Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det mest alvorlige med dagens lavlønnsmodell er at den ikke er treffsikker og oppleves som urettferdig, sier Knut Øygard, leder av Fellesforbundets tariffavdeling, til FriFagbevegelse.

Ulempene innebærer, som også LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sa i sitt innlegg til representantskapsmøtet i LO tirsdag, at lavlønnede på overenskomster over 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ikke får lavlønnstillegg og at høytlønnede på overenskomster under 90 prosent får lavlønnstillegg.

ph

125 overenskomster

Lavlønn er et problem for hele tariffoppgjøret i LO-NHO-området. Det blir gitt et lavlønnstillegg til de bransjene som har et lønnsnivå som ligger under 90 prosent av gjennomsnittet for industriarbeideren.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 478.023 kroner. 90 prosent er 430.221 kroner. Samme lavlønnsmodell har vært brukt i de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

– Utfordringen er å finne en bedre modell som skal omfatte og passe for 125 overenskomster mellom LO og NHO i et samordnet oppgjør. Den skal passe for overenskomster både med normallønn- og minstelønnsoverenskomster med ulike innretninger og nivåer, sier LO-lederen.

Ugunstig for byggindustrien

Lavlønnsmodellen har vært gjenstand for mye kritikk. Knut Øygard i Fellesforbundet sitter i arbeidsgruppa som for ett år siden ble nedsatt av LOs sekretariat. Oppdraget til denne gruppa har vært å gjennomgå ulike lavlønnsmodeller og andre tiltak som kan bekjempe lavlønn og hindre større lønnsforskjeller i privat sektor.

ph

Nå er arbeidet snart avsluttet, og en grundig rapport vil, ifølge Hans-Christian Gabrielsen, snart bli levert til LOs sekretariat.

– Dagens modell har ikke vært spesielt gunstig for overenskomster som har ligget rett over 90-prosentgrensa, sier Øygard, og nevner byggindustrien som et typisk eksempel der medlemmene har kommet dårlig ut.

I industrien som produserer byggevarer er det et stort gap mellom de som produserer betongelementer og trelastprodusentene. Betongarbeiderne drar opp gjennomsnittet slik at de lavest lønte trelastarbeiderne ikke får nyte godt av lavlønnstillegget.

Ferdig om et par uker

– En utfordring er å sørge for at de som virkelig skal ha lavlønnstillegget, også får det, sier Øygard.

– Jo mer man lager modeller som er generelle og oversiktlige, desto lettere er det å sørge for at man også når fram i virkeligheten. Dessuten er det viktig at et lavlønnstillegg også inngår i satsene i overenskomsten og ikke bare blir en engangsutbetaling, føyer han til.

Øygard vil verken si noe om innholdet i arbeidsgruppas rapport eller når de blir ferdige, men FriFagbevegelse erfarer at det kan skje i løpet av to til tre uker.

Med oppgjørsformen som LO-sekretariatet innstiller på i år, er det forbundene som må finne modeller innenfor hver enkelt overenskomst.

– Jeg håper at det grundige arbeide denne arbeidsgruppa har gjort, bli nyttig for å finne mer treffsikre løsninger i framtida, sier Gabrielsen.

Komplisert arbeid

LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik har ledet arbeidsgruppa som ble nedsatt på bakgrunn av kritikken mot dagens lavlønnsmodell. Hun kan ikke utelukke at den nåværende modellen også vil bli videreført i framtidige tariffoppgjør.

ph

– Rapporten vår skal lage et kunnskapsgrunnlag for framtidige inntektspolitiske utvalg som skal jobbe med krav til tariffoppgjøret. Vi kan ikke presentere den ene modellen som skal løse alle problemer, sier LO-nestlederen til FriFagbevegelse.

Oppdraget til Følsvik og arbeidsgruppa, som har vært bredt sammensatt fra forbundene, har vært å kartlegge ulike modeller og foreslå tiltak som kan gjøre modellen mer treffsikker enn i dag. Hun betegner arbeidet som stort og komplisert.

– Det å finne en modell som skal treffe like godt over alt, er fryktelig vanskelig. Det er 125 overenskomster mellom LO og NHO i et samordnet oppgjør, sier hun.