Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Jørn Eggum lover strøm-kamp til våren.

Både Arbeiderpartiets landsmøte i april og LOs kongress i begynnelsen av mai kan bli et durabelig kraftoppgjør.

Han er ikke hvem som helst: I tillegg til å være leder i det største LO-forbundet i privat sektor, er han medlem av sentralstyret i Arbeiderpartiet.

Hvis Peggy Hessen Følsvik takker av som LO-leder på kongressen i etterkant av Ap-landsmøtet, er Eggum høyaktuell som ny leder i LO.

Første skritt

I førsteutkastet til Arbeiderpartiets partiprogram for neste stortingsperiode heter det at beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler «fortsatt skal være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Erfaringene med alle kablene skal gjennomgås før nye – eller erstatning for gamle – utenlandsforbindelser kan vurderes».

«Norge skal generelt være restriktiv med å etablere ny utvekslingskapasitet som ytterligere eksponerer vannkraften vår for eksport.»

Da Ingvild Kjerkol og Are Tomasgard slapp nyheten om at programkomiteen i Arbeiderpartiet vil si nei til nye kabler i Skagerak, ga Eggum utspillet sin soleklare støtte.

– Dette er god kraftpolitikk, første skritt på veien for en populær sosialdemokratisk kraftpolitikk. Hele Norge ser jo at det er prissmitten fra Europa som driver opp strømprisene i Sør-Norge. Dette er første skritt på veien til å bygge et kraftsystem for framtida som folk og bedrifter kan leve med, sier Jørn Eggum til FriFagbevegelse.

– Er ikke nok

Han mener imidlertid ikke at det er nok. Det er et av tre krav som Eggum presenterte på vegne av Fellesforbundet under en demonstrasjon mot høye strømpriser tidligere i høst.

De tre kravene er som følger:

• Ikke innlemme nye Acer-forordninger fra EU i norsk lov.

• Reforhandle bruk av kraftkabler til utlandet med håp om å redusere pris-smitte til Norge.

• Opprette et nytt statlig selskap for salg av strøm – for å få jevnere priser.

– Jeg konstaterer at denne regjeringen ikke vil innlemme nye Acer-forordninger i norsk lov. Det neste nå er å se på kablene til Tyskland og Storbritannia og opprette et statlig strømsalgselskap som vi har kalt Statstrøm, uttalte Eggum.

Forsyningssikkerhet

Eggum viser han til Fellesforbundets landsmøtevedtak, om at mellomlandsforbindelser opprettholdes. Men:

– Når «levetiden» for kablene løper ut, må en eventuell videreføring og oppgradering vurderes i en samfunnsøkonomisk sammenheng på samme måte som ved nyetableringer, sier Jørn Eggum.

– Norge må arbeide for et system som i større grad vektlegger det enkelte lands fortrinn og behov for forsyningssikkerhet. For Norge er det viktig at avtalene for utveksling ivaretar verdien av våre flerårsmagasiner og effekten vi kan oppnå blant annet gjennom økt bruk av pumpekraft, legger han til.

Han er klar på en viktig premiss for mellomlandsforbindelser: Bruken må gjennomgås i samarbeid med våre naboland, og tiltak som kan redusere prissmitten gjennom kablene må på plass gjennom reforhandling av eksisterende avtaler.

Eget strømsalgselskap

Jørn Eggum – og Fellesforbundet – vil også ha et statlig strømselskap som skjermer husholdningene og bedrifter fra uforutsigbare svingninger.

Et slikt selskap skal tilby fastpriskontrakter og prissikringsavtaler til husholdninger og bedrifter som ikke ordinært har løst sitt kraftbehov gjennom langsiktige kraftavtaler.

Selskapet kan selge kraft direkte til sluttbrukerne.

Selvkost

Gjennom det statlige selskapet vil politisk styring av strømprisen forsterkes, uten å etablere generelle støtteordninger eller tilskudd over statsbudsjettet, mener Eggum.

– De som bygger ut ny fornybar produksjon, som vind og sol, må få avkastning på sine investeringer. Da trenger de langsiktige kontrakter hvor utbyggerne skjermes mot stor prisvariasjon. Dette kan igjen sikres ved at det inngås langsiktige fastpriskontrakter med store strømkjøpere, sier han.

Selskapet skal over tid ikke være avhengig av overføringer fra staten, ifølge Eggum.

Får fram forskjellen

Jørn Eggum mener de tre kravene vil bidra til å få fram forskjellene i politikken.

– Selv om vi har litt å gå på i mitt eget parti for å få gjennomslag for Fellesforbundets politikk, er dette langt bedre enn høyresidens forslag. Der er det marked og nye eksportkabler som er mantraet, sier han.

På LO-kongressen i 2022 kjempet mange tillitsvalgte i industrien for endringer i strømpolitikken, men nådde ikke fram.

Flertallet ville beholde fri flyt av strøm mellom Norge og utlandet.

«Strømopprørerne» kjempet for at avtalen om Englandskabelen må reforhandles, slik at det blir en balanse mellom import og eksport.

Og at konsesjonsvilkårene for Englandskabelen og Tysklandskabelen må endres slik at det sikres balanse mellom import og eksport av strøm.

LO-kongressen stemte ned strømopprørernes kraftkrav og vedtok redaksjonskomiteens forslag til kompromiss om oljeleting.