Tekst og foto: Sidsel Hjelme

Det virker så enkelt: Helsevesenet trenger arbeidskraft, og ansatte står i kø for å få hele og faste stillinger. Virkeligheten er atskillig mer komplisert:

– Jeg har gått og plukka vakter i seks år, forteller Marit Lysgård Amundsen.

Trebarnsmoren ønsker seg litt mer forutsigbarhet i hverdagen og sendte inn krav til Rauma kommune om en stillingsprosent tilsvarende den hun hadde jobbet i flere år. På forsommeren kom svaret: Marit gikk opp fra en helgestilling på 12,8 til 65 prosent fast jobb fra første mai.

– Jeg var så glad at jeg hengte den nye arbeidskontrakten opp på veggen, sier Marit.

Tre uker senere fikk hun oppsigelsesbrev i posten. Hilsen Rauma kommune.

Fagbladet brøt god presseskikk i denne artikkelen, ifølge PFU. FriFagbevegelse beklager å ha videreformidlet den samme artikkelen. Les hele kjennelsen fra PFU her

13 skulle ut

Marit Lysgård Amundsen var en av 13 ansatte i Rauma kommune som fikk samme beskjed. Årsaken var at kommunen måtte kutte i budsjettene etter flere års overforbruk.

– Jeg hadde hørt at det var snakk om nedbemanning, men trodde ikke akkurat at jeg stod i fare for å miste jobben. Jeg hadde jo akkurat fått fast stilling.

Marit Thorstensen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Rauma kommune, og var på ballen fra første dag.

– Alle uten fagbrev som tidligere hadde bare helgestillinger og etter krav hadde fått økt stillingsprosent, fikk nå redusert jobbene sine til helgestillinger igjen.

Alle de oppsagte i Rauma fikk tilbud om bistand fra Fagforbundet. De oppsagte krevde selv forhandlinger, og Fagforbundet i Rauma kontaktet også Kompetansesenteret i Møre og Romsdal som ble med i møtene.

Meldingen var soleklar: Fagforbundet står opp for medlemmene til siste slutt i denne saken. Om kommunen ikke gir dem jobbene tilbake, tar vi saken til retten.

Fagforbundet framholdt at kravet ved nedbemanninger er at hele kommunen skal være utvelgelseskrets. I Rauma hadde kommuneledelsen tatt hele kuttet i botjenesten og på helsehuset.

(Saken fortsetter under bildet)

Marit Thorstensen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Rauma, sammen med Marit Lysgård Amundsen.

Sidsel Hjelme

Tilbudet

Den oppsagte pleieren var småbekymret for at arbeidslederen hennes ville ta det ille opp at hun protesterte mot oppsigelsen, men det var helt uproblematisk. For selv om det er røde tall i kommunens budsjetter, er antall syke og pleietrengende i kommunene like stort.

– Arbeidslederne står jo i knipa fordi de trenger folk på jobb, skyter tillitsvalgte Marit Thorstensen inn.

Økonomisk rådgiver i Fagbundet Bjørn Kristian Rudaa har gått gjennom økonomien i en del kommuner som har tydd til oppsigelser. Han er soleklar:

– Det er uforsvarlig av kommunene å si opp helsepersonell. Selv om økonomien bekymrer, er det unødvendig drastisk å gå til oppsigelser.

Tøff lærdom

Forhandlingsmøtet med arbeidsgiver var en ubehagelig opplevelse, synes Marit Lysgård Amundsen:

– Jeg er glad Marit (Thorstensen) var med og visste hva jeg hadde krav på.

Etter forhandlingsmøte nummer to kom resultatet: Marit Lysgård Amundsen fikk jobben tilbake.

Å bli oppsagt var på flere måter en vekker for pleiemedarbeideren:

– Tidligere hadde jeg aldri tenkt over betydningen av å være med i Fagforbundet før. Nå ser jeg at det virkelig er verd pengene. Og en ting til:

– Jeg skal aldri mer være snill og grei. Det gikk opp for meg den dagen vi hadde forhandlingsmøte.

Selv om hun nå har fått jobben tilbake, er det imidlertid ikke helt problemfritt i hverdagen:

– Nå skal jeg jobbe i en annen etasje der noen andre er sagt opp. Jeg synes det er ubehagelig. Her kommer jeg liksom, mens andre er sagt opp. Jeg er redd det kan bli småslarv om at jeg «har tatt jobben fra dem». Men det er jo ikke jeg som har valgt dette.

Bittersøt seier

Status i oppsigelsessakene i Rauma er pr. i dag at av de 13 oppsagte, var det sju som krevde forhandlinger. Alle disse har nå fått tilbake omtrent samme stillingsprosent som de hadde før oppsigelsen.

Marit Lysgård Amundsen er glad hun tok kampen og er fornøyd med at hun har fått jobben tilbake. Likevel kjenner hun en bismak ved seieren:

– Jeg kjenner på følelsen av bruk og kast. De vil ha meg, men ville ikke gi meg fast stilling. Når jeg da fikk det, og så ble oppsagt etter noen uker, er det lett å tenke at de ga meg jobben fordi de allerede hadde planlagt å si meg opp.

Hovedtillitsvalgte Marit Thorstensen er også fornøyd med sakens utfall, men samtidig oppgitt over arbeidsgiverens framgangsmåte, over at de ikke fulgte lov- og avtaleverk.

– Tenk, så mye styr for så lite!