Bjørn Arne Johansen

baj@fagbladet.no

Rundt om i Norge jobber mange ekstra mye for å håndtere utfordringene i forbindelse med koronautbruddet. Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er blitt lempet på for å sikre beredskapen. Fagforbundet har åpnet for ekstra overtid utover normale rammer, men mange steder har ansattes forventninger om ekstra kompensasjon for dette ekstraarbeidet blitt møtt med en lukket lommebok.

Men ikke overalt. For noen arbeidstakere har det vært mulig å finne en løsning. Det har blant annet skjedd i Bærum kommune. 12. mai besluttet forhandlingsutvalget i kommunen at én gruppe skulle få ekstra kompensasjon:

Ledere som har jobbet svært mye som følge av koronakrisen kan gis kompensasjon for inntil 15 timer overtid per uke for perioden 15. mars til 1. mai etter avtale med overordnet leder. Vedtaket gjelder for timer utover 40 timers uke.

• Les også: Høyrepolitiker ville kutte kommuneansattes lønn med 10 prosent: – Provoserende, svarer Fagforbundet

Arbeidsmiljø-unntak

Disse kommunale lederne er definert unntatt fra arbeidsmiljølovens §10-12 (1) og er dermed ikke omfattet av overtidsbestemmelsene. Dette unntaket skal gjelde ledere og andre «særlig uavhengige stillinger» som i stor grad bestemmer arbeidstiden sin selv og som regel har stor selvstendighet i hverdagen.

Slike stillinger har som en tommelfingerregel høyere lønn. Ifølge Lisa Bang, kommunikasjonssjef i Bærum kommune, skjer lønnsfastsettelsen for slike stillinger vanligvis ut ifra en vurdering av stillingens ansvar og kompleksitet, ikke tidsbruk. Man teller vanligvis ikke antall timer jobb i hverdagen.

Bang forklarer videre at mange av Bærum kommunes ledere over tid blitt pålagt oppgaver utover ordinært ansvar. De har jobbet langt utover det som normalt forventes for å løse akutte hendelser som følge av koronapandemien.

– Det samme har vært tilfelle for svært mange av våre medarbeidere. Forskjellen er at medarbeidere og ledere som er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kan skrive overtid. Denne kompensasjonsavtalen gjelder for ledere som er definert unntatt overtidsbestemmelsene, og som dermed i en normal situasjon ikke har anledning til å få overtidsbetaling, forklarer Bang.

Fagforbundet protesterer

Forhandlingsutvalget som fattet vedtaket, består av ansatte i kommunen, ikke politikere. De ledes av kommunens HR-direktør.

Nestleder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Bærum, Zlata Ljubicic, reagerer sterkt på at kommuneledelsen i Bærum i praksis bevilger seg selv ekstra lønn på grunn av jobb under koronakrisen. Altså skal de som fra før av er best betalt, nå også få mer enn resten.

Nestleder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Bærum, Zlata Ljubicic.

Sidsel Hjelme

– Regjeringen fronter århundrets dugnad. Ansatte følger opp. Fagforbundet har samtaler med KS om noe bedre godtgjørelse for arbeid i helgene. Arbeidsgiverforeningen avslår, med begrunnelse om at dette er en dugnad, forklarer Ljubicic i et leserinnlegg i Budstikka.

– Dugnad for vanlig ansatte, inntil 70.000 ekstra koronakroner for ledere, konkluderer Ljubicic.

«Vi sier ikke at disse ikke har jobbet ekstra i de siste ukene, men dette er ledere som har overtid innbakt i ordinær lønn og som vanligvis får to uker ekstra ferie i året. Hver gang vi tar opp lederlønningene i kommunen, blir vi besvart med at dette ikke er noen '8 til 16-jobb', og at det blir reflektert i den høyere lønnsslippen. Det argumentet ser ut til å være glemt i disse dager», skriver Ljubicic.

{u1}

«Forhandlingsutvalg»

HR-direktør Gunvor Erdal leder forhandlingsutvalget som står bak overtidsvedtaket. Utvalget består av henne selv, samt to saksbehandlere som er ansatt i kommunen.

– Vi har ulike typer forhandlinger, noen med organisasjonene, og da blir det vedtaksført, sier hun.

I dette tilfellet ble fagforeningene kun tatt med på drøftinger i forkant. De fikk forslaget fremlagt og fikk komme med innspill, men deltok altså ikke i reelle forhandlinger om overtidsbetalingen til ledelsen. Foruten Fagforbundet, kom også Delta og Unio med innspill.

Fagforbundet protesterte kraftig på vedtaket, mens de to andre organisasjonene var mer vennlig innstilt. Der Delta støttet Fagforbundets argumenter, men samtidig forsto HR-direktørens vurderinger, støttet Unio administrasjonens forslag fullt ut.

– Vi misunner ingen noe tillegg, men da må det også gjelde dem som står i smitten hver dag og tar de tyngste takene i disse koronatider. Det skal vel ikke være slik at de som jobber i smitteutsatte yrker, skal greie seg med kaffe og kake, mens ledere som i høyeste grad sitter hjemme bak pc-skjermen langt borte fra smittefaren, skal høste saftige tillegg, sier Zlata Ljubicic.

For ordens skyld: De smitteutsatte yrkene i Bærum får ordinær overtidsbetaling også i dag. Men de får ingen ekstrakompensasjon for korona-belastningene. Kravene Ljubicic henviser til, er blant fremmet av LO Kommune sentralt. De krevde at alle ansatte som har fått en økt belastning med kvelds- eller nattarbeid og lørdag og søndagsarbeid på grunn av koronaepidemien, får et forhøyet lørdags- og søndagstillegg på 50 kroner timen, samt et økt kvelds- og nattillegg på 24 kroner per time.

– Splittende og demotiverende

Stein Stugu er kommunestyrerepresentant for Rødt i Bærum og sier ledelsens lønninger vanligvis ikke diskuteres i verken formannskap eller kommunestyret. Stugu påpeker at ledelsen vanligvis har overtidsbetaling innbakt i lønna og at de også får 10 ekstra fridager i året som kompensasjon for lange dager og mye jobb.

– Dette er usedvanlig klønete gjort. Dette undergraver fullstendig den fellesskapsfølelsen som ble skapt i møte med korona og krisen. Skal en slik bonus utløse fellesskapsfølelse, er det ekstremt viktig at den gis til alle som har hatt ekstra belastning, og aller helst til alle ansatte. Slik det er gjort nå, virker det splittende og demotiverende for dem som ikke får bonusen, sier Stugu.

Jan Mauritz Thalberg Jr. (Frp) har ikke lest leserinnlegget fra nestlederen i Fagforbundet Bærum. Han tar derfor forbehold om at opplysningene stemmer.

– Men umiddelbart tenker jeg at hvis noen får ekstra lønn for noe man gjør, bør alle som jobber ekstra få ekstra lønn. Det kan ikke være begrenset til kommuneledelsen, sier Thalberg.

Han peker på sykepleierne har stått i frontlinjen under koronakrisen og hatt en ekstra stor påkjenning, uavhengig av om de jobber i ledelsen, mellomnivå eller på gulvet:

– Mange blir smittet, må hjem i karantene, det er vanskelig for familien, for ektefelle, for barna. Ingen skal klappe seg selv på skuldrene og tenke at de har vært ekstra flinke. Her er mange som fortjener det. Det må være et prinsipp, sier Thalberg.

Elisabeth Nesset (Ap) forteller at hun har hørt rykter om ordningen, men at hun ikke har fått dette bekreftet utover det hun har lest i Budstikka.

– Jeg synes ikke det er riktig at ledelsen skal tjene mange ekstra tusen kroner når det er mange som jobber på gulvet som har kjent det ekstra trykket, den ekstra frykten, og har jobbet både ekstra overtid og helg under krisen, sier Nesset.

Hun kjenner til saken der sykepleierne i helseforetakene fikk fremforhandlet ekstra fordeler, mens helsepersonell i KS-området fikk avslag på grått papir og måtte vente til høstens lønnsforhandlinger da Fagforbundet ba det samme. Sett i det lyset mener hun ekstra betaling til ledelsen i Bærum kommune virker vrient å forsvare.

– Nå vil jeg vente og se om det er tilfelle, men jeg synes det er ugreit, ganske umoralsk og litt lite lojalt. Lederne har selvfølgelig stått i ekstra, de også, men det er mange som har stått i mye og dette burde blitt fordelt bedre, sier Nesset.

Høyre har både ordfører og varaordfører i Bærum. Ordfører Lisbeth Hammer Krog har ikke besvart Fagbladets henvendelser.

Ikke bonus, men kompensasjon

Fra Bærum kommunes side er det så langt ikke aktuelt å innvilge andre kommunalt ansatte som har hatt en ekstra påkjenning under koronakrisen en lignende påskjønnelse.

– Dette er ikke en bonus, men kompensasjon for enkelte av våre ledere som har måttet jobbe svært mye. Alle medarbeidere kan skrive overtid, det ligger ikke inne i lederlønnssystemet for den gruppen som er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er også viktig å presisere at AML åpner for denne type løsninger i særskilte tilfeller, sier Lisa Bang.

– Hvilken ekstra påkjenning har en kommunesjef på rådhuset hatt, som ikke en helsefagarbeider eller sykepleier på eksempelvis Vallerhjemmet har måtte tåle?

– Helsefagarbeidere og sykepleiere spesielt ved Vallerhjemmet har stått i en helt spesiell situasjon – og det skal vi anerkjenne. Tiden har ikke vært inne for det ennå. Vi forsøker her å favne arbeidsgiveransvaret for alle ansatte ved å gi mulighet for å kompensere for ekstraordinære tilstander over tid, sier Bang.

29. april var det registrert 12 dødsfall på Vallerhjemmet i Bærum. Det bor til sammen 23 pasienter på bo- og behandlingssenteret.

De 10 dagene med ekstra ferie som lederne får er lagt inn som kompensasjon for deltakelse i politiske møter og andre møter med eksempelvis pårørende som avholdes på ettermiddag og kveld.

– Kommunalsjefnivået har en stor belastning med politiske møter som langt overgår de 10 dagene, sier Bang.

Videre sier hun at tjenesteledere kan få inntil 10 dager ekstra ferie, men at det da skal gjennomføres en konkret vurdering på møtebelastning:

– Det skal dokumenteres årlig hvor mange dager som kan gis som kompensasjonsdager. Mange har for eksempel 5 dager innvilget.

Ingen vet kostnadene

Bærum kommune er en enorm organisasjon sett med norske kommunale øyne. 12.000 ansatte fordeler seg på 8.000 årsverk og 170 tjenestesteder. Hvor mange ledere som kan benytte seg av ordningen er uklart, men ledergruppen, inkludert de tre kommunaldirektørene, de 11 som utgjør deres ledergruppe igjen, samt kommunedirektør Erik Kjeldstadli selv, teller et sted mellom 60 og 70 kommunalsjefer, seksjonsledere og tjenesteledere.

Hva vedtaket vil koste i kroner og øre samlet sett, vet man heller ikke.

– Det vil være en individuell vurdering av overtid, omfang og varighet, slik at antall og kostnader først vil komme i ettertid. Selv om denne avtalen åpner for en mulighet for overtidsbetaling for ledere som er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser er det ikke sikkert at alle disse etter individuell vurdering tilgodesees. Kostnadene vil føres som en del av konsekvensen av korona-pandemien, sier Bente Rudrud Herdlevær, direktør for organisasjon, styring og utvikling,

HR-direktør Gunvor Erdal har på sin side liten tro på at alle lederne vil benytte seg av den ordningen.

– Det handler om den ekstraordinære innsatsen som er lagt ned. Ledere som har jobbet hver dag i påsken der man egentlig er på fritid, og som har jobbet både dag og kveld, får nå en anledning til å skrive noen timer, forklarer Erdal.

Det er hos pleie og omsorg at belastningen har vært størst og at flest vil benytte seg av denne muligheten, mener Erdal og poengterer:

– Vi betaler også mye overtid til andre medarbeidere som har denne muligheten fra før. Spesielt i denne perioden har vi betalt mye til andre medarbeidere.

Unikt vedtak

Tor Arne Gangsø er arbeidslivsdirektør i KS og avviser på direkte spørsmål at de kjenner til lignende vedtak i andre kommuner. Løsningen Bærum kommune har valgt er dermed helt unik og enestående i Kommune-Norge, men Gangsø vil ikke kritisere ordningen.

– Bærum kommune har valgt å bruke handlingsrommet som ligger i Hovedtariffavtalen. Den åpner opp for at ledere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene kan få en fast godtgjøring for arbeid utover ordinær arbeidstid. Det vil da være opp til kommunen hvordan dette avgjøres eller vedtas.

– Hva synes KS om vedtaket? Er det noe flere kommuner bør vurdere?

– De siste månedene har vært veldig spesielle og enkelte kommuner, som Bærum, har vært svært hardt rammet av koronapandemien. KS oppfordrer kommunene til å finne løsninger som fungerer godt lokalt, men anbefaler ikke kommunene å gjøre denne typen vedtak.

Nektet å forhandle overtid

Det var for øvrig i mars at LO og Spekter inngikk en avtale om forhøyet overtidssats for ansatte i helseforetakene som jobber i endret turnus som følge av koronaepidemien. KS fikk også tilsvarende krav, blant annet fra Fagforbundet, men ga kontant avslag.

KS mente det var helt uaktuelt å forhandle økonomiske krav før lønnsforhandlingene startet. Tilfeldigvis var denne, etter avtale mellom partene kort tid forut, blitt utsatt til høsten på grunn av koronakrisen.

I et informasjonsskriv på egne nettsider trakk Gangsø da fram partenes felles uttalelse og enighet om å «stå sammen om et felles løft for å løse oppgavene» og videre at «samarbeid, åpne prosesser, fleksibilitet og raushet er viktig når vi sammen holder hjulene i gang og fyller vårt samfunnsoppdrag»

– Det er mange yrkesgrupper i kommunal sektor som gjør en heroisk innsats i den utfordringen landet vårt står overfor. Sykepleiere er en av yrkesgruppene som, på lik linje med mange andre, gjør dette nå. Uten dem hadde ikke kommunene klart å håndtere situasjonen like godt, sa KS-direktøren den gang.

På direkte spørsmål om hva Gangsø mener om at Bærum kommune bryter ut av rekkene og innvilger ekstra kompensasjon til sine ledere, samtidig som KS maner alle å ta del i samfunnsdugnaden under koronakrisen og vente med å forhandle økonomiske krav til høsten lønnsforhandlinger, svarer Gangsø:

– Både lederne og andre yrkesgrupper har vært under et enormt arbeidspress gjennom denne tiden, med svært lange arbeidsdager og arbeidsuker. For mange vil dette fortsette i lang tid. Den kompensasjonen som lederne har fått, både i form av årslønn og i form av ekstra fridager, dekker ikke denne merbelastningen, og man bør lokalt ha en dialog om dette. Vi har ingen kjennskap til hvordan dette løses rundt om i kommunene.