JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2026:

LO bekymret etter drastisk kutt i klimaselskapet Enova

Men kuttet på 1,9 milliarder kroner til Enova skal ikke gå ut over prosjekter som er igangsatt, ifølge statsministeren.
LO- lederen sier at det er godt å høre at man ikke skal kutte hodeløst i Enova- prosjektene.

LO- lederen sier at det er godt å høre at man ikke skal kutte hodeløst i Enova- prosjektene.

Jonas Sandboe

Saken oppsummert

steinar.schjetne@lomedia.no

petter@lomedia.no

Regjeringen kutter kraftig i overføringene til klimaforetaket Enova. Det vekker bekymring for arbeidsplasser i LO.

– Jeg har en klar forventning om at de kuttene som er gjort, ikke skal få konsekvenser for allerede igangsatte prosjekter, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til FriFagbevegelse.

Regjeringen ønsker å kutte i overføringene til Enova med nesten 1,9 milliarder kroner.

Det tilsier en samlet bevilgning på 5,9 milliarder kroner til foretaket som skal hjelpe Norge å nå klimamålene sine – hvis ikke budsjettpartnerne vil det annerledes.

Vistnes er betinget beroliget etter møtet kontaktutvalget for partene i arbeidslivet hadde torsdag om regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

– Det gjenstår å se om det innfris eller ikke. Men klart det er godt å høre at man ikke bare har gjort et kutt litt sånn hodeløst, sier hun.

Statsministeren sier at kuttene ikke skal gå utover allerede igangsatte prosjekter i Enova.

Statsministeren sier at kuttene ikke skal gå utover allerede igangsatte prosjekter i Enova.

Jonas Sandboe

NHO-sjef Ole Erik Almlid aksepterer at også virkemiddelapparatet må tåle kutt i et budsjett med tøffe prioriteringer.

– Men det er viktig at kuttene ikke rammer noen eksisterende prosjekt, eller at man får tilbakevirkende kraft. Det har vi inntrykk av at det ikke gjør, men det skal vi se mer nøye på, sier han.

Regjeringens linje

Regjeringen ønsker ikke at kuttene skal gå utover igangsatte prosjekter, forsikrer statsminister Jonas Gahr Støre overfor FriFagbevegelse.

– Det er linje fra oss at det skal det ikke, sier han.

Budsjettforslaget er nettopp lagt fram. Det har ikke vært gjenstand for forhandlinger, og hvordan Enova velger å fordele midlene er ikke fastlagt.

Finansminister Jens Stoltenberg forsvarer milliardkuttet og argumenterer for at strammere prioriteringer vil føre til økt satsing på det mest effektive prosjektene.

Han mener dessuten Enova-kuttet er godt i tråd med «forurenser betaler»-prinsippet ved at finansieringen av klimatiltak flyttes fra fellesskapet til nettopp virksomheten som forurenser.

– Det er Enova som vurderer de ulike prosjektene, men jeg forventer at kuttene først og fremst retter seg mot de prosjektene som er dyrest og minst effektive, sa han under pressekonferansen om budsjettforslaget onsdag.

Fakta om Enovas virksomhet

• Fra 2021 til 2024 bevilget Enova rundt 25,3 milliarder kroner virksomheter og husholdninger.

• Totalt støttet Enova mer enn 106.000 prosjekter i fireårsperioden.

• Prosjektene har ført til utslippskutt på nesten 1,5 millioner tonn CO₂.

• Det aller meste av Enovas midler går til næringslivet og bedrifter.

• Rundt 1,1 milliarder kroner er blitt stil til rådighet for husholdningene til blant annet varmepumper, solceller, og andre energitiltak i bolig.

Enova fordeler midler på en lang rekke norske bedrifter og næringer:

• Prosessindustri (metall, kjemi, mineraler)

• Treforedling og papirindustri

• Oppdrettsnæring og fiskeri

• Bygg- og anleggsvirksomhet

• Energi- og kraftproduksjon

• Transportsektor og logistikk​

Det gis støtte til prosjekter som:

• Omlegging fra fossil til fornybar energi

• Energieffektivisering og spillvarmeutnyttelse

• Elektrifisering av prosesser og maskiner

• Landstrøm til oppdrettsanlegg og havner

• Hydrogen og batteriteknologi

• Klimarådgivning og utredning av klimatiltak

Kilde: Enova, Regjeringen

– Mest mulig ikke målet

– Jeg tror det er viktig at vi alle husker på at det ikke er et mål i seg selv å gi mest mulig støtte til næringslivet. Støtten må være der den trengs. Jeg tror vi har foreslått et budsjett som treffer veldig godt på det, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Han mener Enova-kuttet må ses i sammenheng med flere ting.

– Det første er at vi har fått på plass CO₂-kompensasjonsordningen som treffer en del av de samme prosjektene. Der stilles det krav om at 40 prosent av midlene skal brukes til klima- og energitiltak, sier han.

– Det andre er at Enova har fått et stort økt økonomisk handlingsrom de siste par årene, så overføringene som er foreslått til neste år er òg historisk høye hvis du ser det i et litt større perspektiv, poengterer statsråden.

Skal påvirke

Da Vistnes møtte statsministeren og finansministeren under torsdagens møte, ga hun uttrykk for at kutt i virkemiddelbruken kommer i en periode hvor det er nødvendig å gjøre det motsatte.

– Skal vi lykkes med grønn omstilling, må vi opprettholde trykket. Vi forventer at forslaget til kutt ikke rammer bedrifter og arbeidsplasser, som er godt i gang med den grønne omstillingen. Det vil i så fall være svært uheldig, sier hun.

Skulle det foreslåtte kuttet bli gjennomført i sin helhet, vil de samlede overføringene til Enova fortsatt være over dobbelt så store som de var før Støre inntok statsministerstolen.

Regjeringen skal nå invitere partene med i en dialog for å finne måter å bruke virkemiddelapparatet «enda mer treffsikkert og bruke pengene enda bedre».

– Det er fornuftig. Det er mye penger som går gjennom det virkemiddelapparatet, og vi er opptatt av at det skal funke best mulig. I den omstillingen vi er inne i nå, er det avgjørende at vi klarer å skape trygghet og forutsigbarhet, sier hun.

– Elendig klimapolitikk

Forslaget høstet umiddelbart kritikk fra miljøorganisasjonene. Zero og Bellona mener regjeringen svekker sine egne klimainstrumenter idet Norge står overfor en krevende omstillingsprosess. 

– Rett og slett elendig klimapolitikk, sier klima- og energipolitiske talsperson Frøya Sjursæther i Miljøpartiet De Grønne til FriFagbevegelse.

Hun peker på at industrien er en av de største kilde til klimautslipp i Norge, og at «behovet for omstilling er enormt». Likevel velger regjeringen å tråkke på bremsen, konstaterer hun.

– Jeg likevel optimistisk. Mange i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen ønsker en annen klimaomstilling, og vi har troa på at kan rødgrønn side sammen med MDG få til en rettferdig grønn omstilling, sier Sjursæther.

Warning