Jan Bøhler har blitt kalt både sviker og egoist. Det gidder han ikke å gruble på

Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Den ene forklaringa er sånn: Jan Bøhler er så selvopptatt at når han skjønner at det spøker for renominasjonen til Stortinget, bytter han parti.

Den andre går sånn: Sentrale folk i Oslo Arbeiderparti har fryst ut Jan Bøhler og vil ikke ha ham på tinget.

Hvilken forklaring er riktig?

På hjemmebane

Vi sitter på kafeen på Furuset senter, en av drabantbyene i Groruddalen. I det åpne kaféområdet sitter det folk rundt flere av bordene, og de som har ærend på senteret passerer mellom oss og disken.

Bøhler bor selv et T-banestopp lenger nord, på Ellingsrud, men han er på hjemmebane her også.

«Mutter’n» på 92 bor her, det gjorde både besteforeldrene og oldeforeldrene hans også i sin tid.

«Enkel type», står det på capsen hans. Det er sånn han omtaler seg selv. Og det er det han synger om i sangen med samme navn:

Jeg må’kke ha så dyp mening med livet for å leve

Jeg er bare – en enkel type

ålebings, ikke akkurat den dype

ingen sfinx, en såre enkel type

Karaoke

Jan Bøhler spiller i band, to band faktisk. Han har spilt gitar helt siden han var guttunge hjemme på Kalbakken, på den andre sida av Groruddalen. Han og kameratene pleide å øve i bomberommet i nabolaget. Men det var ikke før i 2013 at han ga ut den første musikkvideoen, sangen «Groruddalen». Og i fjor kom han med sitt første album.

– Du har blitt latterliggjort for musikken?

Bøhler blir en anelse stiv i maska.

– Det bryr jeg meg i alle fall ikke noe om.

Han mykner litt i kroppen, smiler.

– Jeg liker å by på meg sjøl og er glad for at folk synes det er artig. De som er mer finkulturelle får diskutere og holde på med det.

Nå har en karaokebar-kjede tatt kontakt, forteller han, de vil la gjestene sine synge en av sangene hans.

Video: Hør sangen om Groruddalen

Fritidsklubbleder

Før Jan Bøhler ble heltidspolitiker – og det er snart 30 år siden nå – jobbet han på fritidsklubber i Groruddalen. Det gir mening.

Mannen liker best å fly rundt og prate med folk, han lager og spiller musikk, trener og ser på fotball. Han beveger seg rundt i Groruddalen i lett gyngende gange, kroppen ser kompakt ut under boblejakka, holdningen er bitte litt lut.

Bøhler er opptatt av at folk rundt seg har det bra. Kler seg som en ungdom gjør 68-åringen også, i olabukser, hettegenser og caps – han har mange å velge imellom, «Ta i, ta i», «Innmari vårs», «Joda jula», tittelen på hver av sangene hans pryder dem. Han har liksom aldri slutta å være den fritidsklubblederen.

Det aller beste er når folk som vanka på Trosterud-klubben på 80-tallet kommer bort til ham og forteller at det har gått bra med dem, at de har fått jobb og unger og dreis på livet sitt, og takker ham for bidraget. Da kan det være det samme med negative reaksjoner fra andre som mener noe om ham og partipolitikk.

– De opplevelsene varmer meg aller mest.

Saken fortsetter under bildet.

Zeshan Shakar: – Folk fra Stovner har t-banebilde fra Stovner som profilbilde på Facebook. Ingen fra Oslo vest har det

Følsomt menneske

– Hei!

Bøler nikker og smiler tilbake til en som går forbi kafébordet vårt.

4. juli skrev Jan Bøhler på Facebook-sida si at han ikke ville ta gjenvalg, fordi han har «fått vite av media at anonyme kilder i Oslo Ap prøver å sette i gang noe mot meg i forhold til Stortingsnominasjonen». Det var overraskende for mange, men ikke for Bøhler selv.

Siden i fjor høst, da Ap gjorde det svært dårlig, også i i Groruddalen, har han lurt på om han skulle takke for seg i Ap. Da han ble kontaktet av journalister i sommer, tok han en beslutning.

– Jeg skjønte at dette bare var et forvarsel på det som ville komme, og det valgte jeg ikke å være med på.

Reaksjonene fra gamle venner i Arbeiderpartiet lot ikke vente på seg. «Sviker» er bare ett av ordene som ble brukt om ham.

Bøhler valgte ikke å svare med samme mynt.

– Jeg vil ikke gnage på ting, ikke la dagene mine bli ødelagt av bekymringer. Jeg er et følsomt menneske, men jeg har bestemt meg for ikke å la ting gå inn på meg.

Selv opplevde han å få flere tusen støtteerklæringer, på gata, telefoner, SMS-er, en egen støttegruppe på Facebook – fra folk som synes han at ble urettferdig behandlet i Arbeiderpartiet, både nå og tidligere. Og som mente at han ikke burde gi seg som stortingspolitiker.

– Jeg hadde jo tenkt at det var mye annet positivt å drive med; jeg liker å trene, drive med musikk, være ute blant folk og gå natteravn. Jeg måtte ikke være på Stortinget.

Gjør din plikt

1. oktober, Grorud flerbrukshall. Jan Bøhler ankommer syklende til pressekonferansen hvor han annonserer at han har meldt seg inn i Senterpartiet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ser ut som om han sikra seg ei premieku.

Nominasjonskomiteen i Oslo Sp har foreslått Bøhler på 1. plass på stortingslista. Det gamle bondepartiet håper på å få inn en kandidat fra Oslo.

For Jan Bøhler kjennes det som en plikt å stille opp når så mange har bedt ham om det. Han avviser at det dreier seg om egen karriere.

– Sånne ego-greier gidder jeg ikke å kommentere en gang. Jeg er 68 år og har andre ting å drive med. Men jeg brenner for det jeg jobber med, og når så mange velgere har engasjert seg og bedt meg om å stille opp, så gjør jeg det.

Hva med forholdet til Arbeiderpartiet, som han har vært medlem av i 35 år? Han har møtt mye forståelse fra gamle partikamerater også, forteller han.

– Jeg vil at vi skal være venner. Jeg vil ikke si noe negativt om Arbeiderpartiet, vi er avhengig av dem for å få til et regjeringsskifte, og jeg har tenkt å samarbeide med dem.

Bøhler lar seg ikke hefte av følelser etter å ha forlatt et mangeårig fellesskap.

– For meg er det sakene og velgere, ikke partiet i seg selv som er viktig. Vi er ombud for velgerne, partiene er til for velgerne. De ekte vennene mine i Ap har den samme holdningen som meg.

Elsker å bo i blokk

Groruddalen. Det er stedet han kommer fra, og som han aldri kommer til å flytte ifra. Hva er det med dette dalføret, bebodd av 140.000 mennesker?

– Her kan man være en enkel type, det er avslappa og hverdagslig, folk tar seg selv lite høytidelig. Og så er jeg veldig glad i at vi er mange med ulik bakgrunn her, det er mange folk fra andre land, og mange av dem er vant til å prate med folk de ikke kjenner. Det er jeg også glad i.

Da mora hans skulle flytte fra eneboligen på Furuset, som var satt opp i besteforeldrenes hage, vurderte han om han skulle ta over huset. I to år tenkte han på det. Men, nei.

– Jeg elsker å bo i blokk! Det er nært folk, du blir kjent med folk i oppgangen, det blir et fellesskap. Det er mange å hilse på, det er liv i blokka. Og så kunne jeg ikke å tenke meg å bruke så mye tid på vedlikehold og hage og sånn.

Bøhler ser opp fra kafebordet, hilser blidt på nok en forbipasserende.

Saken fortsetter under bildet.

Snillisme

Nylig kom Bøhler ut med boka «Østkantfolk – min by – mitt ansvar». I den skriver han om sin egen oppvekst i Groruddalen, og om uroen for utviklingen i Oslo øst, med gjengkriminalitet, narkotika, og æresvold. Han har gjennom mange år snakket med groruddøler i alle valører om deres bekymringer og historier.

Bøhler anklager andre politikere og myndighetene for ikke å ha tatt tak i problemene, og at tiltakene som har vært satt inn har ikke vært effektive nok. «Ordet snillisme blir altfor svakt» gjentas igjen og igjen i boka. Bøhler har tidligere blitt kritisert for å svartmale situasjonen.

– Det har vi slitt med fra første stund. Men de som mener det misforstår. Å skyve ting under teppet skaper store problemer.

Bøhler og familien har selv kjent utfordringene i Groruddalen på kroppen. For ni år siden ble han og samboerens da 14 år gamle sønn ranet. Først to år senere ble gjerningspersonene dømt. Det tar for lang tid før samfunnet reagerer, mener Bøhler, både for ofrene og for synderne.

Det største problemet i Groruddalen er ungdom som faller utenfor samfunnet, mener han.

– I enkelte deler av Groruddalen har bare 47 prosent fullført videregående skole ved fylte 29 år. De unge som faller ut får vanskeligheter med å få jobb. I dag er det langt færre jobber å få for folk uten utdanning enn det det var tidligere.

Dette vet han, sier han, for mange unge stopper ham og spør om han kan hjelpe med å skaffe dem jobb. Og har ikke samfunnet en løsning, stiller proffe gjengkriminelle opp med et alternativ, påstår han.

Thorbjørn Berntsen: – Jeg har for lengst mistet trua på det derre «økonomisk-vekst-samfunnet». Vi har drekki og eti nok!

Ombud for velgerne

Bøhler lyser opp i et smil og et «hei!». Nok en kjenning passerer bordet vårt.

Jan Bøhler har et fyldig svar på hvorfor han har bytta parti. Han ramser opp, på politikervis; Senterpartiet har utviklet seg i positiv retning, han har alltid likt Senterpartiet, og han har hatt mye kontakt med Senterpartifolk oppigjennom.

Han peker på at Ap og Sp stort sett stemmer sammen i Stortinget, og at når det gjelder bevaring av Ullevål sykehus, som er en viktig sak for ham, er det nettopp Sp og ikke Ap han kjemper sammen med.

Senterpartiet er også mot sosiale forskjeller, for sosial rettferdighet, legger vekt på nasjonalstaten og motstand mot EU, er for nasjonalt eierskap og mot New public management – akkurat som Jan Bøhler.

Dessuten er Bøhler glad for at Senterpartiet vil støtte aktivt opp om det kriminalitetsforebyggende arbeidet han er så opptatt av.

For ikke å snakke om at Senterpartiet har en arbeidsform som appellerer til ham.

– Trygve er også opptatt av å være ute blant folk, sier han og sikter til Sp-leder Slagsvold Vedum.

– Noe av kritikken mot meg fra Arbeiderpartiet har vært at jeg har vært på for få interne møter. I Senterpartiet har de sagt at hos oss kan du få være ute blant folk.