Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

De mange som vil flytte LO i spørsmålet om krafteksport, krever politisk kontroll av både eksport og strømprisen.

Usolidarisk med ofrene

– Norge må, sammen med Europa, bygge opp en energiforsyning som er robust. For Norge innebærer det at vi både må være en langsiktig leverandør av gass, og etter hvert hydrogen, sa LO-sekretær Are Tomasgard i sin innledning.

Atle Tranøy fra Fellesforbundet er blant de som står i bresjen for det som kan kalles et «strømopprør» på LO-kongressen.

Han mener LO-sekretæren etterlot seg et inntrykk av at; de som stiller krav om politisk kontroll over kraften er usolidariske med ofrene for krigen i Ukraina, og med Europas behov for kraft. LO-sekretær Are Tomasgard mener Putins invasjon i Ukraina er hovedårsaken til den høye strømprisen i Norge.

– Denne kongressen støtter Ukraina! Denne kongressen står opp under både vår og Europas overgang til fornybar energi. Men kongressen kan ikke ofre folk og industri på en illusorisk forestilling om at vår fornybare kraft, som representerer en marginal del av Europas framtidige kraftbehov, skal løse Europas energikrise og konsekvensene av krigen, sa Atle Tranøy fra Fellesforbundet under debatten.

– Kraftbransjens mål om fri flyt er ikke motivert av omsorg for det ukrainske folk, og verken de eller Europas folk er tjent med at våre energipriser er ute av kontroll. Politisk kontroll og styring hindrer ikke eksport av den kraften som blir tilgjengelig for eksport. Vår energipolitikk skal stå seg i generasjoner, også etter krigen i Ukraina, og våre vedtak må ha det perspektivet i seg, fortsatte han.

– Kongressen må ha større ambisjoner enn en høflig bønn om fortsatt prisstøtte, og håp om at balansen mellom forbruk og produksjon fikser prisen. Vi vil ha politisk styring over kraften, fulgt opp med viktige tiltak som det er reist gode forslag om i debatten, og som jeg støtter, sa Atle Tranøy.

– Kraften er og skal forbli vår. Det betinger demokratisk og politisk styring, poengterte han.

Are Tomasgard stiller seg undrende til at Tranøy oppfattet sitt innlegg slik.

– Det må være mulig å påpeke det faktum at Russland bruker energi som virkemiddel mot Europa, og konsekvensene av dette for energiprisene. Ja, jeg mener faktisk det er viktig å påpeke. Jeg har aldri tenkt tanken en gang – om at Atle Tranøy eller noen andre i kongressalen av den grunn skulle ha noen som helst dårligere holdning til, eller lavere solidaritet med Ukraina, sier Are Tomasgard i et tilsvar til Tranøys påstand.

Kravene fra opprørerne

Her er de viktigste kravene fra «strømopprørerne»:

• Fyllingsgraden i vannmagasinene må reguleres slik at det ikke er netto krafteksport over utenlandskablene når fyllingsgraden er under det normale for årstiden.

• Avtalen om Englandskabelen må reforhandles slik at det blir en balanse mellom import og eksport. Fører ikke forhandlingene fram må avtalen sies opp.

• Konsesjonsvilkårene for Englandskabelen og Tysklandskabelen må endres slik at det sikres balanse mellom import og eksport av strøm.

• Atle Tranøy tar også tatt til orde for makspris med toprissystem for å stimulere til strømsparing. Og utmelding av Acer og det europeiske energibyrået.

Må øke kapasiteten

Som utgangspunkt for behandlingen foreligger det forslag til næringspolitisk uttalelse fra sekretariatet i LO. Her heter det blant annet at kapasiteten i kraftsystemet må skaleres opp, og at energi må spares gjennom energieffektiviserende tiltak parallelt.

«Det må være en overordnet ambisjon at vi igjen får en balanse mellom forbruk og produksjon av kraft, som igjen gir normale kraftpriser i Sør-Norge.», står det.

Andre punkter er:

• Strømstøtteordningen må videreføres.

• Norge må ha høye ambisjoner for havvindsatsingen.

• LO mener vindkraft på land må forankres lokalt.

Sekretariatets innstilling har også fått støtte i salen, blant annet fra forbundet Industri Energi som mener forslaget balanserer spørsmålet.

Jan Haugen fra Industri Energi, forsvarte Are Tomasgard.

– Are har helt rett. Å henge konsekvensen for Norge på kablene til utlandet, er å sparke inn en åpen dør. Det er ikke forståelsen av årsaken og erkjennelsen at dette ikke er bærekraftig som er problemet. Problemet er at konsekvensen for mange i industrien kan bli katastrofal i ganske nær framtid. For alle oss i denne saken er det viktigste å få tilbake den stabiliteten og det prisnivået vi har vært vant til å ha, som gjør at vi fortsatt har råd til strømregninga hjemme, som sikrer utvikling av næringslivet og arbeidsplassene våre i årene framover. Kraftprisen må være bærekraftig, sa Haugen.