JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Irem i Bypost er et resultat av Skrætsj-prosjektet til Nav i Moss.

Irem i Bypost er et resultat av Skrætsj-prosjektet til Nav i Moss.

Aslak Bodahl

Nav:

Irem (21) sluttet på skolen og så på filmer hele dagen

Irem kan takke et suksessprosjekt i Nav for at hun nå sprudler og er i jobb.

aslak@lomedia.no

Snaut to år etter at hun hadde sittet hjemme og sett 73 filmer på én måned uten å ha vært til stede i timene på Kirkeparken videregående skole i Moss, står Irem (21) utenfor lokalene til Bypost på Årvollskogen.

Nedenfor suser trafikken på E6 forbi.

21-åringen jobber deltid som produksjonsmedarbeider og sjåfør på faste distribusjonsruter.

Irem har en inntekt å leve av, sparer penger til leilighet og drømmer om en fulltidsjobb i firmaet.

– Her har jeg det fleksibelt og kan være min egen sjef. Det er en suveren tilværelse, sier 21-åringen til FriFagbevegelse før hun stolt setter seg bak rattet på en av firmaets varebiler.

Vendepunktet

Skrætsj heter Nav-prosjektet som Irem stiftet bekjentskap med i 2023.

Det skjedde etter at veilederen til Irems mamma i Nav hadde fått høre om jenta som hadde droppet ut av skolen.

Det ble vendepunktet i Irems liv.

Fra å være fullstendig avhengig av å strømme filmer og nesten ikke ha kontakt med omverdenen, kom hun seg ut av isolasjonen i barndomshjemmet og inn i arbeidslivet.

– Jeg levde livet, men visste at jeg måtte gjøre noe annet. Det var fint å få det ut av systemet, sier hun om tida med filmer som så å si gikk kontinuerlig på skjermen mens venninnene var på skolen.

Da Runar Borgersen, jobbspesialist og Skrætsj-veileder, møtte Irem første gang, sa hun knapt et eneste ord og hadde blikket festet ned i bordet foran seg.

– Hun var langt nede og ikke særlig pratsom, men våknet opp fra dvalen foran tv-en og kviknet ordentlig til, forteller Runar Borgersen.

Runar Borgersen er jobbspesialist og Skrætsj-veileder, Her i samtale med Irem.

Runar Borgersen er jobbspesialist og Skrætsj-veileder, Her i samtale med Irem.

Aslak Bodahl

Fakta om Skrætsj

Skrætsj er et samarbeidsprosjekt mellom Nav Øst-Viken, Nav Moss og de videregående skolene Kirkeparken og Malakoff i Moss.

Prosjektet er finansiert med midler fra Statsforvalteren og en betydelig egeninnsats.

Prosjektet mottar midler etter tilskuddsordningen «Utvikling av de sosiale tjenester i Nav-kontoret

Målgruppen er unge mellom 16–30 år som står i fare for eller har falt ut av et utdanningsløp og har en tilknytning til en av de to skolene.

Prosjektet bygger et lag med tverrfaglig kompetanse rundt hver deltaker og er med på å tette gap mellom de viktige arenaene i ungdommenes liv.

Skrætsj består av tre jobbspesialister, to kognitive terapeuter, én metodeveileder og én prosjektleder

Totalforvandling

Irems videregående skole, Kirkeparken, er én av de to skolene i Moss som Skrætsj samarbeider med. Den andre er Malakoff.

På de to skolene går det til sammen over 2.000 elever.

Elever som Irem har siden 2022 fått et tilbud om å møte jobbspesialister eller kognitive terapeuter som kan hjelpe dem med skolegangen. Det har gitt resultater.

Mer enn 70 ungdommer har enten klart å fullføre videregående skole eller kommet seg ut i arbeidslivet etter å ha blitt loset gjennom oppfølgingstilbudet til Skrætsj.

– Runar og de andre i Skrætsj har vært til uvurderlig hjelp for meg. Forvandlingen er total fra det livet jeg levde, sier Irem om å være i jobb, føle seg verdsatt og ha en fast inntekt.

Det er denne mestringsfølelsen, å se hvordan unge kvinner og menn responderer underveis i prosjektet, som er den fineste gaven i jobbhverdagen til Runar Borgersen.

– Vi vet aldri hvem vi møter, og hver elev har sin historie. Alle vil ha en jobb. Det er verdens letteste ting å si, men ikke bestandig like enkelt, sier han.

Unge ledige: Nav-sjefen bekymret over nye tall (august)

La en slagplan

Målgruppa til Skrætsj, unge mellom 16 og 30 år, er ikke tilfeldig. I fjor sto 105.000 unge mellom 20 og 29 år på utsiden av enten skole eller arbeidsliv, ifølge tall fra Nav.

På Kirkeparken skole i Moss syntes Irem det var for få lærere og for mange elever. Hun følte seg ensom og begynte å lide av skolevegring. Så lot hun være å møte opp i timene.

– Jeg følte at det ikke var noen som passet på meg, sier Irem, som senere la en slagplan sammen med Runar i Skrætsj for å ta igjen det tredje året på videregående.

Hver mandag til torsdag i nesten ett år, fra klokka 10 til 14, satt hun bøyd over bøkene og pugget det hun hadde gått glipp av på skolen, helt alene og uten noen forstyrrelser, på Moss bibliotek.

– Ja, hun var iherdig og møtte opp uten å nøle, fast bestemt på å klare det og få seg generell studiekompetanse, bekrefter Runar Borgersen.

Belønnet med jobb

Matteo (26) har også fått verdifull veiledning av Skrætsj. Ikke bare én gang, men to. Først for to år siden da han var på utkikk etter en lærlingplass og så i 2024.

Etter å ha fullført læretida som fagoperatør i industrisøm i en bedrift som gikk konkurs, sto Matteo plutselig på bar bakke. Da var jobbspesialist Chanett Bakke en trygg havn for ham.

I en kort og punktvis oppramsing av det han har gjort i livet, fikk Chanett skrevet en CV som Matteo måtte ha. Jobbsøkinga kunne begynne.

– Jeg kan være omstendelig og bruke litt tid, men Chanett fikk sparket meg i gang. Det trengte jeg, sier Matteo.

Matteo og Irem har nå hver sin jobb etter å ha fått hjelp av Skrætsj-prosjektet i Moss.

Matteo og Irem har nå hver sin jobb etter å ha fått hjelp av Skrætsj-prosjektet i Moss.

Aslak Bodahl

Uttellingen lot ikke vente på seg. I en systue i Moss Isolasjonsservice lager Matteo isolasjonsputer til hus, ferger, store bedrifter og oljeplattformer.

– Matteo har vært flink og skal ha all ære for at han fikk napp så fort, sier Chanett Bakke.

Belønningen for å ha klart fagbrevet med toppkarakterer, fikk han tidlig i desember. Fra 6. januar vil Matteo være ansatt på fulltid i Moss Isolasjonsservice.

Viktigst med frivillighet

Elisabeth Harder er prosjektleder for Skrætsj. Det prosjektet oppnår med unge som Irem og Matteo, er en stor seier, både for samfunnet og personene det gjelder, mener hun.

– Det er en vinn-vinn-situasjon. Vi lever lenger og trenger flere i arbeid. Det er viktig med alle mann på dekk for å ta vare på de eldre i årene som kommer, sier Harder til FriFagbevegelse.  

Mange av deltakerne i prosjektet har gått fra å være passive stønadsmottakere til å bli aktive skattebetalere – helt i tråd med det Skrætsj ønsker å oppnå.

– Å føle at du er til nytte, at det er behov for deg og at du kan gi noe tilbake, er en enorm tilfredsstillelse for de som er med, forteller Harder.

Elisabeth Harder er prosjektleder for Skrætsj.

Elisabeth Harder er prosjektleder for Skrætsj.

Aslak Bodahl

Frivillighet er et ufravikelig prinsipp i Skrætsj-prosjektet. Dersom deltakerne ikke har lyst, eller mangler den indre motivasjonen for å komme seg ut i jobb eller fullføre skolegangen, er det ingen vits.

– Ja, de må ville det selv hvis de skal få det til. De må finne noe de brenner for og være med på å bestemme sin egen framtid, sier prosjektlederen.

Statsministerbesøk

Da Irem fikk sin første lønnsutbetaling i Bypost, ble hun oppstemt og nærmest besatt av tanken på å ha den tryggheten som jobben gir henne i hverdagen.

– Jeg følte på et avhengighetsforhold og tenkte at jeg mer enn gjerne ville gjøre dette resten av livet, sier Irem, glad for å ha mye alenetid med brev og pakker i varebilen på veiene i Østfold.

– Jeg treffer nesten aldri noen, men trives i mitt eget selskap, sier Irem, lykkelig over å ha fått seg kjæreste og forhåpentligvis bli samboere.

For å gi Skrætsj et ansikt og fortelle hvor mye det har betydd, fikk Irem møte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Det skjedde da Støre besøk ungdommer fra prosjektet i en Rema 1000-butikk i Moss i høst.

– Et fint opplegg, og det gikk veldig fort, men det var surrealistisk å møte ham. Jeg fikk fortalt ham at livet gled lettere nå. Det var han glad for å høre, sier Irem.