HEIDI TAKSDAL SKJESETH, DAGSAVISEN

19 prosent av dem som jobber deltid, ønsker å jobbe fulltid, mens 17,8 prosent av dem som jobber deltid, sier de ønsker å jobbe mer, men ikke full stilling.

Det viser tall fra Arbeidslivsbarometeret, som Arbeidsforskningsinstituttet har laget på oppdrag for YS, Yrkesorganisasjonens Sentralforbund.

Birgitte Lebesby (35) er en av dem som aller helst vil jobbe 100 prosent. I dag arbeider hun som lærer i kunst- og håndverk i en fast 70 prosent stilling på Jordal skole, der hun har jobbet siden høsten 2014. Å ikke kunne jobbe fulltid gjør hverdagen trang for Lebesby og sønnen på sju år.

– Jeg bekymrer meg mye over hvordan vi skal få endene til å møtes, og skulle gjerne jobbet 100 prosent. Det er bare min lønn vi lever på, sier Lebesby til Dagsavisen.

• Norge på topp i bruk av deltid: – Helt vilt at unge helsefagarbeidere ikke får hele stillinger

35-åringen har fått beskjed om at hun kan ta tilkallingsvakter for å spe på lønna. Men disse vaktene er ofte uforutsigbare, og som eneforsørger har det også vært vanskelig å ta vakter på kort varsel.

Usikker hverdag

Lebesby har registrert at statsminister Erna Solberg (H) ofte snakker om at nordmenn må jobbe mer og lenger.

– Det er akkurat det jeg ønsker. Jeg vil jo jobbe mer, men jeg får ikke mulighet, sier Lebesby.

Hun er ikke alene om å ønske å jobbe mer.

En av tre deltidsansatte sier i Arbeidslivsbarometeret til YS at de vil jobbe flere timer enn de gjør i dag. 500 personer har svart på denne delen av undersøkelsen, og 51 prosent av de spurte sier de ønsker å jobbe like mye som i dag.

Arbeidslivsforsker Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet synes ikke egentlig det er så overraskende mange. Hun trekker fram tre sektorer som skiller seg ut, der folk jobber mye deltid.

• Vare- og detaljhandel

• Helsesektoren

• Barnehage og utdanningssektoren.

• Disse kommunene er best og verst på heltid

– Ikke vond vilje

Det er ulike årsaker til at arbeidstakerne jobber deltid i disse tre sektorene og Egeland peker på det hun kaller en «mismatch» mellom for eksempel butikkenes åpningstider og hvordan resten av samfunnet er organisert.

Hun mener det ikke nødvendigvis er arbeidsgiveres manglende vilje som er årsak til at ikke alle får jobbe så mye som de ønsker.

– Jeg tror ikke dette hovedsakelig handler om at arbeidsgivere ikke vil, men hva de kan. Det handler både om regelverk og bransjestrukturer, sier Egeland.

– Hvilke løsninger ser du?

– Man må ta diskusjonen igjen, for eksempel når det kommer til arbeidstid og turnusordningene i helsesektoren. I offentlig sektor må en ta en politisk diskusjon om hva kravene til fulltidsansatte lærere skal være, sier Egeland.

• Flere mødre arbeider etter at det ble flere barnehager

Helse i veien

Mange har gode grunner til å jobbe deltid, sier Egeland, og trekker særlig fram helseproblemer som en av hovedgrunnene til at mange, særlig kvinner, jobber deltid og ikke har mulighet til å jobbe mer.

Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber 36,8 prosent av yrkesaktive kvinner deltid, mens det bare er tilfellet for 12,5 prosent av mennene.

– Noen av dem som jobber deltid ønsker å jobbe mer, men har ikke muligheten til det selv, for eksempel på grunn av helsemessige årsaker, sier Egeland til Dagsavisen.

Ifølge tall fra Arbeidslivsbarometeret sier 28,8 prosent av de spurte at det er helse som er den viktigste årsaken til at de jobber deltid. 21 prosent sier de jobber deltid fordi det er vanskelig å få full stillingsbrøk der de jobber.

På mandag er det skolestart i Oslo, og Birgitte Lebesby begynner på jobb igjen etter sommerferien – i en 70 prosent stilling.

35-åringen har lurt på hva hun kan gjøre ved siden av lærerjobben, og begynte nylig med katteoppdrett.

I stua ligger kattemor Barbie med seks små kattunger over seg. De er myke og koselige. Men Lebesby skulle likevel helst hatt en 100 prosents jobb å gå til.