Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

FriFagbevegelse har intervjuet barne- og ungdomsarbeider Christina Sjøveian, som har tre forskjellige kommunale deltidsstillinger, alle i Drangedal kommune, uten at de til sammen blir en full jobb.

– Vi tar grep, sier Tor Peder Lohne (Sp) som er ordfører i Drangedal kommune.

Han kjenner ikke til Sjøveians situasjon og uttaler seg på generelt grunnlag.

Senterpartiet gikk til valg blant annet på å etablere en heltidskultur og arbeide for å redusere omfanget av ufrivillig deltid.

Litt over 4000 bor i Drangedal, noe mindre enn en typisk norsk kommune som har drøye 5000 innbyggere. Mange kommuneansatte på deltid er noe Drangedal deler med de fleste andre kommuner i Norge.

– Vi ønsker å tilby flere hele stillinger til våre ansatte, sier ordfører Lohne.

– Jeg må være ærlig å si at vi har et godt stykke igjen. Men dette er viktig for oss, sier ordføreren.

Flere får større stillinger

Senterparti-mannen forteller at kommunen for eksempel har innført årsturnus i helse- og velferdssektoren, som er én måte å få opp stillingsstørrelsen.

Det gir resultater. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen har blitt større på bare et par år:

Den har økt fra 70 til 74 prosent fra 2018-2020, for både kvinner og menn.

For kvinner har den også økt, fra 69 til 74 prosent stilling.

– Har kommunen som mål at de ulike etatene i kommunen samarbeider for at folk som jobber ufrivillig deltid får til sammen full stilling i kommunen, selv om det er under ulike avdelinger i kommunen?

– Ja, svarer HR-sjef i kommunen, Ingunn Nestestog, i en e-post til FriFagbevegelse. Drangedal kommune kan tilby stillinger i annen virksomhet eller i en annen avdeling for å øke stillingsstørrelsene.

Mer jobb i kommunen?

– Har Sjøveian og andre i samme situasjon fortrinnsrett til nye stillinger i kommunen som hun er kvalifisert til, som kunne gjøre at hun får en hel stilling, selv om det er i en annen avdeling?

Svaret er ja, hvis hun er kvalifisert, og jobben har cirka samme arbeidsoppgaver hun har fra før, opplyser HR-sjef Nestetog. Hun uttaler seg på generelt grunnlag.

– Praktiserer Drangedal kommune fortrinnsrett for deltidsansatte når det gjelder ekstravakter på arbeidsplassene deres i kommunen?

«Ekstravakter blir, etter det jeg kjenner til, først tilbudt ansatte som har informert sin leder om at de ønsker større stilling eller flere vakter og som er kvalifisert for arbeidet», svarer Ingunn Nestetog. 

Fra 1. januar blir arbeidsgivere lovpålagt å gjøre dette.

Hvorfor ikke én arbeidsavtale?

Christina Sjøveian har i bunn og grunn kommunen som sin eneste arbeidsgiver. Så hvorfor kan hun ikke ha én arbeidsavtale for de tre jobbene?

HR-sjefen i Drangedal kommune svarer på generelt grunnlag at det stemmer at kommunen er én juridisk arbeidsgiver. Ingunn Nestetog påpeker at det imidlertid er leder på den enkelte avdelingen i kommunen som vurderer hvilke stillinger som skal lyses ut og kvalifikasjonene de trenger.

Det vil for eksempel utarbeides en arbeidsavtale for barne- og ungdomsarbeidere som jobber både på skole og SFO, selv om dette er to ulike arbeidssteder, men med én leder. Arbeidsavtalen er grunnlaget for at lederen kan lede og organisere arbeidet.

«En ansatt kan ha ulike stillinger med ulik leder og organisasjonstilhørighet i Drangedal kommune, og må derfor ha arbeidsavtale for de ulike stillingene», svarer hun på e-post til FriFagbevegelse.