JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
I landbruket i Norge er det mange sesongarbeidere fra land utenfor EØS. Nå har UDI lempet å praksis så det skal bli enda lettere for borgere fra tredje land å få arbeide i Norge. Bildet viser vietnamesiske landarbeidere i en grønnsaksåker i Buskerud.

I landbruket i Norge er det mange sesongarbeidere fra land utenfor EØS. Nå har UDI lempet å praksis så det skal bli enda lettere for borgere fra tredje land å få arbeide i Norge. Bildet viser vietnamesiske landarbeidere i en grønnsaksåker i Buskerud.

Tri Nguyen Dinh

UDI og tredjelandsborgere:

Nå blir det lettere for utenlandske firmaer å ta med seg billig arbeidskraft fra land utenfor EØS til Norge

En klage mot Norge og en endring i UDIs praksis, gjør at det nå blir lettere for EU-firmaer å leie inn arbeidere fra land utenfor EU til oppdrag i Norge.



15.01.2020
13:24
15.01.2020 14:53

torgny@lomedia.no

Norge er klaget inn for Eftas overvåkingsorgan, ESA, fordi Norge praktiserer for strenge regler for utenlandsk arbeidskraft.

Samtidig har Utlendingsdirektoratet (UDI) endret praksis slik at det skal bli lettere for utenlandske bedrifter med oppdrag i Norge å ta med seg personer fra land utenfor EU hit.

LO er bekymret over utviklingen og Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, Arild Grande, har stilt spørsmål om «Norge (har) tilstrekkelig effektive virkemidler til å føre kontroll og tilsyn med at utstasjonerte tredjelandsborgere fyller vilkårene for å være utstasjonert, samt at disse får rettigheter til lønns- og arbeidsvilkår som norske lover og avtaler gir?»

ESA har mottatt en klage på dette.

Usbeker fra Estland

Klageren er en usbekisk statsborger som hadde fått seg sesongarbeid i Norge gjennom et estisk bemanningsbyrå i mai 2017. Han svarte på en annonse på nettet hvor det ble søkt etter sesongarbeidere til Norge. Men i Norge ble han arrestert – og etter to dager i arrest, sendt ut av landet til Estland.

P

Eftas overvåkingsorgan henvendte seg til regjeringen ved Arbeids- og sosialdepartementet i august 2017 for å få en forklaring.

Spørsmålsstillingen er «om Norge kan forlange at ansatte i bemanningsbyråer har arbeidet for det samme firmaet i utsendingslandet og er en del av den permanente arbeidsstyrken før den ble sendt til Norge.»

Flere møter

Saken har vært tema på såkalte pakkemøter mellom ESA og Norge både i 2017 og 2018. Dette er møter der ESA og norske myndigheter tar opp ulike problemstillinger som ikke trenger egne møter.

På møtet i Oslo i oktober 2018 forklarte regjeringens representanter at bestemmelsen var ment for å forsikre seg om at en arbeidstaker fra et tredje land, altså et land utenfor EØS, hadde tilstrekkelig tilknytning til arbeidsmarkedet i EU, og at den også var ment å forhindre omgåelse av EØS-lovverket.

I september i år gikk ESA videre med spørsmålet og sendte et brev hvor de etterlyser mer informasjon fra Norge.

Her spør de hvordan Norge kan nekte en person som har arbeidstillatelse i et annet EU-land arbeidstillatelse - og hvordan dette kan være en omgåelse av EØS-lovverket.

Tjenestedirektivet og EUs bemanningsbyrådirektiv

De spør også om dette ikke er en begrensning i EØS-borgernes rett til å tilby tjenester i andre EØS-land. Fri flyt av tjenester på tvers av landegrensene er en av EUs grunnleggende friheter.

p

I brevet viser ESA til både tjenestedirektivet og EUs bemanningsbyrådirektiv. Spørsmålsstillingen i brevene viser at overvåkingsorganet heller mot at Norge har brutt begge de to direktivene.

Både tjenestedirektivet og EUs bemanningsbyrådirektiv var svært omstridte i fagbevegelsen da de ble en del av norsk lov.

Sendes på høring

Arbeids- og sosialdepartementet svarte ESA 19. desember at de vil sende spørsmålet på høring. UDI har også sendt brev til departementet hvor de forklarer hvorfor direktoratet har endret praksis. Dette brevet har ikke Magasinet fått innsyn i.

ESA har nå gitt regjeringen frist til 7. februar til å komme med utfyllende opplysninger.

Problemstillingen med arbeid for tredjelandsborgere svært aktuell. Et eksempel er Polen og Ukraina.

Etter andre verdenskrig ble deler av gamle Øst-Polen en del av Sovjetunionen. Det bor derfor mange polakker i denne delen av det som i dag er Ukraina. Det har vært en voldsom økning av ukrainere som søker arbeid i Polen. Fra 2010 til 2017 har antall ukrainere som har fått midlertidig arbeidstillatelse i Polen, økt med 1400 prosent.

I 2017 ble det innvilget 193.000 slike arbeidstillatelser, viser tall fra det polske statistikkbyrået.

Belgiske marokkanere i Frankrike

Polske bemanningsbyrå har ment at de har lov å sende ukrainske arbeidere til Norge på oppdrag så lenge de har arbeidstillatelse i Polen. Det har UDI sagt ja til, men med en forutsetning om at ukrainerne også har arbeidet i Polen.

UDI har ment at det ikke skal være mulig for et polsk bemanningsbyrå å rekruttere ukrainere direkte til Norge.

p

Dette forholdet gjelder ikke bare Polen, men alle EU-land. En viktig prinsippsak i EU-domstolen gjaldt et belgisk firma som tok med seg marokkanske arbeidere for å utføre oppdrag i Frankrike.

Utviste ukrainere

I mai i fjor gjennomførte politiet i Trøndelag en kontroll på Fosen Yard. 13 ukrainere som arbeidet med å innrede hurtigruteskipet Richard With, ble utvist. De var leid inn via det litauiske firmaet Aros Marine.

I Norge er det utlendingsforskriften som regulerer dette. Her står det at personen må være en del av virksomhetens permanente arbeidsstyrke.

UDI har tolket det som at arbeidstakeren må arbeide for firmaet som sender vedkommende til Norge etter at oppholdet i Norge er avsluttet. De skulle ha tilknytning til arbeidslivet i EU.

Rekrutteres fra Ukraina

Men nå har UDI endret praksis. I en epost til Magasinet for fagorganiserte forklarer direktoratet:

«Fra 2017 har det vært en gradvis endring av UDIs forståelse av begrepet ‘permanent del av arbeidsstyrken’.» Men de kan ikke vise til at det har vært noen endringer i EU-retten som årsak til denne endringen.

Endringen som har skjedd er at det nå ikke «stilles (…) krav til at den utsendte arbeidstakeren også må utføre arbeid i det EØS-landet firmaet opprinnelig er etablert.»

Det blir med andre ord lov for polske foretak å rekruttere ukrainere direkte til arbeid i Norge så sant de har arbeidstillatelse i Polen.

Polen har et konkurransefortrinn i forhold til Norge, de lave lønningene. En polsk gjennomsnittslønn utgjør 25 prosent av en norsk. Lønnsnivået i Ukraina er under ti prosent av det norske.

Betale enda dårligere

LO-sekretær Trude Tinnlund sier til Magasinet at hun er svært bekymret for denne utviklingen.

– Grunnen til at utenlandske firmaer vil ha med seg tredjelandsborgere er fordi de da kan betale dem enda dårligere. Når polakker blir for dyrt, leier de inn ukrainere, sier Tinnlund.

Saken fortsetter under bildet.

ADVARER: LO-sekretær Trude Tinnlund er bekymret for utviklingen.

ADVARER: LO-sekretær Trude Tinnlund er bekymret for utviklingen.

Leif Martin Kirknes

For alle områder der tariffavtalen er allmenngjort, er det en minstelønn.

– Men da kreves det ytterligere kontroll og med regjeringas kutt gjennom den såkalte ABE-reformen eller ostehøvelkuttet har det blitt enda mindre ressurser til å drive kontroll, sier LO-sekretæren. Hun mener at UDIs nye fortolkning krever en helt annen oppfølging, enn det blir gjort i dag.

Kontroll er også tema i Arild Grandes spørsmål til Anniken Hauglie. Grande «er gjort kjent med påstander om at UDI er blitt bedt om å endre regelpraktiseringen knyttet til tredjelandsborgere som utstasjoneres fra EU-land, som for eksempel ukrainere via polske selskaper. Dersom dette stemmer reiser det en rekke problemstillinger», heter det i begrunnelsen.

Sårbare arbeidstakere

Han reiser derfor følgende spørsmål:

«Hvilke virkemidler har Norge for å føre kontroll og tilsyn med at utstasjonerte tredjelandsborgere fyller vilkårene for å være utstasjonert (opphold og arbeidstillatelse i EU/EØS-land)?

Hvilke virkemidler har Norge for å føre kontroll og tilsyn med at utstasjonerte tredjelandsborgere som fyller vilkårene for å være utstasjonert får rettighetene til lønns- og arbeidsvilkår som norske lover og avtaler gir?

Har Norge tilstrekkelig effektive sanksjoner ved brudd på disse reglene?

Vil regjeringen bevilge ekstra midler til tilsyn, kontroll og sanksjonering for å følge opp denne svært sårbare gruppen arbeidstakere?»

EØS, EFTA og ESA:

EØS-området består av EU og Efta-landene, som til sammen består av 31 land.

ESA (EFTA Surveillance Authority) er Eftas kontrollorgan, som har til oppgave å sikre at EFTA-statene oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å følge lover og direktiver vedtatt av EUs organer.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge, drift av asylmottak og utvisningssaker.

3. land er i denne forbindelse land som ikke er en del av EØS-området. En 3.landsborger er en person som kommer fra et land utenfor EØS som Ukraina, Marokko eller Usbekistan.

Lønnsnivået i Polen er omtren 25 prosent av norsk lønn. Lønnsnivået i Ukraina er under ti prosent av lønnsnivået i Norge.

Tjenestedirektivet er et EU-direktiv. Formålet med Tjenestedirektivet er å øke den grenseoverskridende handelen med tjenester i EU/EØS-området. Det ble endelig vedtatt i 2006.

Bemanningsbyrådirektivet eller Vikarbyrådirektivet er et EU-direktiv som ble vedtatt i 2008. Det har et to-dlet formål. Dels skal det sørge for at vikarer blir behandlet likt som fast ansatte (likebehandlingsprinsippet), dels slår det fast vikarbyråenes rett til å levere sine tjenester.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
15.01.2020
13:24
15.01.2020 14:53



Mest lest

Peder Gjersøe

De får ofte skylda når folk ikke rekker ferga. Cato fikk en pistol mot hodet

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

Tormod Ytrehus

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp: – Klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Torgny Hasås

UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver

Emmie Olivia Kristiansen

– Det som skjer i SAS for tiden er uendelig trist, sier nestleder i flygerforening

Stein Inge Stølen

Selskapet stjal lønn fra de ansatte, men kjører fortsatt for Postnord

Håvard Sæbø

– Erna Solbergs historiefortelling i denne saken er helt feil, sier tidligere LO-leder

Aslak Bodahl

Bedrift la ned hovedkontoret - alle ansatte bedt om å jobbe hjemmefra

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Martin Guttormsen Slørdal

Brenna lover billigere barnehage: – Bare å glede seg til budsjettet

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

Roy Ervin Solstad

Avisbudene jobbet tusen ganger uten betaling. Nå har de vunnet i Arbeidsretten

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Sissel M. Rasmussen

«Den norske modellen er truet»

TARIFF: NTL-nestleder Ellen Dalen mener tariffavtalen LO Stat, YS og Unio er på dekker behovene deres best.

TARIFF: NTL-nestleder Ellen Dalen mener tariffavtalen LO Stat, YS og Unio er på dekker behovene deres best.

Eivind Olai Kristiansen

Forskerforbundet vil sikre høytlønte i staten: Vurderer Akademikernes tariffavtale

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Jan Inge Haga

Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

Fotomovimiento

Snart kan du booke et arbeidervennlig hotell til Spania-ferien

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

Brian Cliff Olguin

Dette meinte Ap og Sp om innleige-forbod før valet. Og dette meiner dei no

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Helge Rønning Birkelund

Innleieforbud i Oslo ikke nok: – Blir det forbud, flytter bare byråene ut

Debatt

Ole Palmstrøm

«Enda en arbeider som ikke kommer hjem fra jobb»


Flere saker