Nå blir det full konkurranse om posten
Postkom har ikke greid å overbevise KrF og Venstre om å stemme mot innføringen av 3. postdirektiv. Nå blir postloven vedtatt.
NYE TIDER: Slutt på lørdagsombæring og full konkurranse om posttjenestene blir realiteter om kort tid
Erlend Dalhaug Daae
morten.hansen@lomedia.no
Før helgen kom innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen. I den er det klart at Postkom ikke har klart å overbevise KrF og Venstre om å stemme mot innføringen av 3. postdirektiv.
– Jeg er ikke overrasket, men likevel skuffet, sier Odd Christian Øverland, forbundsleder i Postkom.
– Vi har jobbet i lang tid for noe vi tror på, og likevel ikke nådd fram til flertallet i komiteen. Nå blir lovforslaget behandlet i Stortinget, og vi må ta det til etterretning og forholde oss til nye rammer og betingelser for Posten, erkjenner Øverland.
Tirsdag skal forslaget til ny postlov debatteres, og etter hvert vedtas, i Stortinget.
Vedtas i Stortinget
Øverland konstaterer at ombæring fem dager – en dag mindre enn i dag, og full konkurranse, er en litt annen verden enn det forbundets medlemmer i Posten til nå har forholdt seg til.
– Det blir en utfordrende omstilling og nedbemanning. I den grad konkurransen tar ut volum, får vi en forsterking av volumnedgangen, fastslår Øverland.
Nå håper han at Posten og de ansatte får god tid til å gjennomføre den kommende omstillingen.
Forbundslederen påpeker at all omstilling så langt har gitt gode resultater, nettopp på grunn av at Posten og de ansatte har tatt seg god tid til å samarbeide.
– Beskjeden er like vond å få uansett. Men får vi gjort omstillingen grundig, blir den forutsigbar, forståelig og rettferdig. Det er viktig for ikke å skape interne konflikter innad i bedriften, og ikke minst unngå forringelse av service overfor kundene. Det siste vi trenger nå er en verdiforringelse av Posten som selskap, sier Øverland.
Må kompensere økte utgifter
Han er spent på hvordan politikerne vil løse det han mener vil bli økte kostnader ved ulønnsomme tjenester.
– Det ligger noen nye rammevilkår i denne loven. Det er opplagt at stadig større volum vil bli ulønnsomme når deler av kryssubsidieringen bortfaller. Vi må presse på for at Posten blir kompensert for disse ulønnsomme tjenester. Så skal vi som forbund bidra til at Posten forblir et av verdens kvalitativt beste postselskaper, soer Øverland.
Koste hva det koste vil
Han er forundret over at partier som tar til ordet for at offentlige utgifter skal kuttes, bevist gjennomfører politikk som mange mener vil gi økte utgifter.
– Flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen har i alle fall ikke tatt det innover seg det som både vi – og mange med oss påpeker: Dette blir en økt regning for fellesskapet. Det kan tyde på at de mener det skal være konkurranse – koste hva det koste vil, sier Øverland.
Han mener loven, slik den kommer til å bli vedtatt, er et paradoks.
– De kutter lørdagen fordi det er fallende volum og ulønnsomt. Likevel innfører de fri konkurranse på all post. De innfører altså en politikk som akselerer stadig dårligere infrastruktur. De kan teoretisere så mye de vil om at konkurranse gir fordeler – at det blir bedre og billigere. Faktum er at det blir ikke slik – først og fremst fordi markedet er fallende. Det er underlig at flertallet ikke forstår en så enkel problemstilling, konstaterer Øverland.
Postdirektivet:
Direktivet ble vedtatt av EU i 2008, og innebærer fri konkurranse på posttjenester i det indre markedet.
Direktivet var det siste steget i en prosess med gradvis reduksjon av eneretten, som fra 2006 var redusert til brevpost under 50 gram.
Direktivet ble gjort gjeldende fra 31. desember 2010, med mulighet for enkelte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012.
Bondevik II-regjeringen vedtok å innføre direktivet fra 2007, et vedtak som den rødgrønne regjeringen omgjorde etter valgseieren i 2005.
Den rødgrønne regjeringen besluttet i 2009 å utsatte innføring av direktivet.
I 2011 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen mot postdirektivet, og regjeringen fulgte opp med å varsle EU om at Norge ville reservere seg.
I regjeringserklæringen fra Høyre og FrP lover partiene å oppheve reservasjonen mot direktivet.
Flere saker
Postdirektivet:
Direktivet ble vedtatt av EU i 2008, og innebærer fri konkurranse på posttjenester i det indre markedet.
Direktivet var det siste steget i en prosess med gradvis reduksjon av eneretten, som fra 2006 var redusert til brevpost under 50 gram.
Direktivet ble gjort gjeldende fra 31. desember 2010, med mulighet for enkelte medlemsstater til å utsette liberaliseringen til 31. desember 2012.
Bondevik II-regjeringen vedtok å innføre direktivet fra 2007, et vedtak som den rødgrønne regjeringen omgjorde etter valgseieren i 2005.
Den rødgrønne regjeringen besluttet i 2009 å utsatte innføring av direktivet.
I 2011 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen mot postdirektivet, og regjeringen fulgte opp med å varsle EU om at Norge ville reservere seg.
I regjeringserklæringen fra Høyre og FrP lover partiene å oppheve reservasjonen mot direktivet.
