JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mannen som studerte for hardt for Nav

Har du fulgt regjeringens råd og tatt videreutdanning ved siden av jobben? Da kan du ha studert deg bort fra retten til dagpenger under koronakrisen. Bare spør Vegar Rygh.
Vegar Rygh gikk fra fast jobb og god lønn til ingenting over natta. Fordi han gjorde som regjeringen ber oss om å gjøre: Han etterutdannet seg.

Vegar Rygh gikk fra fast jobb og god lønn til ingenting over natta. Fordi han gjorde som regjeringen ber oss om å gjøre: Han etterutdannet seg.

Marthe Amanda Vannebo

03.04.2020
22:00
04.04.2020 12:02

Det er som en scene fra en annen virkelighet enn vår norske. Den ene dagen hadde han jobb og inntekt, og kunne forsørge seg selv og de to døtrene. Den neste sto han der uten jobb, og helt uten inntekt. I velferdsstaten Norge i 2020.

Det var ikke uflaks som gjorde at 30 år gamle Vegar Rygh plutselig sto på bar bakke. At rekkehuset øst for sentrum i Stjørdal i Trøndelag, noen mil nord for Trondheim og enda færre kilometer unna Værnes flyplass, plutselig ble veldig kostbart for alenepappaen.

Det var ikke at han hadde gjort en dårlig jobb som gjorde at inntekten gikk rett i null denne dagen i krisemåneden mars 2020. Ikke at han var en latsabb, heller. Det var vel egentlig tvert motsatt: Vegar Rygh har ambisjoner i jobben som elektriker, og en brennende interesse for faget. Han hadde gjort som vi alle får beskjed om fra regjeringen at vi bør gjøre: Han tok videreutdanning for å lære seg nye ting i faget sitt, for å øke kompetansen sin.

Dagene blir lange for en arbeidskar når han må være hjemme og bekymre seg for hvordan han skal brødfø døtrene Emilie og Lillan framover.

Dagene blir lange for en arbeidskar når han må være hjemme og bekymre seg for hvordan han skal brødfø døtrene Emilie og Lillan framover.

Marthe Amanda Vannebo

Det skulle han ikke gjort. Det var derfor, på grunn av litt for mange studiepoeng og litt for mange studiedager, at Vegar Rygh ikke ville få et øre i dagpenger fra staten etter at han ble permittert som følge av koronavirusets herjinger. Derfor han plutselig sto helt uten inntekt.

Han fikk beskjeden for to uker siden, sammen med de fleste av arbeidskameratene: Det er ikke nok jobb framover, vi må dessverre permittere deg.

To dager senere sto han der uten jobb, for arbeidsgiveren til Vegar Rygh var en av dem som kalte koronaviruset en force majeure, en ekstraordinær omstendighet som ga grunnlag for å gi de ansatte bare to dagers varsel i forkant av permittering.

Det er en vanlig historie i Norge i mars 2020. Først kom viruset, så kom frykten, så kom permitteringene da regjeringen vedtok at landet skulle stenges så langt det lot seg gjøre for å begrense spredningen av viruset. Når dette skrives onsdag 1. april deler minst 296.227 andre samme skjebne som Vegar Rygh. Når dette leses noen dager senere er tallet trolig minst ti prosent høyere.

 Vegar Rygh vet ikke i slutten av mars når den neste utbetalingen kommer på kontoen.

Vegar Rygh vet ikke i slutten av mars når den neste utbetalingen kommer på kontoen.

Marthe Amanda Vannebo

Alle deler de den samme usikkerheten. Frykten for framtida. Alle har de trolig gått inn på nettsiden nav.no og søkt om støtte fra den norske staten, fra fellesskapet, for å komme seg gjennom de nærmeste månedene, eller året. Eller årene.

Det gjorde Vegard Rygh også. Han er tillitsvalgt, og var først og fremst irritert på bedriften for at de mente det var berettiget å gi de ansattes to dagers varsel. Usaklig, mente han og resten av fagbevegelsen i Norge. Han ante ikke da han fikk beskjeden at tida framover ville bli enda mer usikker for ham enn for det store flertallet av de andre som i Navs kategorisering gikk fra å være «arbeidstaker» til å bli «arbeidssøker» fra en dag til den andre. Fra «fulltidsansatt» til «permittert».

Det var representanter fra EL og IT-forbundet lokalt som først så hvor dette bar. Som skjønte at Vegar Rygh ikke ville få et rødt øre av Nav.

Det første han tenkte da han fikk beskjeden, var «nå går jeg en spennende tid i møte».

Så ringte han banken.

– Jeg forklarte dem at det kom til å bli vanskelig framover, sier han.

Vegar Rygh studerer på Steinkjer fagskole. Han er nettbasert student på elkraft, ved siden av heltidsjobben som elektriker i hjembyen Stjørdal. Arbeidsgiveren støtter ham, og betaler full lønn også de arbeidstimene han bruker på skolearbeidet.

I løpet av et skoleår er det 25 skoledager. Det tallet, de 25 dagene, kom til å bli kostbare for den deltidsstuderende elektrikeren.

Det tallet er selve grunnen til at han plutselig sto på bar bakke da han fikk permitteringsvarselet. Ifølge Nav er man nemlig enten arbeidstaker eller student, man kan ikke være begge deler, unntatt i noen spesielle tilfeller. Som de fleste sikkert har fått med seg etter den siste ukas skriverier og medieomtaler av saken, har ikke studenter rett til å motta dagpenger.

Dette er selvsagt ille for alle deltidsarbeidende studenter som har betalt sin skatt og opparbeidet seg retten til å få dagpenger – om det ikke hadde vært for at de også studerer ved siden av.

For Vegar Rygh var det en økonomisk katastrofe. Han har jobbet fulltid i 12 år. Han er arbeidskar, studiene var bare noe han drev med ved siden av, for å lære enda mer om faget sitt. Han har to døtre, som han endatil er alenepappa for. Den ene bor hos ham hele tida, den andre har han delt omsorg med mor for. Rygh har lån på rekkehuset han kjøpte for over tre millioner. Og nå sto han der uten inntekt, foruten utvidet barnetrygd på rundt 2.500 kroner.

Emilie (11) og Lillan (8) bekymrer seg nok mindre enn pappa Vegar for den økonomiske framtiden. Men som alle andre norsk barn holder de på å gå på veggen hjemme i disse merkelige dagene i mars 2020.

Emilie (11) og Lillan (8) bekymrer seg nok mindre enn pappa Vegar for den økonomiske framtiden. Men som alle andre norsk barn holder de på å gå på veggen hjemme i disse merkelige dagene i mars 2020.

Marthe Amanda Vannebo

Det er ingen saksbehandlingstabbe som har fratatt Vegar Rygh dagpengene. Nav skriver følgende på sine nettsider: «Hvis du er under utdanning eller opplæring har du som hovedregel ikke rett til dagpenger».

Men det finnes unntak. Kurs eller tiltak i NAVs regi, eller i samarbeid med NAV, fratar ingen retten til dagpenger. Det samme gjelder norskopplæring for voksne innvandrere, introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og kurs av en varighet på tre måneder eller mindre.

Også i Vegar Ryghs tilfelle, som deltidsstudent ved siden av fulltidsjobb, finnes det et unntak som ville ha gitt ham rett til dagpenger. Det er her de 25 skoledagene ødelegger for ham.

«Utdanning utenfor normal arbeidstid, med maksimalt inntil 10 dager per semester med undervisning på dagtid» er innenfor regelverket, skriver Nav på sine nettsider.

Altså kunne Vegar Rygh ha hatt 20 skoledager i løpet av et fullt skoleår og fortsatt fått penger fra staten til sitt og barnas livsopphold da han ble permittert på grunn av koronaviruset og en politisk bestemt stenging av samfunnet. Men han hadde 25 dager med undervisning på dagtid, 12,5 dager per semester.

Så da sto han der, da, på bar bakke.

– Jeg ante ikke at det var sånn, sier Vegar Rygh.

Selv ikke han som er tillitsvalgt kjente til dette regelverket.

– Jeg tror det er veldig få som vet om det. Som går rundt og vet at du har ikke krav på dagpenger fra Nav om du går over visst antall studiedager når du jobber heltid, sier han.

Når du betaler skatt og trygdeavgifter og bidrar til fellesskapet, og regner med at velferdsstaten er der om du skulle falle, eller om et virus skulle sørge at oppdragene til arbeidsgiveren din blir så få at du plutselig permitteres, omtrent over natta.

– Ja, du får jo dagpenger om du mister jobben. Det tror jeg alle som er i jobb tror, sier han.

Han søkte likevel dagpenger etter at han fikk vite at han ikke kom til å få dem. Han har fortsatt ikke fått svar, men han vet at svaret kommer til å bli nei. Han har undersøkt, og funnet tidligere tilfeller som ligner hans eget, arbeidsfolk som har blitt permittert midt i et deltidsstudieløp. Søknaden om dagpenger blir avslått, selv om det oppleves voldsomt urettferdig. For, som Vegar Rygh sier: «Regler er regler, ifølge Nav». Ingen unntak, foruten de som er beskrevet som unntak av Nav selv. Ingen skjønn.

Marthe Amanda Vannebo

– Siden jeg nå er arbeidssøker [alle som søker dagpenger hos Nav, også permitterte, faller i kategorien «arbeidssøker, journ.anm.] har jeg ikke lov til å studere. Nav tar ikke hensyn til at jeg skal tilbake til jobb, at jeg bare er permittert, sier han.

På denne tida i fjor var daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner stolt over at mer enn 11.000 lærere hadde søkt om videreutdanning i 2019. Slik blir norsk skole bedre, var budskapet.

Noen måneder senere, i fjor sommer, kunne den samme Sanner ta imot NOU 2019:12, en utredning fra et regjeringsnedsatt utvalg med navnet «Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne». «Regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato», var budskapet.

Også statsminister Erna Solberg har ivret for kompetanseheving og videreutdanning av det arbeidende folk. Hun har stolt kunnet fortelle at hennes regjering har sørget for at fagskoler, høgskoler og universiteter har fått midler til å utvikle videreutdanningstilbud i samarbeid med næringslivet. Særlig viktig er dette, ifølge statsministeren i 2019, i bransjer som er preget av digitalisering, automatisering og annen omstilling.

Det er nesten som å høre Vegar Rygh når han forklarer hvorfor han tok den skjebnesvangre beslutningen at han ville videreutdanne seg:

– Man må nesten bygge på kompetansen sin i dag. Samfunnet blir mer og mer automatisert, og bedriftene skriker etter kompetanse, sier han.

Teknisk fagskole er en ingeniørutdannelse. Man blir ikke sivilingeniør, men en såkalt diplomingeniør, en fagskoleingeniør. Det er et praktisk innrettet studium. På elkraft, som Rygh studerer, lærer studentene «hele spekteret», sier han. Hvordan ting egentlig fungerer. Størrelsen på utstyr og komponenter. Dokumentere, budsjettere, bygge et anlegg fra scratch.

– Ting man ikke lærer som vanlig elektriker, sier Rygh.

Marthe Amanda Vannebo

– Elektrikeren får papirene i hånda og beskjed om hvordan det skal gjøres. Fagingeniøren er han som lager papirene, sier han.

Vegar Rygh opplever at det er et press om kompetanseøkning og videreutdanning i bransjen han jobber i. Det står gjerne at det er ønskelig med teknisk fagskole eller ingeniørutdanning i utlysningene. Det lønner seg jo også å studere, både for den enkelte og for bedriften, som kan selge den ansattes kompetansen dyrere.

– Det gjelder bare å unngå å studere like før en krise, tydeligvis, sier Vegar Rygh.

Han måtte redusere utgiftene. Det var det han tenkte da han skjønte at han hadde studert seg fra retten til å få det vi alle tar for gitt om vi skulle miste jobben: Penger fra Nav til å komme oss gjennom en hverdag uten inntekten fra jobben.

Han kunne ikke si opp abonnementet på Netflix, eller på Spotify. Da ville elleve år gamle Emilie og lillesøstera Lillan på åtte ha gjort opprør.

– Jeg vil jo ikke ha problemer med kidsa, forteller Vegar Rygh nesten to uker etter at han ble permittert og plutselig veldig mye fattigere.

Han røyker ikke, snuser ikke. Så det var ingenting å spare der. Han drikker «kanskje to øl i uka», så det var ikke så mye å hente der heller. Men det er mye å spare på å kutte de hverdagslige tingene, som brus, litt smått og godt, på å ikke kjøpe lunsjen ute, slik håndverkere ofte gjør. Han begynte også å bruke det han hadde i fryseren. Han jakter ikke lenger selv, men han hadde kjøpt en reinsdyrsskrott før jul som familien hadde laget spekepølse og andre godsaker av. Vegar Rygh tømte fryseren raskere enn vanlig for å spare penger.

Så gikk han hjemme, permittert fra jobben og først og fremst opptatt av å spare penger, kutte utgifter.

– Man går og sparker småstein. Bare at man ikke sparker småstein, da. For man går jo inne i huset.

Det er slik han beskriver dagene hjemme.

– Man føler seg unyttig og ubrukelig.

Den første dagen etter at han ble permittert, to dager etter at han fikk varslet, tenkte han at dette kunne jo bli riktig fint selv om familiens økonomiske situasjon var prekær. Han kunne være mer med barna, gjøre ting han ellers ikke fikk tid til. Nå, etter snart to uker, er han først og fremst lei. Og han har lyst til å jobbe igjen. Til å tjene penger til livets opphold. Og til å løse gåter på jobb. Selvsagt blir også Rygh frustrert når ting ikke fungerer og han ikke skjønner hvorfor, men det tar noen timer med feilsøking og tenkning før han kommer til «the point of frustration», som han sier.

Vegar Rygh havnet mellom to stoler i Navs kompliserte regelverk da han ble permittert. Han mistet all inntekt over natta.

Vegar Rygh havnet mellom to stoler i Navs kompliserte regelverk da han ble permittert. Han mistet all inntekt over natta.

Marthe Amanda Vannebo

Vegar Rygh snakker oppglødd om enkle feil og kompliserte feil i de elektriske systemene, og om flere små feil som kan bli til en stor feil. Om hvordan han liker feilsøk som gir ham en utfordring.

Og nå er det altså å gå hjemme og sparke småstein som ikke er småstein. Det er den siste dagen i mars 2020, den måneden som ble så mye, mye verre for verden og landet vårt og alle oss mennesker enn noen kunne se for seg. Vegar Rygh er permittert i 60 dager i utgangspunktet. Det betyr mange dager uten inntekt for en alenepappa. Han får god hjelp med døtrene av foreldrene sine, og den tidligere samboeren bor bare femti meter unna. Det går jo, på et vis.

Men studiepoengene på Steinkjer fagskole kostet ham dyrt. Han tenker tanker om å begynne på nytt, bli voksenlærling, kanskje. Eller bytte bransje, ta den jobben han måtte finne. Ingen kan leve uten inntekt.

Nei, det er ingen saksbehandlingsfeil som fratar Vegar Rygh dagpengene.

Hans fagforbund, EL og IT, har samlet inn tall fra Database for statistikk om høgre utdanning og Tilstandsrapporten for høgare yrkesfagleg utdanning 2019 som viser at det er rundt 18.000 fagskolestudenter i Norge. 62 prosent av disse studerer på deltid, totalt over 11.000 personer.

Hvor mange av disse som er rammet på samme vis som Rygh, er det ingen som har oversikt over. For ordens skyld: En kjapp sjekk viser at flere av deltidsstudiene har færre enn 20 samlinger, altså skoledager, i løpet av et år. Det er altså ikke alle de 11.000 som er like uheldige som Vegar Rygh og hans medstuderende, som sitter fysisk på skolebenken to og en halv kalenderdag for mye per semester til å få dagpenger. Men det går trolig tusenvis av arbeidsfolk rundt i landet vårt som kan vente seg en ubehagelig og potensielt livsødeleggende overraskelse om bedriften ikke lenger får hjulene til å gå rundt under koronaen.

LO og NHO sjokkert over skyhøye ledighetstall: – Norge skjelver nå

Forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, er klar i talen når han blir spurt hva han mener om situasjonen til Vegar Rygh og det ukjente antallet andre:

«Det er fullstendig urimelig at arbeidstakere som er i full eller delvis jobb samtidig som de tar utdanning, straffes på denne måten. Det gjør det svært risikofylt å bruke fritiden til å videreutdanne seg. Det er jo det motsatte av hva vi ønsker», skriver han i en e-post.

Voksne folk med familie og dertil hørende gjeld og andre utgifter har ikke mulighet til å bli heltidsstudent. Deltidsstudier er den eneste sjansen til å bygge på kompetansen. Derfor blir skjevheten i at de regnes som studenter ekstra urimelig.

– Vi jobber for at dette rettes opp i snarest mulig, skriver Andersen.

Forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen

Forbundsleder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen

Leif Martin Kirknes

LO og NHO har felles tatt til orde for at permitterte bør få anledning til å studere uten å miste dagpengene. Det er ikke bare folk i arbeid som kan miste retten til dagpenger om de studerer for mye, eller om de velger «feil» studieløp. Regelverket er utformet slik at heller ikke hun som allerede mottar dagpenger, kan «bygge på kompetansen sin», som det heter når politikerne snakker om arbeidsfolk, uten å bli kategorisert som student og dermed miste dagpengene.

Regelverket «må tilpasses behovet for å kunne motta dagpenger som arbeidsledig eller permittert samtidig som man tar utdanning eller får opplæring», sier LO-leder Hans Christian Gabrielsen til Aftenposten.

Ytelsesavdelingen i Nav, som understreker at Nav ikke er fritatt for taushetsplikt i saken til Vegar Rygh og derfor svarer generelt om regelverket, skriver i en e-post at «det jobbes kontinuerlig med forslag til endringer i regelverk for å avhjelpe effektene av krisen for ulike grupper», og viser ellers til Arbeids- og sosialdepartementet i spørsmål om det kommer endringer i dagpengeforskriften.

Statssekretær Vegard Einan skriver i en e-post at regjeringen ønsker at permitterte skal «heve egen kompetanse» samtidig som de mottar dagpenger, og at den har «gode møter» med partene i arbeidslivet for å finne løsninger.

«Det er til vanlig god grunn til at regelverket er slik det er, men vi ser at den ekstreme situasjonen rundt koronaviruset setter regelverket på prøve. Det er foreløpig for tidlig å si noe om hva som blir endret, men vi har tro på at gjennom god dialog med partene kan en ny løsning være i gang om ikke lenge», skriver Einan.

***

For Vegar Ryghs del ble 1. april en god dag. Det hadde vært snakket om at han og flere av kollegene kunne komme tilbake i arbeid allerede over påske, men sannelig er ikke april allerede fra første dag vårens og det gryende håpets måned.

Oppdrag som var satt på pause ble likevel igangsatt. Vegar Rygh fikk beskjed om at han måtte stille på jobb igjen.

Bedriften visste ikke, fordi ingen vet, at Rygh og to kolleger som studerer med ham ikke hadde rett til dagpenger. De tre ble prioritert etter et møte med ledelsen, som de mest utsatte. Nå kan Vegar Rygh komme tilbake til hverdagen. Til fast inntekt, oppmøte klokka halv åtte og til gleden ved å løse intrikate gåter.

Men så er det tida framover igjen, da. Hva skjer med markedet? Det blir vel en brems i investeringene? Hva skjer med jobben i sommer, når konsekvensene av det stengte samfunnet biter seg fast? Spørsmålene er der, hele tida. Vegar Rygh har følt på usikkerheten, på frykten for en vanskelig framtid. Han vet at flere hundre tusen nå føler på den samme usikkerheten.

Han er glad for å være tilbake på jobb, så får fremtidens usikkerhet heller komme når den måtte komme. Og hvem vet: Kanskje rekker politikerne å se det urimelige i å straffe dem som gjør som regjeringen ønsker i tide til viruset og frykten og de politiske vedtakene kanskje tvinger ham ut i permittering igjen en gang i løpet av våren eller sommeren.

Eva May Rygh, «morsan», er god hjelp for alenepappa Vegar. Hunden Pia får litt ekstra kos nå som han plutselig har fått jobben tilbake.

Eva May Rygh, «morsan», er god hjelp for alenepappa Vegar. Hunden Pia får litt ekstra kos nå som han plutselig har fått jobben tilbake.

Marthe Amanda Vannebo

Denne saken er også publisert i Dagsavisen.

Permitteringer

Mer enn 296.228 personer har søkt om dagpenger under permittering pr. onsdag 1. april.

Tallet inkluderer både permitteringsvarslede og allerede permitterte, viser E24s oversikt basert på tall fra Nav.

Som et krisetiltak har Stortinget endret permitteringsregelverket. Arbeidsgiver har nå kun to dagers lønnsplikt i permitteringsperioden. Arbeidstaker får full lønn, betalt av staten, i 20 dager etter permittering.

Etter de 20 første dagene får den permitterte 80 prosent av lønna opp ca. 300.000 kroner (3G), og 62,5 prosent av lønna opp til ca. 600.000 kroner (6G). Lønn over 6G kompenseres ikke.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.04.2020
22:00
04.04.2020 12:02