Jo Moen Bredeveien

Høsten 2018 ble Live Glesne Kjølstad eier av en pizzasjappe. Hun stilte med aksjekapitalen på 30.000 kroner som måtte til for å starte Louis pizza på St. Hanshaugen fordi hun ønsket å hjelpe sin venn Sorab Abolfathi.

Han var iransk flyktning til Norge. Han hadde personnummer, fikk skattekort, sto i arbeidstaker- /arbeidsgiverregisteret, betalte skatt, hadde gjennomført videregående opplæring i Norge og holdt flere jobber forut for Louis Pizza.

I slutten av juli året etter kom betjenter fra Politiets utlendingsenhet inn på pizzasjappa og tok med seg Abolfathi. Han hadde ikke lovlig opphold i Norge, sa de. To dager senere var han sendt ut av landet, tilbake til Iran.

– Horribelt

Louis Pizza måtte stenge dørene. Igjen i Norge satt Sorab Abolfathis søster Amanda og hennes datter Louisa, familiens øyensten og hun som ga navnet til pizzasjappa, og lurte på hva som hadde skjedd. Dette var bare starten på en lang prosess for en vantro Live Glesne Kjølstad.

Louis Pizza ble ilagt en bot på 25.000 kroner for å ha brukt ulovlig arbeidskraft. Den boten nektet Glesne Kjølstad å vedta.

– Jeg synes det var så horribelt. De har sendt ham i fengsel i Iran, og så kommer de og krever penger av oss etterpå, sa hun til Dagsavisen i august i fjor.

Saken endte derfor i tingretten, der aktor la ned påstand om en bot på 500.000 kroner. Glesne Kjølstad og Louis pizza ble frikjent, da retten ikke kunne se at hun, som styreleder, hadde handlet «grovt uaktsomt».

• Denne er lest av mange: Salim lever et usynlig liv i Norge

Statsadvokaten anket. I august i fjor var saken oppe i lagmannsretten. Aktor la ned en påstand om en bot på 500.000 kroner også denne gangen. Abolfathi fulgte saken fra Iran, der han levde i skjul. Han fortalte Dagsavisen om et liv i frykt.

Dømt til å betale 250.000

Lagmannsretten så saken annerledes enn tingretten. Glesne Kjølstad og Louis Pizza ble dømt til å betale en foretaksstraff for langvarig overtredelse av utlendingsloven. Beløpet ble satt til 250.000 kroner.

Live Glesne Kjølstad la samme kveld ut en melding til sine venner på Facebook. Hun fortalte at dommen skulle ankes og ba om hjelp:

«I mellomtiden håper jeg dere kjøper så mye pizza dere orker, jeg kan ikke la denne sjappa gå konkurs.»

Hva har skjedd etterpå?

Her forteller Live Glesne Kjølstad med egne ord hva som har hendt:

«Det var ingen selvfølge, men i forrige uke fikk vi endelig vite at Høyesterett tar saken. Det var en enorm lettelse. Det er få saker som går gjennom til høyesterett, har jeg lært meg. Så jeg skjønner hvor bra det er. Saken vår skal opp der 25. mars, altså er det under to måneder til.

• Louis Pizza i Oslo: Pizzasjappes ansettelse av asylsøker uten arbeidstillatelse ender i Høyesterett

Det blir deilig å bli ferdig med dette, uansett utfall. Om vi taper, får vi bare prøve å samle inn resten av pengene og betale boten. Men jeg håper virkelig ikke boten blir stående. Det handler ikke først og fremst om botsbeløpet på 250.000 kroner. Jeg frykter at dommen blir stående på grunn av presedensen det vil sette.

Jeg opplever at den loven vi ble dømt i lagmannsretten for å ha brutt, ble opprettet for å beskytte sårbare mennesker i en sårbar situasjon. For å hindre at de blir misbrukt av arbeidsgivere. I dommen i lagmannsretten ble loven brukt veldig annerledes. Nå straffes folk som prøver å hjelpe flyktninger eller andre som ikke har opphold i landet. Det er ikke å beskytte sårbare mennesker.

Jeg tror også dommen vil bidra til et enda vanskeligere arbeidsmarked for mennesker med mørkt utseende og utenlandsklingende navn.

Hvis arbeidstakere må ringe UDI for å sjekke at alle med utenlandske navn har arbeidstillatelse, slik dommen legger opp til, blir terskelen bare høyere for å komme inn i arbeidslivet. Det er så mye som er betenkelig med dommen, synes jeg. Også størrelsen på boten, at beløpet kan øke såpass kraftig [fra opprinnelig bot på 25.000 til de 250.000 som ble fastsatt av lagmannsretten, journ.anm.] når man velger å prøve en sak for retten.

Etter at dommen falt i lagmannsretten, har jeg satt i gang en innsamlingsaksjon gjennom nettsiden bidra.no. Dels for å spre informasjon om saken, men også for å samle inn penger så vi kan klare å betale boten, selvsagt. Om den nå blir rettskraftig. Pizzasjappa går rundt, men vi er ikke akkurat en overskuddsbedrift. Så vi vil ikke klare å betale 250.000 kroner på egen hånd.

Vi har samlet inn 150.000 kroner hittil, så vi er godt over halvveis. Det har vært en stor opptur, må jeg si. Det er så hyggelig, jeg får så mange tilbakemeldinger. Det er mange som tar kontakt for å uttrykke støtte, for å bidra økonomisk, for å dele informasjon videre.

Mange spør hvordan det går med Sorab. Da må jeg dessverre si at det ikke går så bra med ham. Han lever i frykt, fortsatt i skjul, i Iran. Jeg har jevnlig kontakt med ham, og det er det også flere andre som har. Men han har det ikke bra. Heldigvis går det bra med Louisa og Amanda. Louisa blir fem til sommeren. Jeg får ikke sett henne så mye på grunn av korona, men vi holder kontakten. Jeg får små meldinger og bilder. Og jeg snakket med Amanda senest i dag. Hun tar norskkurs og har troen på framtida.

Nå håper jeg bare at vi fortsatt har en pizzasjappe og to færre mennesker i Nav-systemet etter 25. mars.

Altså: Vi skal alltids klare å betale boten når så mange vil bidra, men jeg håper virkelig Høyesterett gir oss medhold. Da går pengene som er samlet inn til organisasjonene Noas og Mennesker i limbo. Jeg synes det hadde vært et fantastisk signal å gi pengene til dem i stedet for å betale en bot for å ha forsøkt å skape noe fint for mennesker i en vanskelig situasjon.»

• Les også: Amir er papirløs: – Tenk om jeg kunne få studere eller jobbe