Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Jeg har ikke fullført utdanning, jeg har en hullete CV og en tullete fortid. Og så har jeg hatt små doser med selvtillit som har gjort at jeg har slitt med å se egen verdi, kapasitet og ytelsesevne.

Det sier 25 år gamle Daniel Jernskjegg-Mathisen. Han står bak kassa i butikken VI på torvet i Tønsberg og priser de nye varene som har kommet inn. I hyllene rundt han står det varer som er laget hos 14 leverandører hvor det jobber mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Det er bare noen måneder siden Jernskjegg-Mathisen ikke følte at han mestret noe. Det har nå endret seg.

– Jobben i butikken har bevist at jeg klarer å være voksen. Ikke bare overfor Nav og alle andre, men også overfor meg selv.

Det er alltid noe å gjøre i butikken. Når det ikke er kunder innom, bruker Jernskjegg-Mathisen tida til å prise varene.

Hanna Skotheim

Tilbyr arbeidstrening

Butikken som ligger i hjertet av Tønsberg sentrum åpnet i starten av juni og er, ifølge butikksjef og vernepleier Betina Langli, ganske unik. Selv om leverandørene har eksistert lenge og solgt ut sine varer fra hvert sitt sted, er det nytt at produktene nå kommer ut til mannen i gata. I butikken er hyllene fylt opp med håndlagde puter, fjøler, toalettmapper og lys.

På aktivitetssenteret på Eik i Tønsberg sys det putetrekk og grytekluter med jordbær på. Som alt annet, skal også disse selges på butikken i Tønsberg sentrum.

Hanna Skotheim

– Varene som lages er av høy kvalitet. Nå som vi har fått samlet alt på et sted, får de som lager dem se at produktene havner fysisk et sted. At andre mennesker får glede av det de bruker tid på, sier Langli.

Det er også nytt at butikken som selger produktene tilbyr arbeidstrening for unge mellom 18 til 30 år i samarbeid med Nav. Målet er at slike som Jernskjegg-Mathisen skal få styrket sin CV og bli mer attraktive i det ordinære arbeidsmarkedet ved å betjene butikken.

– Vi er ingen ordinær arbeidsplass. Vi har det ekstra blikket som gjør at vi kan tilrettelegge og følge opp. Vi motiverer de unge og prøver å jobbe med det vi mener er fordelaktig slik at de er rustet når de skal ut i arbeidslivet.

Butikksjef Betina Langli bruker mest tid i butikken, men hun er også ute hos de ulike leverandørene. Her er hun på besøk hos leverandøren aktivitetssenteret på Eik.

Hanna Skotheim

Når det skjer, er individuelt. Men Daniel Jernskjegg-Mathisen har planene klare: Han skal jobbe i kassa på Kiwi ikledd grønn uniform.

– Det er umulig å gå forbi en med Kiwi uniform uten å legge merke til han eller henne, sier 25-åringen.

– VI trenger deg

Det er særlig oppmøte som er den store utfordringen for dem som er i arbeidstrening. Jernskjegg-Mathisen må selv ta seg selv i nakken de tre dagene han skal på jobb. Men etter noen runder med indre kamp, konkluderer han alltid med at han må på jobb fordi sjefen trenger han.

– Og det er jo sant også. Jeg trenger deg. VI trenger deg, sier butikkmedarbeider Mariell Larsen Christiansen og smiler til 25-åringen.

Selv er hun bare to år eldre og kjenner seg godt igjen i Jernskjegg-Mathisen. Hun følte lenge på at hun ikke var god nok og sto utenfor arbeidslivet i flere år fordi helsa sa stopp. Hun var på arbeidsavklaringspenger da Nav kontaktet henne og lurte på om hun var interessert i å være en del av Brobygger’n. Det er et aktivitetstilbud og et sted å være sosial på for dem som har havnet utenfor arbeidslivet. På Brobygger’n fikk hun være kreativ og laget alt fra fjøler og blomsterkasser. Hun tok også av seg en del av de andre ungdommene som var der. Etter en kort stund, fikk hun tilbud om å være butikkmedarbeider i VI på torvet. Nå er det hun som får være støttespilleren til de som er i lignende situasjon som hun selv var i.

– Dette har vært en skikkelig boost for meg. Det er så godt å kjenne på at det jeg har gjort tidligere av utdanning og jobb kommer godt med, i stedet for at jeg sitter med følelsen av at jeg har jobba ræva av meg uten at det hjelper noe.

– Noen har kanskje gått et, to eller tre år uten rutiner, uten å ha noe å stå opp til. Her i butikken skal vi være støttespillerne til dem som føler det slik. Vi skal si: «Jo, du kan, sier butikkmedarbeider Mariell Larsen Christiansen som selv har gått mange år uten ordentlige rutiner.

Hanna Skotheim

– Vår jobb å få det til å fungere

Det finnes mange aktivitetstilbud i Tønsberg. Det er også noen få andre steder enn VI på torvet som tilbyr arbeidstrening. Før gjorde flere butikker det, men uforutsigbarheten gjorde at flere trakk seg. Det at de ikke visste om personen som var i arbeidstrening fra Nav kom til å dukke opp eller ikke, ble for vanskelig å forholde seg til for butikker som var avhengig av å få hjulene til å gå rundt. Der er butikken på torvet mer fleksibel.

– Vi tar høyde for at alt kan skje. Vi risikerer ikke betydelige summer hvis vi kanskje må holde stengt en dag fordi vi ikke har nok medarbeidere på plass, sier Larsen Christiansen.

– Bare det at kunder dukker opp i butikken, gir arbeidstrening til unge. Kjøper de noe i tillegg, er det gull, legger Betina Langli til.

Framover skal de jobbe med å bli enda mer kjent for forbrukerne.

På Brobygger'n hobbysenter denne onsdagen er det helt stille. Hver og en sitter og sysler med sitt. Blant annet denne mannen med sin malerpensel.

Hanna Skotheim

Har planene klare

Ettersom prosjektet er nokså ferskt, er det ikke alt som er oppe på beina ennå, men planene er klare. Og viljen er stor. De to damene forteller blant annet at de ønsker å få til en rullering slik at arbeidstakerne på de tilrettelagte arbeidsplassene også kan få følelsen av å være ute i det ordinære arbeidslivet. Altså at de som lager produktene skal kunne sitte i butikken innimellom og produsere derifra.

– Vi hadde ikke klart å få på plass denne butikken uten dem. Da er det fint at de kan komme hit noen dager, sier Langli.

Hos leverandøren Brobygger'n ung i arbeid driver de også med ved. Veden kan også selges i butikken ved bestilling.

Hanna Skotheim

De kunne også tenke seg å etablere en form for «pool». Altså at de som jobber i butikken, men ikke kommer seg ut i fast arbeid, kan bli brukt av andre arbeidsplasser i nærheten hvis noen har bruk for dem.

– Jeg ser for eksempel for meg at en restaurant ringer og sier at de mangler folk en dag. Så spør de om vi kan sende en person som kan jobbe for dem, sier Langli.

– Ved å ha en slik ordning får disse unge et forsprang på å vise seg fram. Får de ikke vist seg fram og bare søker på en jobb, vil den CV-en være en av mange og andre vil sannsynligvis ha mye mer erfaring. Det vil ikke si at de ikke kunne vært like god i jobben, legger Larsen Christiansen til.

– Drømmejobben

Vernepleier og butikksjef Langli har tidligere jobbet med forebygging innen rus og kriminalitet, med oppfølging i Nav og som vernepleier i skole. Hun har i tillegg akkurat tatt en videreutdanning i prosjektledelse. Det klaffet derfor bra da prosjektet med butikken VI på torvet meldte seg.

– Vernepleierutdanningen er en inngangsport til yrkeslivet hvis du vil jobbe med mennesker, sier Langli og mener hun allerede har fått drømmejobben.

Og det er nok sant også. For da Langli var på første date med han som nå er far til datteren hennes, spurte han hva hun hadde gjort hvis hun fikk én million kroner. Svaret hennes var noe sånt som:

«Da hadde jeg åpna en kafé hvor de som jobbet der var på arbeidstrening. Og så hadde vi solgt ulike varer fra rundt omkring».