Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Jeg følte at det var vår tur nå. Det var på tide at kompetansen vår ble anerkjent, sier Siri Therese Nummedal.

Hun jobber som miljøterapeut ved Trudvang skule i Sogndal. I fjor var hun blant lønnsvinnerne i kommunesektoren. Da garantilønna for blant annet ansatte med tre års utdanning fra høyskole eller universitet ble hevet i fjor, gikk Nummedal opp 30.000 kroner i lønn.

– Det merker jeg godt. Jeg har hatt helt ok lønn lenge, men det føles ikke veldig attraktivt når jeg har tatt en treårig utdanning, sier Nummedal.

– Har du vurdert å bytte yrke?

– På et tidspunkt hadde jeg gjort det hvis lønna ikke hadde blitt høyere. Jobben er veldig kjekk, men lønn er viktig.

– Det er også viktig for dem som er nyutdannede. Det vil bli mer attraktivt å bli værende i yrket, sier Nummedal, som er plasstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) på skolen.

Her er stillingene med størst prosentvis lønnsøkning i 2019:

Grunnlønn pluss tillegg per måned i parentes

Miljøterapeut: 7,3 prosent (40.736 kroner + 4678 kroner)

Barnehagelærer: 7,2 prosent (40.125 kroner + 368 kroner)

Vernepleier: 7,1 prosent (40.854 kroner + 4867 kroner)

Utdanningsstilling M.M.: 7,1 prosent (31.670 kroner + 6018 kroner)

Fysioterapeut: 7 prosent (39.999 kroner + 444 kroner)

Miljøveileder/konsulent 7 prosent (39.168 kroner + 1070 kroner)

Barnevernspedagog: 6,9 prosent (41.192 kroner + 1021 kroner)

Ergoterapeut: 6,7 prosent (40.360 kroner + 904 kroner)

Tannpleier: 6,7 prosent (40.389 kroner + 752 kroner)

Sykepleier: 6,5 prosent (41.198 kroner + 5969 kroner)

Sosionom: 6,4 prosent (40.730 kroner + 1247 kroner)

Pedagogisk leder 6,3 prosent (42.542 kroner + 753 kroner)

Bibliotekar: 5,9 prosent (41.253 kroner + 717 kroner)

Lærer uten godkjent utd. 5,8 prosent (36.108 koner + 722 kroner)

Sosialkurator: 5,6 prosent (41.641 kroner + 607 kroner)

Snitt alle stillinger: 4,6 prosent

Tallene viser den prosentvise endringen i månedsfortjeneste (grunnlønn pluss faste og variable tillegg) for utvalgte stillingskoder i kommunene i perioden 1. desember 2018 til 1. desember 2019. Tallene inkluderer ikke personer med lederstillinger og omfatter kun ansatte som hadde samme stillingskode begge år. Tallene er hentet fra tabell 3.4.19 i TBSK-rapporten.

Tallene i parentes er hentet fra tabell 3.4.5a i samme rapport. Den inkluderer også personer som ikke har vært i samme stillingskode begge år.

Datolønnsvekst må ikke forveksles med årslønnsvekst. Det er to forskjellige måter å beregne lønnsvekst på. Datolønnsvekst brukes til å sammenligne lønnsvekst mellom ulike stillingskoder for eksempel i kommunene, mens årslønnsvekst er godt egnet til å sammenligne ulike tariffområder. Se grundigere forklaring her.

Lønnsløft for høyskoleutdannede

Den store lønnsøkningen for høyskoleutdannede skyldes blant annet at garantilønna i fjor ble hevet for flere grupper som jobber i kommunene, blant annet de med tre og fire års høyskole- eller universitetsutdanning.

Ansatte som hadde en grunnlønn som var lavere enn de nye nivåene for garantilønn, fikk et ekstra lønnstillegg for å komme opp på dette nivået. For enkelte utgjorde lønnsøkningen i fjor over 50.000 kroner i året.

– At miljøterapeutene ligger øverst på lista, er i tråd med det FO har sagt om at vi må ha tung kompetanse nær brukerne. Skal vi få til det må lønna heves. Fjorårets lønnsoppgjør ga en positiv likelønnsutvikling, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO).

– Våre grupper har ligget betydelig lavere enn for eksempel lærerne. I flere år er det arbeidet med et kompetanselønnssystem som ikke gjør forskjell på lærere og andre med sammenlignbar kompetanse. Vi avtalte i tillegg noe spesielt i fjor ved å heve garantilønnsnivåene ekstra. Derfor fikk mange av våre grupper mye sammenlignet med andre.

Ifølge kommunenes organisasjon KS ønsket også kommunene å heve lønna til de ansatte med tre og fireårig høyskole- og universitetsutdanning.

– Årsaken er selvfølgelig knyttet til rekrutteringsutfordringene som kommunene opplever, spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren, skriver Hege Mygland, avdelingsdirektør i KS Forhandling i en epost til Fontene.

Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner krymper

Mistet lokalt tillegg

Selv om lønnsøkningen var solid i 2019, er det ikke alt Siri Therese Nummedal er fornøyd med. Miljøterapeutene ved skolene i Sogndal kommune mistet samtidig det lokale lønnstillegget på 8.000 kroner som de fikk for to år siden.

– Vi fikk tillegget for å løfte statusen til miljøterapeuter i skolen. Det vil vi gjerne ha på plass igjen, sier Nummedal.

Miljøterapeut Eirin Kormeset jobber også ved Trudvang skule. Hun har 16 års ansiennitet og merket at de med kortere fartstid tok innpå lønna hennes med et jafs da garantilønna ble hevet i fjor.

LANG ANSIENNITET: Miljøterapeut Eirin Kormeset har 16 års ansiennitet og fikk ikke være med på lønnsfesten i fjor.

Helge Skodvin

– Da garantilønna kom i fjor, spiste det opp ansiennitetstillegget fra 10 til 16 år. Jeg mener at differansen i lønnsstigen nå er for lav. Jeg ønsker at tilleggene vi hadde skal komme oppå lønna vår. Jeg håper dette blir jobbet godt med i årets lønnsoppgjør, sier Kormeset, som understreker at hun er glad for at miljøterapeutene har fått et skikkelig lønnshopp.

Meld deg på nyhetsbrev fra Fontene

Vil løfte ansatte med 16 års ansiennitet

Etter fjorårets lønnsoppgjør er det kun 5.000 kroner som skiller dem med 10 og 16 års ansiennitet i yrket. Året før skilte det 18.500 kroner.

– Vi bør få litt mer igjen for å ha 16 års ansiennitet. Det handler om at det skal være attraktivt å bli i yrket lenge og at lang fartstid blir belønnet, sier Kormeset.

Også plasstillitsvalgt Siri Therese Nummedal mener at ansatte som jobber lenge bør få mer igjen for det.

– Å løfte de med 16 års ansiennitet er noe vi må jobbe for i år, mener Nummedal.

FO: – Fortsatt et etterslep

Selv om mange av FOs medlemmer fikk en solid lønnsøkning i fjor, er ikke forbundsleder Mimmi Kvisvik helt fornøyd ennå.

– Vi fortsetter å sammenligne oss med lærerne og ingeniørene, og det er fortsatt et etterslep. Våre medlemmer får fortsatt for lav uttelling for kompetansen sin. Det er viktig at ansatte i helse- og sosialtjenesten får godt betalt, hvis ikke får kommunene store rekrutteringsproblemer, sier Kvisvik.

KS Forhandling-direktør Hege Mygland minner om at fjorårets årslønnsvekst i KS-området ligger høyere enn frontfaget, altså den økonomiske rammen som blir forhandlet fram for ansatte i den konkurranseutsatte industrien.

– Noe har såkalte strukturelle forklaringer, men vi ser også at det særskilte høyskoleløftet var med å presse årslønnsveksten opp. I år vil det være viktig for KS å forhandle oss fram til et samlet resultat som ligger innenfor den økonomiske rammen som legges i frontfaget. Vi er også opptatt av å realisere den enigheten vi har med alle partene fra i fjor om at om lag en tredel av disponible midler i 2020 skal settes av til lokale forhandlinger, skriver Mygland i en epost til Fontene.