Statsbudsjettet 2021:
Miljøterapeuter kan forsvinne fra skolen med regjeringens forslag til statsbudsjett, frykter FO
– Miljøterapeuter i skole er den gruppa av våre medlemmer jeg er mest bekymret for i dette statsbudsjettet, sier Ingunn Strand Johansen, fylkesleder i FO Viken.
Ingunn Strand Johansen, fylkesleder for FO Viken.
Jan-Erik Østlie
anne@lomedia.no og hanna@lomedia.no
FO har rundt 1.700 medlemmer som jobber som miljøterapeuter eller miljøveiledere i skolen. Tjenesten er ikke lovpålagt, og derfor er Ingunn Strand Johansen, fylkesleder i FO Viken, bekymret for denne gruppa.
Statsbudsjettet ble lagt fram i dag. Der foreslår regjeringen at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner i 2021.
– Det kommer en del penger til kommunene over statsbudsjettet, men ikke nok. Jeg er særdeles bekymret for tjenester som ikke er lovpålagt. Det betyr alt forebyggende arbeid, og miljøterapeuter i skolen, sier Strand Johansen.
Nils Karlsholm, fylkesleder i FO Trøndelag, peker på det samme:
– Flere kommuner har sagt at for å nå krav til lærenorm, kan det medføre kutt i andre type stillinger. Vi er redd for at det vil gå ut over det tilbudet miljøterapeuten bidrar med og som er svært viktig i skolen, sier han.
Saken fortsetter under bildet.
Nils Karlsholm, leder i FO Trøndelag
Adrian Nielsen
2 milliarder til kommunene
Ingunn Strand Johansen peker på at det særlig er kommuner som er slått sammen som har utfordringer økonomisk. For Viken fylke gjelder det mange kommuner, blant annet Drammen, Indre Østfold, Asker.
– Det koster penger å slå seg sammen. Lønninger skal for eksempel harmoniseres. Så kom korona, og så kom det magre lønnsoppgjøret. Regjeringen kunne kompensert dette enda mer med å overføre mer penger til kommunene, sier hun.
Strand Johansen er selv medlem av partiet Rødt.
Les også: Her er Katrines (10) brev til politikerne i Skien: – Ikke ta fra oss miljøterapeutene
To milliarder i frie inntekter
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) vil gi kommunesektoren 2 milliarder kroner i frie inntekter, der 1,6 milliarder går til kommunene, mens 0,4 milliarder går til fylkeskommunene.
Strand Johansen har fulgt framleggingen av statsbudsjettet i mediene i dag.
– To milliarder kroner i frie inntekter er bare tall foreløpig. Det er vanskelig å se om det er en sum som gis for å redde kommunene fra totalt sammenbrudd eller om det vil bedre den offentlige velferden, sier Strand Johansen.
Les også: Statsbudsjettet: Mer penger til hjelpetelefonene og selvmordsforebyggende tilbud
Kompenserer kommunene
I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen dessuten at kommunesektoren får et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner som kompensasjon for skattesvikt som følge av koronakrisen.
Her er flere tall:
Regjeringen foreslår også at fylkeskommunene får 1,25 milliarder kroner i kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten som følge av koronakrisa.
Regjeringen vil øke rammetilskuddet med 100 millioner kroner til habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
Dette kommer på toppen av de økte bevilgningene og tiltakene på rundt 20 milliarder kroner, som kommunesektoren fikk i vår.
– Tallene må knekkes
Strand Johansen synes det er vanskelig å kommentere tallene konkret, før man ser hva det betyr i økonomiplanene i kommunene.
Allerede neste uke vil man kunne se konkrete utslag, når kommunene får regnet på tallene i sine budsjetter, påpeker hun.
Hun påpeker også at overføringer til kommunen som følge av koronakrisen ikke blir klar før senere i høst. Det er fordi regjeringen venter på kartleggingen fra arbeidsgruppa som ser på de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Arbeidsgruppa leverer første delrapport i oktober. I november vil regjeringen legge fram et tilleggsnummer til 2021-budsjettet med anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende forslag til bevilgninger.
Les også: Denne skolen har tolv miljøterapeuter
Bekymringen for miljøterapeuter
Strand Johansen er uansett bekymret for at inntektene til kommunene er for lave, både det som kommer fra skatt og fra statlige overføringer.
– Forebyggende arbeid er utsatt, selv om dette er noe de fleste politikere går til valg på, sier hun.
– Hvordan vil FO jobbe for å sikre deres grupper og tjenesteområder utover budsjetthøsten?
– På ett nivå må vi jobbe for å lovpålegge flere tjenester, og så må vi være tett på politikere som har gått til valg på at de skal jobbe forebyggende, sier hun.
Fylkesleder i Nordland, Gunhild Holte, sier dette om kommuneøkonomi:
– Regjeringen forstår ikke hvor vanskelig det er å få pengene til å strekke til med alle de arbeidsoppgavene en kommune har.
Saken fortsetter under bildet.
Fylkesleder i Nordland, Gunhild Holte.
Eirik Dahl Viggen
Hun tror det kan bli utfordrende for kommunene som har slått seg sammen i Nordland.
– Det kan være en fordel at man ikke trenger to administrasjoner, men geografien endrer seg ikke, og den er utfordrende i fylket vårt, sier hun.
Hun er også bekymret for at det nå kuttes i lavterskeltilbud.
– Det kuttes alltid i det som ikke er lovpålagt. De stedene der folk kan møtes å få hjelp før det eventuelt settes i gang tyngre tiltak blir ofte rammet. Jo tidligere man kommer inn, jo billigere blir sakene. Og jo senere man kommer inn, jo tyngre blir sakene. Så det er ikke dermed sagt at man sparer penger ved å kutte i lavterskeltilbudene, sier hun.