Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Tobarnsmoren Lillan Synnøve Andersen (35) fra Kvelde i Vestfold valgte nylig å si fra seg omsorgsretten for sine to barn i barneskolealder. Det gjorde hun for å få utbetalt sosialhjelp fra Nav, etter at hun i januar mistet forlengelsen av arbeidsavklaringspenger (AAP).

Nav avslo først søknaden hennes om sosialhjelp fordi hun ikke hadde søkt barnebidrag av faren til barna. Fordi bidraget ble for dyrt for far å betale, valgte Lillan heller å gi fra seg omsorgsretten.

Det tøffe valget tok hun for at både hun og barnefaren skulle klare seg økonomisk. Hun mener at valget var riktig fordi sykdommen hennes gjør at barnefaren uansett måtte ha mer ansvar.

Det betyr at hun juridisk ikke har ansvar for barna sine.

Hun har et godt samarbeid og tillitsforhold med barnefaren, men det hender hun får øyeblikk der hun skjønner hvor prisgitt hun er hans velvillighet:

– Men så får du støkket i deg og ligger på natten og tenker – hva skjer nå? Du må stole fullt og helt på et annet menneske.

Lillan er for syk til å motta besøk fra FriFagbevegelse, men på telefon forteller hun om konsekvensene hun opplevde etter at hun mistet retten AAP.

– Situasjonen min nå er helt forferdelig. Det ble slik jeg fryktet da regelendringen for AAP kom i 2018, sier Lillan.

Kronisk migrene

Lillans sykdomshistorie, som er grunnlaget for at hun står utenfor arbeidslivet, startet for mange år siden.

p

Lillan er 15 år når hun får påvist migrene med aura. Smertene er så voldsomme at hun bruker lang tid på å gjennomføre videregående.

Hun tar senere fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og jobber som dette i to år, men blir senere for syk til å jobbe.

I 2018 fikk hun påvist trigeminusnevralgi – en sykdom som gir kraftige smerter i ansiktet. Flere ganger om dagen kan anfallene komme, hvor hun kan miste både syn og taleevne, med periodevise lammelser i armene. Hun sliter også med senskader etter fødsel, og har smerter i bekkenet og ryggen.

Avslag på forlenget AAP

Lillan begynte på arbeidsavklaringspenger i 2015, etter flere forsøk på å fungere i jobb. Hun måtte til slutt trappe ned til stillinger på under 20, og etter en tid var hun helt ute av arbeidslivet.

I 2016 deltar hun på arbeidsmarkedsopplæring gjennom Navs AMO-kurs, som er et tiltaksprogram med fag- og yrkesopplæring. Hun sier studiebelastningen ble stor til å gjennomføre kurset.

– Jeg var for syk til å delta. Jeg sa at jeg ikke orket å følge det opp på grunn av sykdom, men da fikk jeg beskjed om at AAP ble stoppet om jeg sluttet.

Etter fire år på AAP får Lillan et vedtak i posten som sier at hun ikke lenger får forlenget AAP.

«Nav betviler ikke at du har begrensninger som følge av helseplagene dine og at du har behov for videre oppfølging mot arbeid, men dette er ikke tilstrekkelig grunnlag for videre forlengelse av perioden med AAP. Du deltar ikke på opplæringstiltak. Derfor har du ikke rett til arbeidsavklaringspenger» heter det av vedtaket, som FriFagbevegelse har fått innsyn i.

Lillan selv mener hun ikke har fått tilbud om andre opplæringstiltak enn AMO-kurset.

Avslaget gjør at Lillan havner i såkalt karenstid, hvor hun ikke kan motta AAP igjen før det har gått et år – en ordning som ble innført etter regelendringene for ytelsen i 2018.

p

Stod uten inntekt

Plutselig sto tobarnsmoren helt uten inntekt. Derfor sendte hun inn søknad om å få innvilget sosialhjelp, da hun verken hadde inntektsgrunnlag eller mulighet til å jobbe.

Sent i januar fikk Lillan avslag på søknad om sosialhjelp fra Nav.

Nav begrunnet avslaget med at Lillan ikke hadde søkt ekssamboeren, som er faren til barna hennes, for barnebidrag. Ifølge Lillan var barnebidraget på om lag 6.500 kroner. Inntil det punktet hadde Lillan og barnefaren hatt delt omsorg for barna på 50 prosent hver.

Ga fra seg omsorgsretten

– Nå som jeg står med null kroner i inntekt, og han skulle betalt meg 6.500 kroner, så ville det ført til at han måtte selge huset.

Lillan forklarer at hvis barnefaren skulle betalt ut bidraget til henne, ville det sette ham i en økonomisk knipe, hvor han ikke ville hatt råd til å betale ned på huslånet.

p

– Enden på visa hadde vært at han måtte flytte lenger vekk fra ungene og meg, og det går ut over dem. Det er barna som er viktigst oppi alt dette, sier Lillan.

I enighet med barnefaren fattet Lillan et nokså radikalt valg.

– Vi fant ut at det mest rettferdige økonomisk var at jeg skulle fraskrive meg foreldreretten.

Foreldrene sendte inn avgjørelsen, hvor Lillan skrev under på at hun sa fra seg omsorgsretten. To dager senere var søknaden om sosialhjelp innvilget.

– Det var det som skulle til. Nå har jeg sosialstønad for en måned, som akkurat går opp i kroner og øre, forteller Lillan og legger til:

– Jeg har et godt forhold til barnefaren, og jeg tenker at foreldre skal være så gode venner at de skal hjelpe hverandre uansett. Vi har gjort dette for at jeg i det hele tatt skulle få noe å leve for, og fordi jeg har blitt sykere nå.

Tre kroner igjen etter at utgiftene er betalt

– Hvis jeg ikke kommer meg opp av sengen, så kan jeg heller ikke pålegge noen å gi meg omsorgspenger for barna, sier Lillan.

p

Hun forteller at avgjørelsen var tung, men det beste for å løse en vanskelig situasjon der og da.

– Vi var inne på tanken om å fordele omsorgen på en annen måte, men jeg var dårligere, og det var uansett relevant at far måtte ta mer ansvar enn meg.

Fordi hun ikke lenger mottar barnetrygd nå som hun har sagt fra seg omsorgsretten, får hun omtrent 7.900 kroner å leve for i sosialhjelp.

Da hun fortsatt hadde delt omsorg og mottok AAP, fikk hun i underkant av 22.000 kroner utbetalt etter skatt.

– Det er 14.000 kroner i minus, dét. Jeg sitter igjen med om lag tre kroner etter at alle utgifter og regninger er betalt.

Annenhver mandag henter Lillan matposer fra Frelsesarmeen i Larvik. Forrige gang hun var der havnet Lillan som nummer 68 i køen, til tross for at hun var tidlig ute, forteller hun.

Medisiner koster

Lillan forteller at avslagene fra Nav, i tillegg til valget om å si fra seg barna, har brakt med seg stress og uro. Det har gjort helsetilstanden hennes verre.

– Jeg frykter at utmattelsen og forverringen jeg har fått etter dette, ikke skal gå over.

p

Hun legger til:

– Jeg håper å komme tilbake til dit jeg var, slik at jeg kan ta meg av barna mine minst 50 prosent.

Men akkurat nå ligger hovedbekymringen på neste torsdag, hvor hun har time hos nevrolog, og lurer på om hun har råd til å både hente ut medisiner, og betale for reisen til legetimen.

– Jeg vet ikke om jeg har råd til det. Og jeg gruer meg til å si at jeg ikke har hatt råd til å hente ut medisinene han skrev ut for tre måneder siden heller.

Lillan peker på at det er fire ukers behandlingstid hos Nav for å få tilbakebetalt beløpet. Det er fire uker for lenge, mener Lillan, som ikke har råd til å legge ut i mellomtiden.

– Uansett hvor løsningsfokusert man er, så er det vanskelig å finne løsninger nå.

Nav: Plikt å utnytte alle andre muligheter

FriFagbevegelse tar kontakt med Nav, som viser til at den kommunale delen av direktoratet kan uttale seg om saken – ikke den statlige. Det er fordi sosialhjelp er en kommunal ytelse, og vurderingene rundt søknaden blir fattet kommunalt.

Ulf Pedersen er leder for Nav-kontoret i Larvik kommune, og svarer på FriFagbevegelses henvendelse.

– Et valg om å si fra seg omsorgsretten til egne barn er selvsagt et drastisk valg, kommenterer Pedersen i en epost.

– Finnes det en annen løsning der hun ikke hadde trengt til å be barnefar om bidrag, og fortsatt beholdt retten til sosialhjelp?

– Økonomisk sosialhjelp er en sekundær ytelse, noe som betyr at tjenestemottaker plikter å utnytte alle andre muligheter for å forsørge seg selv før retten til økonomisk stønad inntrer, skriver Pedersen.

Det innebærer blant annet å søke om alle andre stønader man kan ha rett på, inkludert barnebidrag, svarer han og understreker:

p

– Dersom det kan ta noe tid å realisere andre muligheter vil Nav-kontoret ha hjelpeplikt fram til det er mulig å realisere andre muligheter.

Brukes skjønn

På spørsmål om det brukes grad av skjønn i slike saker, svarer Pedersen at det brukes både faglig og juridisk skjønn i alle saker hvor Nav vurderer retten til sosialhjelp.

– Dersom det er dokumentert at ingen av foreldrene har tilstrekkelig inntekt til å forsørge barnet, kan det innvilges økonomisk stønad for utgifter knyttet til barnet ut fra de opplysninger som foreligger i saken, svarer Pedersen.

Han understreker at utmålingen av stønad tar utgangspunkt i individuelle forhold i saken, som for eksempel hvem barnet bor fast hos og hvor mye samvær som er avtalt.

Kjemper mot urettferdighet

– Jeg tenkte at «sosialen» var for ressurssvake mennesker som kanskje har bodd ute.

Lillan tror mange har et feil bilde av sosialhjelp, og at ikke alle er klar over virkningen av kutt i AAP-ordningen.

Selv ønsker hun å komme tilbake i jobb, men synes det er vanskelig å se for seg en fremtid der hun klarer å forsørge seg selv økonomisk.

p

– Jeg ser for meg et tryggere økonomisk liv, og at jeg kan få en ytelse som er varig. Jeg håper at kroppen min kommer seg både fysisk og psykisk, men hvor lang tid det tar vet jeg ikke.

Om et år kan hun igjen søke om hun oppnår vilkårene til ny AAP. Men det er ikke sikkert.

– Jeg skjønner at systemet må være strengt, for det kan bli utnyttet. Man hadde ikke frivillig vært i en karenstid heller hvis man ikke var syk, legger Lillan til.

Nå håper hun på endringer ved å være åpen om sin egen situasjon.

– Er det noe jeg har lyst til å bruke det lille jeg har igjen nå, så er det å kjempe mot urettferdigheten mange opplever. Men jeg legger meg sjeldent ned og gir opp, avslutter hun.