Hennika Lillo-Stenberg/Dagsavisen

I sommer har mange fått kjenne klimaendringene på kroppen. Det kan få konsekvenser for høstens valg.

Sist vi hadde lokalvalg i Norge i 2019, hadde tusenvis av skoleelever streiket og marsjert rundt i gatene hver fredag for klima. Ropene fra barn og unge ble hørt av mange. For første gang svarte norske velgere at klima og miljø var den viktigste saken for dem når de skulle stemme.

– Det var første gang det skjedde i et lokalvalg. Vi hadde ikke forutsett at klima og miljø skulle prege valget så sterkt, sier Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

Valgforsker Signe Bock Segaard mener årets klimavalg vil bli annerledes og mindre dominerende enn i 2019.

Institutt for samfunnsforskning

Hun har i en årrekke forsket på norske velgere, og skrev blant annet bok om lokalvalget i 2019.

Valget ble omtalt som et «protestvalg», for eller mot klimatiltak eller bompenger. Klimasaken sto også høyt på agendaen opp mot stortingsvalget i 2021.

Så tok de andre krisene over. Inflasjonen steg i været, og det samme gjorde strømprisene.

Kommentar: Velkommen til helvete, idioter!

Klima er tilbake

Nå tror valgforsker Segaard at vinden kan snu igjen. Samtidig som strømprisene sakte, men sikkert har gått nedover, har hetebølger og voldsomme skogbranner i Europa – dit mange nordmenn reiser på ferie, fått større plass i nyhetsbildet.

Det er ekstremt sannsynlig at juli blir den varmeste måneden som noen gang er registrert i verden, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

De intense hetebølgene i Sør-Europa og USA denne måneden ville knapt vært mulige uten menneskeskapte klimaendringer, ifølge den ferske rapporten fra forskergruppen World Weather Attribution.

Flere norske turister har måttet evakuere fra greske øyer som følge av voldsomme skogbranner. NRK har i flere saker fortalt om livredde norske turister på Rhodos som ventet på evakuering. Etter nesten to ukers kamp mot flammene ble det fredag meldt at brannene i Hellas er under kontroll.

Må følges opp

– Hetebølgene og skogbrannene har påvirket feriene til mange nordmenn. Det kan absolutt føre til at årets lokalvalg kan bli et klimavalg, men det avhenger av hvordan partiene følger opp saken, sier Segaard til Dagsavisen.

Hun peker på at klima, som i hovedsak miljøpartiene har frontet, har nå blitt en sak alle parti tar eierskap til. Med unntak av Frp og Folkets Parti (tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger), som heller vinner stemmer på å kjempe mot de andre partienes klimapolitikk.

Miljøpartiet de Grønne (MDG) er allerede i gang.

– Ja, klimakrisen er global, men først og fremst er den lokal. Den rammer lokalt, enten vi er på Rhodos eller på Råde, skriver MDG-politiker Lan Marie Nguyen Berg i en kommentar i Dagsavisen.

Tilpasningen til klimaendringene som allerede er her, enten det er i landbruket, i flomberedskapen eller brannberedskap, må skje lokalt, skriver hun.

– Også utslippskuttene, og løsningene vi trenger, vil ofte utvikles lokalt. Derfor er kommune- og fylkestingsvalget så viktig, skriver Berg.

Ny motkamp

Arbeiderpartiets ordfører kandidat i Bodø, Ann-Kristin Moldjord skrev også nylig i et debattinnlegg i Avisa Nordland at «Menneskeskapte klimaendringer er en av vår tids største utfordringer», og at Bodø Arbeiderparti «ønsker en rettferdig klimapolitikk, der utslipp kuttes samtidig som arbeidsplasser skapes og den enkelte innbygger kan ta gode klima- og miljøvalg på en enkel måte.»

I innlegget oppfordrer hun i hovedsak bodøfolk til å plukke opp søppel etter seg på stranda.

Om klimaendringer blir den største saken i årets valgkamp, gjenstår å se.

Et nytt klimavalg kan også bety en ny motmobilisering påpeker Segaard.

– Under valgkampen i 2019 ble også kampen mot bompenger en av de viktigste og mest debatterte sakene, sier hun.

Valget ble ikke bare et godt valg for MDG og rødgrønn side. I Bergen pustet Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB) Arbeiderpartiet og Høyre i nakken med 16,7 prosents oppslutning. I Stavanger, partiets fødeby, fikk de 9,2 prosent. Og i Oslo endte de på 5,8 prosent, og ble større enn etablerte partier som Fremskrittspartiet og Venstre.

Også i en rekke andre norske byer som Drammen, Sandnes og Porsgrunn gjorde FNB eller beslektede protestlister brakvalg.

Ikke et verdispørsmål

Segaard tror klimasaken i årets særlig vil bli annerledes enn sist på et punkt.

– Tidligere har klimasaken vært et verdispørsmål. Det har handlet om holdninger og verdier, men nå er det i større grad et praktisk spørsmål som handler om konsekvenser, sier hun.

Segaard peker på at det forrige klimavalget engasjerte bredt, men likevel var mer rettet mot unge.

– Det ble presentert som et problem som måtte løses for framtiden til de unge. I år ser vi i større grad at det skjer her og nå. Hvis det synspunktet når fram tror jeg klima og miljø kan oppleves mer relevant for flere velgere i år, sier hun.

Samtidig tviler hun på at klimakrisen kan prege valget i like stor grad i år, som det gjorde i 2019.

– Selv om mange opplever brannene som ubehagelige, og selv om regnvær hver dag i juli påvirker dem, så kan andre saker fortsatt oppleves som mer viktig. Det skal litt til for at klimaendringer oppleves som mer viktig enn tom lommebok og dårlig helsetilbud når du er eldre. Men, det kan likevel oppleves som mer nærværende og relevant enn det har gjort tidligere for flere, sier hun.

Krig og inflasjon

Februar 2022 gikk Russland til storskala invasjon av Ukraina. Ifølge de siste tallene fra FN har flere enn 6 millioner ukrainere flyktet fra landet så langt. Krigens konsekvenser har også spredd seg utenfor Ukrainas grenser. Prisene på både mat og drivstoff har skutt i været, og i Norge og flere europeiske land har nesten dobbelt så mange opplevd fattigdom. Flere har for første gang stelt seg i kø for mathjelp, blant dem også ukrainske flyktninger.

Samtidig oppgir færre at klimakrisen er den viktigste saken for dem.

I en undersøkelse Norstat gjorde for Aftenposten i slutten av februar, havnet klima- og miljø ned på 8.-plass hos velgerne i undersøkelsen. De tre viktigste sakene var helse, skatt og avgifter og eldreomsorg.

De eneste som svarte at klima og miljø var en av de viktigste sakene for dem, var unge mellom 18–29 år. I undersøkelsen svarte 25 prosent i denne gruppen at det var en av de tre viktigste sakene i dette valget.

– I år kan klimaspørsmålet havne mer i bakgrunnen av den politiske dagsorden med en krig i Europa, strømpriser og økonomiske problemer. Jeg tror ikke det er så stor sjanse for at klimakrisen får en like stor plass i valgkampen i år. Det gjenstår å se, sa valgforsker Jo Saglie fra samme institutt til Dagsavisen i januar.

Dyrtid: Dette blir billigere og gratis fra 1. august

Det er under 50 dager til kommunevalget. Valgforsker Johannes Bergh uttalte nylig til NTB at flere velgere nå ser ut til å ha flyttet seg fra venstresiden til høyresiden ifølge de siste målingene, uten at velgerne generelt er blitt mer høyrevridde.

– Det kan tyde på at det ikke stikker så veldig dypt. Det er også interessant at Frp, som står for en annen politikk, ikke har så stor framgang, sier han.

Miljøpartiene SV, Venstre og Rødt ligger an til å få til å få et resultatet omtrent på linje med eller rett over oppslutningen i 2019, ifølge den siste oversikten fra Poll of Polls. Det er heller ingen merkbar endring fra ved sist stortingsvalg.

MDG ligger derimot an til å få rundt 4,4 prosent oppslutning på de siste målingene, som er en liten økning fra skuffelsen på 3,9 prosent i siste stortingsvalg, men en nedgang på 2,4 prosent fra sist lokalvalg.