Marcus Thrane – arbeiderbevegelsens pionér

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Halfdan Koht var den i arbeiderbevegelsen som løftet Marcus Thrane fram. Det var derfor naturlig at det var han som holdt minnetalen over Thrane da kista hans ble fraktet hjem fra USA og lagt ned på Vår Frelsers Gravlund i Oslo i 1949, sier historiker Tore Pryser som har jobbet med Thrane siden tidlig på 1970-tallet.

Fra Thrane til velferdsstaten

Så er det alltid mulig å betvile om Marcus Thrane er relevant for dagens arbeiderbevegelse. Pryser tviler imidlertid ikke.

– Thranebevegelsen med sin store oppslutning blant massene staket for over 160 år siden opp det som etter hvert ble til den norske velferdsstaten. Og viktigst blant alt var den allmenne stemmeretten for menn, sier han.

Og understreker at Thrane ikke hadde noe imot kvinnelig stemmerett – men kvinnene hevdet ikke denne retten på hans tid.

Dessuten legger historikeren til at sakene – og måten Thranebevegelsen ble organisert på – er modell for all senere politisk organisasjonsvirksomhet.

– Arbeiderforeningene som Thrane sto som lederen for var et politisk parti lenge før Venstre og Høyre ble dannet, sier han.

• Følg oss på Facebook

Thrane og Marx

Thranebevegelsen er en norsk forlengelse av den franske februarrevolusjonen i 1848 i Frankrike, året da Karls Marx og Friedrich Engels ga ut Det Kommunistiske Manifest. Pryser er også overbevist om at Thrane kunne ha kjent til Marx. Men Marx var ikke noen stor størrelse på denne tida.

– Vil du plassere Thrane i den reformistiske eller revolusjonære delen av arbeiderbevegelsen?

– Ikke i noe av leirene. Dette var ingen problemstilling på midten av 1800-tallet. Thrane var i prinsippet for revolusjon, men mente at alle andre veier måtte prøves først.

HISTORIKEREN: Tore Pyser er ikke tvil om at Marcus Thranes betydning for norsk arbeiderbevegelse er skjellsettende.

Jan-Erik Østlie

Fra rikdom til radikal redaktør

Marcus Thrane kom fra en rik trelasthandlerfamilie. Faren begikk imidlertid et gedigent underslag, og barna vokste opp med skammen. Da Thrane var 13 og 15 år, døde både faren og moren. På slutten av 30-tallet, etter en mislykkes skolekarriere, dro han ut på vandring i Europa og livnærte seg som gatemusiker. I Frankrike ble han arrestert for første gang. Da han kom tilbake til Norge, tok han artium som privatist. I 1841 dro han til Lillehammer, giftet seg med Josefine og sammen startet de privatskole. Han holdt radikale taler, la seg ut med borgerskapet og i 1846 dro han sørover – først til Åsgårdstrand, deretter til Blåfargeverket på Modum. Han endte opp i Drammen i 1848 der han ble redaktør for Drammens Adresse. Pennen hans var imidlertid noe for radikal for eierne, så han fikk sparken i den jobben.

Lilletinget

27. desember 1848 stifter Thrane den første arbeiderforeningen i Drammen. Tre måneder og en dag seinere stiftes det tilsvarende forening i Kristiania. Og i mai 1849 ser ukeavisa Arbeiderforeningernes Blad dagens lys. Snøballen er i ferd med å rulle. Avisa når et opplag på 21 000 på sitt høyeste, foreningene vokser og sprer seg utover hele landet – men ikke til Norge-Norge.

– Thrane kom ikke så langt, ikke lengre enn Nord-Trøndelag, sier Pryser.

Etter et halvt år var det 24 arbeiderforeninger, sommeren 1850 273 foreninger med til sammen 20 850 medlemmer. Denne sommeren holdt Thranebevegelsen også sitt første sentrale, landsdekkende møte. Thrane blir tiltalt for gudsbespottelse, dømt – men seinere frikjent av Høyesterett. I starten er kravene relativt moderate, men Kongen avslår likevel. Da skjerpes kravene i mer sosialistiske retning. Det provoserer.

• Hvor demokratisk var landet i 1850?

I 1851 etableres Lilletinget, et populært navn på landsmøte av utsendinger for arbeiderforeningene. Det ble på folkemunne kalt Lilletinget fordi det skulle behandle politiske spørsmål under pågående stortingssesjon. Et vedtak i Lilletinget om revolusjon, som Thrane fikk endret dagen etter, var politiets begrunnelse for å arrestere Thrane og andre sentrale ledere.

Politisk fange

Etter hvert fengsles nemlig lederne av arbeiderforeningene. Alle skal etterforskes av politiet. Dette svekker bevegelsen – den blir raskt knust.

I 1851 varetektsfengsles også Marcus Thrane, fire år seinere får han en tre års dom og slipper først ut i 1858.

– Var Thrane en politisk fange?

– Så absolutt. Det er helt uproblematisk å bruke begrepet justismord. Dommen var i strid med Grunnloven, sier Pryser.

Etter fengselsoppholdet utdanner han seg som fotograf. Kona Josefine, som en liten periode blir landets første kvinnelige avisredaktør, dør i 1862. Året etter utvandrer Thrane til USA.

– Egentlig ville han til Brasil, men hadde ikke råd, forteller Pryser. Dermed ble det journalistkarriere – først i New York, så i Chicago før han endte opp i Wisconsin. Han blir aktiv i fritenkerforeningen som han får innmeldt i den Sosialistiske Internasjonale i 1871.

Bevegelsen ble kriminalisert

I 1882 reiser Thrane over til Norge, Danmark, England og Tyskland uten returbillett. Han holder foredrag i et hus som i dag ville vært nabo til Sagene Lunsjbar. Skuffet dro han imidlertid tilbake til USA igjen og døde hos sin sønn i 1890 - 72 år gammel. Han ville ikke ha noen gravstein, men sånn skulle det ikke gå da kista hans 59 år seinere ble sendt til Vår Frelser Gravlund og plassert under en stor naturstein i æreslunden mellom Johan Sverdrup og Martin Tranmæl.

– Hvorfor forsvant arbeiderforeningene så raskt etter at Thrane ble fengslet?

– Kriminaliseringen av bevegelsen og av Marcus Thrane ble dolkestøtet og døden for bevegelsen. Skjebnen ville det sånn at dette nok forsinket framveksten av den norske arbeiderbevegelsen noe, sier historiker Tore Pryser.

PIONEREN: Marcus Thrane sto i spissen for det første organiserte uttrykket for arbeiderklassen nesten 40 år før Arbeiderpartiet ble dannet.

fotograf ukjent. Nasjonalbiblioteket

• Gatas parlament - historien om 1.mai

• Han er en av opphavsmennene bak «den norske modellen». Men du har neppe hørt om ham

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside