Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

På ti år har lønna til de ansatte på grossistlagrene steget med nesten 64 prosent. Mesteparten skyldes en meget lukrativ minstelønnsgaranti som bare i år gir et løft på 7,32 kroner i timen.

Lønnsgarantien gir de ansatte en minstelønn som tilsvarer 90 prosent av gjennomsnittslønnen basert på lønnstatistikk fra SSB for lagerarbeidere og sjåfører i Virkes medlemsbedrifter i grossistbransjen.

Denne statistikken henter tallene sine fra 1. september året før, og inkluderer både tillegg for uregelmessig arbeidstid og bonuser. Selve justeringen skjer fra og med 1. februar og blir derfor populært kalt februarreguleringa. Første gangen denne minstelønnsgarantibestemmelsen ble tatt i bruk var i 2010. Før det lå minstelønna på 143,27 kroner timen.

p

Trodde på mindre økning

Nå er tallene for årets februarregulering klare. Det viser at de ansatte vil få 7,32 kroner per time i lønnsøkning og en minstelønn på 234,59 kroner timen. Det er drøyt 63,7 prosent over timelønna i 2010.

Årets lønnstillegg utgjør 14.200 kroner på årsbasis, om man regner ut fra et 1950 arbeidstimer i året.

Ifølge Bjørn Anders Jonassen, sekretær i tariffavdelinga i Fellesforbundet er det mer enn man hadde forventet.

– Det er bruk av uregelmessig arbeidstid som slår ut på statistikken, og vi trodde at det skulle bli mindre av det enn det har blitt, innrømmer Jonassen.

Les også: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Generell motstand

Tariffavtalen innebærer også at ansatte som jobber i toskiftsordning morgen og kveld, eller treskiftsordning der man også jobber på natta, får henholdsvis 20- og 30 prosent tillegg på alle timene de jobber. Det betyr at i realiteten er timelønna for svært mange langt høyere enn det minstelønnsgarantien tilsier. Jobber man toskiftsordning vil den være på 281,50 kroner timen, mens med treskiftsordning er den nesten 305 kroner timen.

Både daværende Transportarbeiderforbundet og Hovedorganisasjonen Virke har tidligere innrømmet at man ikke trodde at garantiordningen ville få så store utslag da den ble innført i 2010. Jonassen forteller at han merker at irritasjonen over garantibestemmelsen blir stadig større på arbeidsgiversiden.

– Det er en generell motstand mot ordningen og vi ser at det både blir vanskeligere å få innført avtalen i nye bedrifter og at bedrifter som allerede har avtalen forsøker å omstrukturere for å uthule og omgå avtalen. Dette merker vi godt på saksmendgden i forbundet, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

FÅR INGENTING GRATIS: - Vi er åpne for å disktutere garantiordningen, men vi må ha noe igjen dersom den skal endres, sier Bjørn Anders Jonassen, sekretær i tariffavdelinga i Fellesforbundet.

Martin Guttormsen Slørdal

Matvaregrossistens skyld

Det er først og fremst i matvarebransjen at bruken av uregelmessig arbeidstid florerer. Det skyldes at fersk mat må leveres hele døgnet. Dermed vil andre typer grossister som ikke har det samme behovet for å ha ansatte på jobb døgnet rundt få store, økte lønnskostnader de selv ikke har skyld i.

Noen oppsplitting av tariffavtalen for å skape en egen matvaregrossistavtale, vil imidlertid ikke Jonassen høre snakk om.

– Det er ikke aktuelt. Vi er en bransje, så det vil vi ikke diskutere, understreker han.

Minstelønnsgarantien derimot. Den er han ikke i tvil om blir et hett tema under årets tariffoppgjør. Ikke minst siden det ikke har vært mulighet til å diskutere den i forbindelse med tariffoppgjør siden 2016 på grunn av det samordnede oppgjøret for to år siden.

p

– Arbeidsgiversiden er tydelige på at de ønsker å få gjort om på minstelønnsgarantien, og vi skal være åpne for å ta den diskusjonen og se på alternative løsninger, sier Jonassen.

Gir den ikke bort gratis

Å gi bort en såpass lukrativ garantibestemmelse uten å få noe igjen, er imidlertid helt utelukket.

– Arbeidsgiverne får den ikke gratis, og en korttidskompensasjon vil vi ikke gå med på. Skal vi bytte inn den ordningen vi har nå med noe annet, så må vi tenke på «lange penger», selv om det ikke nødvendigvis trenger å handle direkte om lønn. Det kan være kompetansefond eller andre ordninger som vil tilfalle de organiserte, sier han.

Jonassen påpeker at det har hatt betydning at de lageransatte og sjåførene på grossistoverenskomsten ikke har fått tatt del i de generelle tilleggene i de ordinære tariffoppgjørene siden 2015.

– Derfor må de generelle tilleggene trekkes fra det som har kommet i februrarreguleringa. Det gjør at den minstelønnsgarantien ikke har gitt så mye alene det kan virke, poengterer han.

Coop og gods

Det er også to andre forhold som kan gjøre årets forhandlinger om ny tariffavtale så omfattende at Fellesforbundet har bedt om å utvide forhandlingene fra to til tre dager. Det ene er at Coop kommer inn på den samme tariffavtalen. Det andre er at Fellesforbundet åpner for å diskutere om det bør opprettes en egen godsavtale med Virke.

– Det er noen grossistfirmaer som skiller ut transportdelen for å unngå å gi dem lønn etter grossistoverenskomsten. Samtidig har vi Coop Transport der sjåførene går på en helt egen avtale, så kanskje det er riktig tidspunkt å snakke om å få etablert en godsavtale med Virke. Vi må i hvert fall høre med dem hva de tenker, sier Jonassen.

Begrenser handlingsrommet

Leder for tariff i Hovedorganisasjonen Virke, Torgeir Kroken, sier til Magasinet for fagorgansierte at minstelønnsgarantien ikke er bærekraftig over tid.

– Det har gjort at handlingsrommet for både sentrale og lokale parter har blitt begrenset så mye at det nesten undergraver partssamarbeidet, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

IKKE BÆREKRAFTIG OVER TID: - Garantibestemmelsen har gjort at handlingsrommet for både sentrale og lokale parter har blitt begrenset så mye at det nesten undergraver partssamarbeidet, sier leder for tariff i Hovedorganisasjonen Virke, Torgeir Kroken.

Martin Guttormsen Slørdal

Kroken ønsker ikke å kommentere direkte Jonassen sine påstander om at bedrifter prøver å uthule og omgå tariffavtalen, men utelukker heller ikke at den kan ha bidratt til at noen bedrifter har valgt å flagge ut.

– Det kan være mange grunner til at grossister som ikke er i dagligvarebransjen velger å flagge ut, men tariffavtalen kan være et bidrag til vurderingen av det totale kostnadsbildet, sier han.

Tror på gode løsninger

Derfor er han enig med Fellesforbundet i at minstelønnsgarantien sannsynligvis vil bli et tema under vårens tariffoppgjør.

p

– Det vil nok bli noen diskusjoner ved Coops overgang til grossistoverenskomsten, men jeg opplever at Fellesforbundet og Virke har et godt samarbeidsklima, og er sikker på at vi sammen vil finne gode løsninger i årets tariffoppgjør, sier Kroken.

Det kan inkludere mulighetene for en godsavtale.

– Partene er opptatt av å se på framtidige løsninger som kan bidra til et organisert arbeidsliv i framtiden. I den sammenheng må vi i fellesskap vurdere om godsavtale kan være riktig å bringe til bords, avslutter Torgeir Kroken i Virke.

Så mye har de fått

Her er oversikten over hvor mye den såkalte februarreguleringa har gitt i økning i minstelønn i henhold til grossistoverenskomsten.

2010: 2,54 kroner per time

2011: 5,29 kroner per time

2012: 7,90 kroner per time

2013: 8,28 kroner per time

2014: 8,76 kroner per time

2015: 8,72 kroner per time

2016: 9,83 kroner per time

2017: 7,92 kroner per time

2018: 6,11 kroner per time

2019: 8,15 kroner per time

2020: 7,32 kroner per time

Også Havne- og terminaloverenskomsten, Speditøroverenskomsten og Schenker-overenskomsten har minstelønnsgaranti. Disse tallene er ikke klare ennå.