Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Personer med lav inntekt, lav utdanning, og lavinntekts familiebakgrunn dominerer blant landets permitterte.

Det viser en fersk rapport fra en forskergruppe med deltakere fra Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og Nav. Oppdaterte registerdata med informasjon om alle nye søknader om dagpenger i en 20-dagersperiode er bakgrunnen for rapporten.

p

Om lag 270 000 personer ble kastet ut i ledighet av koronautbruddet, de aller fleste i form av permittering. I løpet av de siste to ukene har registrerte ledige i Norge økt fra 2,3 til 10,4 prosent av arbeidsstyrken, viser foreløpige tall fra Nav.

Viktig informasjon

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Hadia Tajik, mener dette er veldig verdifull informasjon å ta med seg i arbeidet med de økonomiske krisetiltakene.

– Tallene viser at hvis regjeringen hadde fått gjennom den første krisepakken sin i Stortinget, hadde det vært en total skandale. Da hadde den ekstraordinære situasjon blitt møtt på en komplett usosial måte. Hele veien vil Arbeiderpartiet sørge for å bevare det store fellesskapet, minske de økonomiske forskjellene og framfor alt gi de som er permitterte mer kompetanse. For denne gruppen er det veldig viktig å gjøre ordningene så gode som mulig, sier Hadia Tajik til FriFagbevegelse.

Hun viser blant annet til permitteringsordningene, hvor arbeidsgiverne fikk en mindre del av kostnadene.

– Vi fikk hindret at det gikk ut over dem som er permitterte, påpeker hun.

Også dagpengesatsene og lønnskompensasjon er økt.

Hovedfunnene

Forskningsrapporten viser at alle inntekts- og utdanningsgrupper er berørt av den pågående økonomiske krisen. Men:

* Det er en klar overrepresentasjon blant de nye ledige av personer med lav inntekt, lav utdanning, og lavinntekts familiebakgrunn.

* Kvinner er mer utsatt for å miste jobben enn menn. Unge er mer utsatt enn eldre. Innvandrere er mer utsatt enn øvrig befolkning.

* Det er høyere risiko for arbeidsledighet i familier med lav husholdningsinntekt og dårlig likviditet. Lavinntektsfamilier er overrepresentert.

* Det er en konsentrasjon av risiko innen familier. Sannsynligheten for å miste jobben er klart høyere hvis også ektefellen er blitt ledig. Familier med barn ser ut til å være noe mer utsatt enn familier uten barn.

* Ikke-samfunnskritiske jobber som innebærer fysisk kontakt med andre er mest utsatt for permittering. Men betydningen av dette blir mindre dag for dag, ettersom krisen forplanter seg gjennom økonomien.

* Bedrifter med lav produktivitet, lav egenkapital, og høy gjeld har høyere sannsynlighet for å permittere eller si opp arbeidstakere.

* Innen bedrifter har både ansiennitet og lønnsnivå liten betydning for valg av hvem som permitteres.

* Det nye permitteringsregelverket innebærer at den økte arbeidsledigheten så langt ikke har medført økt inntektsulikhet blant dem som var lønnsmottakere da krisen inntraff. Men hvis arbeidsledigheten blir varig vil ulikheten øke.

Kompetansepåfyll

Hadia Tajik mener det nå er viktig å se framover, ikke bare reparere.

– Nå må vi sørge for at de som er permitterte får kompetansepåfyll for å utvikle seg, ikke bare gå ledige. Regjeringen har satt av 50 millioner kroner til dette, men det trengs mer. Det blir fem millioner kroner per fylke til mer enn 200 000 ledige. Det er åpenbart ikke nok, mener Hadia Tajik.

Fredag la regjeringen fram sin tredje krisepakke. Blant annet er det lagt fram en skisse til en kompensasjonsordning for næringslivet.

p

– Endelig kom det er rammeverk for dette. Men jeg er bekymret for at regjeringen skaper store forventninger som ikke blir innfridd, sier hun.

Hadia Tajik reagerer også på tiltakene for studenter.

– Her må vi komme fram til en inntektssikring som ikke bare består av lån, sier Hadia Tajik.