, i avdelinga på Hamar. Han er varahovedtillitsvalgt i Nav Arbeid og ytelser i hele Nav, der han representerer over 700 medlemmer.
Han forteller om tilfeller der ansatte har funnet frem enklere saker å behandle, kun for å vise til et stort volum i saksbehandlinga, og fremstå som flink.
– Det er skummelt at antall saker er det som blir premiert og verdsatt, sier Eide, som frykter at de mer kompliserte sakene kan havne bak i køen.
Hør hva Lars Eide forteller om arbeidshverdagen for de Nav-ansatte i podkasten Rørsla:
lars pod
Press på å levere gode tall
– I dag har vi et digitalt køsystem som skal forhindre at noen saker blir liggende, ved at ansatte skal trykke på en pil som henter frem neste sak som venter. Men det er måter å unngå den pila på hvis man ønsker å få frem flere registrerte vedtak, og fremstå som flink, forklarer Eide.
Det mener han er en skummel utvikling:
– Vi snakker om hvor mange saker vi produserer. Da kan du vel nesten høre at det mellommenneskelige er borte, sier Eide.
Han legger til:
– De tunge sakene er like viktige å få en god behandling av.
Eide mener at mange ansatte kjenner på et press om å levere gode tall. Presset Eide beskriver, mener han handler om en økt grad av mål- og resultatstyring innad i etaten. Mål- og resultatstyring er en måte å organisere offentlig sektor på, hvor det blant annet fastslås detaljerte krav til hva ansatte skal gjennomføre, som for eksempel hvor mange dagpengesøknader saksbehandlerne skal behandle innen et gitt tidsrom.
– Nå er vi avgrensa til å behandle søknader nesten fabrikkmessig. Før var vi saksbehandlere, nå er vi produksjonsarbeidere.
Denne skaper debatt: Da Linn (38) havnet på Nav, skjønte hun at systemet har huller
Mindre tid til brukeren
Tidligere jobbet Eide med unge som hadde falt utenfor i kommunen. Da stod brukeren mer i sentrum, forklarer han.
– Vi var veldig tett på ungdommene, og fulgte dem opp i bedrifter. Det resulterte i mye formidling og at folk kom i jobb i ettertid.
Etter fire tiår som Nav-ansatt forteller han at utviklinga har tatt en annen retning:
– I dag har vi mindre tid til hver bruker. Det resulterer i utfordringer både for enkletbrukere, og mange ansatte kjenner på mer stress og press.
De ansatte bruker langt mindre skjønnsutøvelse i behandlingen av søknader i dag, enn det de gjorde før, forteller Eide.
– Før benyttet vi faglig erfaring og kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet i søknadsbehandlingen. I dag har vi nærmest en kokebok man følger. Den enkelte arbeidssøker har ikke den samme plassen som før.
Eide tror avstanden mellom bruker og behandler kan gjøre det vanskeligere å avdekke feil:
– Det er jo objektive kriterier vi følger, men en del vedtak bærer preg av at den gode kommunikasjonen vi hadde før nå er borte.
Likevel understreker Eide at for noen ansatte vil målstyring og effektivitet virke motiverende:
– Noen liker pekefingerledelse og motiveres av å bli målt på tall. Men for andre fungerer det ikke slik, og presset kan bli for stort. Ledelse handler om å se den enkelte ansatte og finne gode løsninger for den enkelte, sier Eide.
Mye delt: Uten Marianne stopper Norge – men de lavest lønte i staten får stadig dårligere råd
Uheldige virkninger
Nav-direktør Hans Christian Holte bekrefter at det måles på tid i Nav:
– I ytelsesforvaltningen, de som jobber med vedtak og behandling av alle ytelsene våre, er det eksempler på måling av tid knyttet til hva som er ventetiden for å få behandlet en klage, eller hvor lang tid det tar å få behandlet en dagpengesøknad, noe som har vært ekstra viktig nå i korona-tiden, sier Holte.
– Kan slike mål føre til et press på den enkelte ansatte om å «jage» etter best mulig resultat, som igjen fører til at ansatte velger lettere saker for å få bedre tall?
– Vi skal alltid være oppmerksom på uheldige virkninger av disse målene ansatte skal jobbe etter, følge opp og rapportere på, svarer Holte.
Han legger til:
– Det er mye vi skal jobbe med i Nav fremover, nettopp når det gjelder å sikre nok kvalitet i det vi gjør i ulike deler av virksomheten, samtidig som vi klarer å hjelpe flest mulig og sikre at det ikke blir for mye løping for ansatte.
Mye lest: Berith ble smittet av korona på jobben – ett år etter er hun fortsatt ikke tilbake i arbeid
Vil minske avstand
Nav-direktør Holte mener Eide tar opp en viktig problematikk når det gjelder avstanden mellom bruker og behandler i Nav:
– Vi skal hele tiden vurdere hva som er en god og hensiktsmessig kontaktflate, hvor vi både må se på hva som skal til for å gi oss i Nav opplysninger i enkelte saker, og hva som er en god måte å bli fulgt opp på.
Han viser til at det i dag finnes rutiner for å avdekke feil i behandlingsprosessen:
– Vi har i dag en del kontakt med brukerne, med «utsjekk» over telefon, også fra de som jobber med ytelser, slik at de kan ta avklaringer.
Fått med deg denne? Nav-ansatte i samme jobb kan ha 80.000 i lønnsforskjell. Her er endringen Silje (33) vil ha
Holte understreker at Nav-ansatte også kan ta kontakt med brukeren:
– Og der vi tror det er misforståelser, så er det eksempler på situasjoner der vi også tar kontakt.
Nav-direktøren er imidlertid tydelig på at han ønsker en mindre avstand i fremtiden:
– Avstanden mellom det som møter folk, og der hvor vi fatter vedtakene våre, er jeg opptatt av skal bli så kort som mulig. Det dreier seg om god kontakt, at det ikke tar for lang tid, og at det er god forståelse mellom Nav-kontoret og ytelsesmiljøet som fastsetter vedtak.
Han legger til:
– Det er viktig at vi hele veien er tilgjengelig for brukerne våre. Vi kan aldri bli for gode der, og har alltid noe å gå på nå. Folk har ulikt behov for hvordan de vil møte oss, og det må vi ta innover oss.
Mest lest
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Angrer på at jeg ikke gikk før
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Fellesforbundet fast
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Alkohol på jobb: – Dette med rus er fortsatt tabubelagt
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Halvparten av 7500 ansatte oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
peopleimages/colourbox
Ansatte setter barn, elever og pasienter foran seg selv
Debatt
Alf Ragnar Olsen
Full støtte til kampen for tariffavtale på Tesla i Sverige
– Jeg haltet og hadde smerter hver gang jeg kom til fysioterapeuten. De nye skoene har hjulpet veldig, sier Ramin Tirna.
Jan-Erik Østlie