Medisinbruken øker kraftig blant arbeidsledige
Mister du jobben, er risikoen tre ganger så høy for å begynne med antidepressiva, ifølge ny forskning.
Medisinbruken øker kraftig blant personer som blir rammet av nedbemanning og arbeidsledighet, viser en ny forskningsrapport (illustrasjonsfoto)
Frank May, NTB scanpix/ANB
– Det kan være dramatisk for helsen til folk å bli arbeidsledig. Våre studier viser at arbeidet med forebygging bør iverksettes samtidig som arbeidstakeren mottar varslet om oppsigelse, sier Silje Lill Kaspersen, forsker ved Sintef og NTNU, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
• Tyske industriarbeidere krever lønnshopp og rett til 28 timers uke
Én måned før
I Kaspersens nye doktorgrad i samfunnsmedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har hun blant annet sett på om det finnes tegn til at arbeidsledighet og nedbemanning gir dårligere helse blant norske arbeidstakere. Resultatet, som først sto omtalt i tidsskriftet til Dagens Medisin, vekker oppsikt.
Sannsynligheten for at en person skal få skrevet ut resept til antidepressiva for første gang, er nær tredoblet én måned før vedkommende blir arbeidsledig sammenliknet med tidligere perioder i livet.
– For de fleste medikamentene var det en topp én måned før arbeidsledighetsdatoen, og risikoen holdt seg høy gjennom perioden med arbeidsledighet, forteller Kaspersen.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Må tas på alvor
Resultatene viste en stigning i risikoen for å hente ut både antidepressiva, sovemedisin, antipsykotika, smertestillende og medikamenter mot lavt stoffskifte én til tre måneder før en person mistet jobben.
– Vi må ta dette på alvor. Vi har hatt lav ledighet de siste 20 årene, og forskningen har stort sett dreid seg om sykefravær og uføretrygd og lite om sammenhengen mellom arbeidsledighet og helse, sier Kaspersen.
Hun synes det var overraskende at forskriving av stoffskiftemedikamenter og insulin økte rett før og under arbeidsledighet. Forskeren antar at dette kan skyldes endret søkeratferd om hjelp og at folk oppsøker legen oftere enn ellers når man rammes av arbeidsledighet.
Stresset og sjokket i forbindelse med nedbemanning, og i verste fall arbeidsledighet, kan øke blodtrykket og hos enkelte utløse problemer med hjertet. Det gjenspeiler også beregningene av første gang hjertemedikamenter ble skrevet ut.
– Resultatene fra forskningen tilsier at det kan være noe å hente på å styrke forebyggende helsetiltak når folk får beskjed om at de kommer til å miste jobben, mener Kaspersen.
Hun foreslår blant annet at bedriftshelsetjenestene involveres i større grad og at det blir et bedre samarbeid mellom Nav og fastlegen og bedriftshelsetjenesten, arbeidsgivere og arbeidstakere. (ANB)
• Større nedgang i arbeidsledigheten enn Nav ventet
• Ledigheten ned - men det gjør også antall jobber
Overveldende utslag
Sveinung Stensland (H) var ikke klar over at det å bli arbeidsledig gir så store utslag på helsen.
– Jeg er ikke overrasket over at det å miste jobben påvirker helsen i negativ grad, men jeg er overveldet over de store utslagene, medgir Høyres helsepolitiske talsperson overfor ANB.
Politisk er det for regjeringspartiene viktigst å jobbe for lavere arbeidsledighet og høyest mulig sysselsetting. Nå peker pilene i riktig retning.
– Folk mister fremdeles jobbene sine, men forskjellen er at det er lettere å få arbeid igjen, sier Stensland, og legger til at arbeidstakere ved store nedbemanninger får tilbud om samtaler med Nav om økonomiske ordninger og jobbsøkertrening.
– Det har vært tatt for lite tak i de helsemessige utfordringene ved å bli arbeidsledig, sier han.
– For de aller fleste er det å ha en jobb selve meningen med livet. Derfor er det ikke unaturlig at man får fysiske og psykiske plager av å bli arbeidsledig, påpeker Høyre-politikeren. (ANB)
