Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Vi er advart mot hetesommer, ekstremvær og naturkatastrofer.

– Nå skjer det bare mye raskere enn vi trodde, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til FriFagbevegelse.

På AUFs sommerleir i forrige uke møtte han ungdom som er utålmodige i forhold til å møte klimaendringene med handling.

Espen Barth Eide mener det er god grunn til at ungdommen er utålmodige.

– De har rett. Det går ikke fort nok. Ikke i Norge. Og ikke i noe annet land, sier han.

I fjor slapp Norge ut 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge SSB. Det er en reduksjon på 4,7 prosent sammenlignet med 1990.

Norges klimamål etter Paris-avtalen er at vi skal kutte våre klimagassutslipp med minst 55 prosent fra 1990-nivået innen 2030, altså om sju år.

Hetebølger og skogbranner: – Lokalvalget kan bli et klimavalg

Ser et sammenbrudd

Selv om selve oppvarmingen av kloden følger en jevn bane, er effekten blitt stadig mer omfattende og kommer langt mer intenst enn man hadde trodd på dette tidspunktet (1,5 grader der vi er nå).

– Nå snakker vi ikke bare om små endringer. Vi begynner å se et sammenbrudd i hele klimasystemet. Det fører til ekstrem tørke, flom, styrtregn og skogbranner, sier han.

Han innrømmer også at det gir grunn til store bekymringer i forhold til matproduksjon.

– Vil vi klare å produsere nok mat? Vil deler av verden i det hele tatt forbli beboelig? Det er virkelig alvor. Det er vår tids aller største utfordring, mener klima- og miljøministeren.

Natur-regnskap

På Utøya ble han blant annet møtt med et krav fra AUF om at alle landets kommuner må etablere et natur-regnskap som må gå opp. Alle inngrep i naturen må erstattes.

Det kravet støtter ham.

Selv har regjeringen innført et klimabudsjett, men Eide er enig med AUF om at det også må kreves et natur-regnskap.

Samtidig må han svare på krav om stengte oljekraner.

Men å stoppe all oljeproduksjon og skru av krana i løpet av kort tid, er like feil som å si «tut og kjør», mener han.

– Våre nære venner i EU er først i verden til å kutte utslipp. Men de er samtidig absolutt ikke interessert i at vi sier at det er slutt på all eksport av olje og gass om to år, sier Espen Barth Eide.

– Vårt bidrag i energiomstillingen må først og fremst være er å sørge for at alle de fossilfrie løsningene kommer, legger han til.

– Løsningen er verken å stoppe all oljeproduksjon eller å gi full gass. Vi må finne vår plass i den store globale og regionale energiomstillingen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Helge Rønning Birkelund

Elektrifisering

Mest av alt brukes for eksempel olje til transport. Her har man også kommet lengst i omstillingen.

– Størsteparten av utslippene som kommer fra oljen, går til transport. Der er vi allerede på god vei med å kutte utslipp og elektrifisere både biler, lastebiler, busser og ferger, påpeker han.

Og industrien vet bedre enn de fleste at får man utslippene ned, vil man være mer attraktive.

– Industrien er ikke problemet, men derimot en miljøløser fordi den er så proaktiv og jobber aktivt med avkarbonisering alle steder man kan. Vi får stadig nye energiformer. Banen for olje vil uansett gå raskt ned, mener han.

– Paradokset er at mens dette skjer, er det stadig større interesse for olje og gass som kommer fra vennligsinnede land som Norge. Blant annet fordi vi må erstatte den russiske gassen. Omstillingen skjer ikke fra dag til en annen, men over tid, mener han.

– Og samtidig som krigen i Ukraina og geopolitiske årsaker gir en stor etterspørsel etter norsk gass, tar ikke det ned det lange perspektivet om at den totale produksjonen er på vei ned, poengterer han.

Tre stikkord

Statsråden har tre stikkord for hvordan regjeringen mener vi må møte klimaendringene:

* Energiomstilling.

* Ta bedre vare på naturen.

* Mer sirkulærøkonomi.

– Alle må gjøre alt. Ingen kan lure seg unna. Verken du, jeg, eller nasjoner som for eksempel Kina. Vi kan heller ikke utsette. Alle sektorer og alle land må gjøre det de kan for å få ned utslippene, sier Eide.

Og de fleste land gjør mer enn før.

– Vi har økonomisk vekst, samtidig som utslippene faktisk går ned, poengterer han.

Klima- og miljøministeren er klar på at vi som samfunn må tenke på hva vi skal kutte, men også hva vi må beholde. Det vil alltid være bruk for olje, for eksempel i telefoner, plast og mye annet.

Han er også klar på at vi ikke kan snakke om olje og gass som en ting som konkurrer med hverandre.

– Det brukes i to helt ulike ting. Gass brukes i hovedsak til oppvarming, matlaging, industri og elproduksjon. Paradokset er at i Tyskland går fossil-bilen på norsk olje, mens elbilen går på norsk gass.