Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Priskrise på mat og strøm og stort sett det meste vi trenger, preget lønnsoppgjøret i vår med stor usikkerhet.

Prinsippet om omfordeling, som regjeringa gjeninnførte for lønnsoppgjøret i offentlig sektor, er vel og bra, ifølge LO Stat-leder Egil André Aas. Men prinsippet er langt fra nok i så uoversiktlige tider.

Folk trenger lønn som aldri før.

– Vi som fagbevegelse har en plikt til å jobbe for mer utjevning, og det skjer blant annet med mer rettferdig lønnsdannelse, det ligger i bunn for alt vi gjør, sa Aas da han åpnet LO Stats landskonferanse på Sørmarka onsdag.

Prisoppgangen har for lengst sparket bein på fagbevegelsens bærende prinsipp for lønnsoppgjør: økt kjøpekraft.

Det er fortsatt ikke klart hva prisveksten vil ende på, men den har vist tegn til å avta. Det avgjør hvor godt lønnsoppgjøret blir til slutt.

Løftet laget sammen

Aas berømmer forhandlingsresultatet i privat sektor, der det ble solide lavlønnstillegg. Det skjedde takket være den fire dager lange streiken, der 23.000 LO-medlemmer sto sammen om kravet om å sikre de lavest lønte.

Lavlønnsprofilen i privat sektor fikk innvirkning på stat- og kommuneoppgjørene.

Hele 15.700 statsansatte ble før årets oppgjør regnet som lavtlønte, med årslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Frykter lokale skjevheter

I år ble kun 15 prosent av lønnsmidlene fordelt lokalt i staten, men Aas ikke fornøyd med det.

Det ville vært mer rettferdig, mener Aas, om alt hadde blitt bestemt av de sentrale forhandlerne i våres.

– Det er slik vi kan ta grep for å hindre økte forskjeller.

Aas frykter fortsatt skjevfordeling ute på arbeidsplassene.

– Det har kommet oss for øre, og det er ganske alvorlig, at i noen virksomheter, skyter arbeidsgiver inn ekstra midler i tillegg til lokal pott. Det er en uting, sånn kan vi ikke ha det.

Spagaten med to ulike tariffavtaler i staten bekymrer Aas.

Neste år er det hovedoppgjør, og staten setter ned et utvalg for å utrede oppsplittinga.

LO Stat har en lønnspolitikk om mest mulig sentral fordeling mens Unio/Akademikerne har alt til lokal fordeling. Ifølge Egil André Aas risikerer ansatte i statlige virksomheter dermed store ulikheter.

Spekter-oppgjøret

Storstreiken i privat sektor ga solid drahjelp inn i Spekter-oppgjøret, ifølge nestleder i LO Stat, Lise Olsen.

Det sentrale oppgjøret ble fulgt av nesten 200 lokale forhandlinger.

Allerede 23. juni var forhandlingene i mål.

– Sett fra LO Stats ståsted var det et ganske kjedelig oppgjør, vi pleier å glede oss til sene nattetimer med meklinger hos Riksmekleren.

Nestleder Lise Olsen innledet på LO Stat landskonferanse på Sørmarka

Eirik Dahl Viggen

Oppgjøret ga medlemmene solide lønnstillegg, men det gjenstår å se om det blir reallønnsvekst. De lavest lønte i Spekter-området kan se fram til 7–10 prosent lønnsvekst, som ifølge Olsen trolig vil bety økt reallønn.

Ny særalderspensjon

Særalderspensjon, som gjelder rundt 200 000 ansatte i stat og kommune, justeres som følge av forhandlinger avsluttet i august. Her kom ikke LO Stat helt i mål med kravene, men Egil André Aas er likevel fornøyd. Avtalen er vesentlig bedre enn en videreføring av dagens ordning ville vært, mener han.

Les også: Nye pensjonsregler for 200.000 arbeidstakere

Det skyldes at hele pensjonssystemet utsettes for såkalt levealdersjustering. Kort sagt, dårligere pensjon etter hvert som estimert gjennomsnittlig levealder blir lengre. Avtalen sikrer en noe mykere overgang til det nye systemet.