JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonssparing

Nå kommer pensjonssparernes svar på BSU

Sparer du til pensjon, kan du få skattefradrag på lik linje med unge som sparer til bolig.
SKAL LØNNE SEG Å SPARE: I høst kommer "BSU for pensjonssparere"

SKAL LØNNE SEG Å SPARE: I høst kommer "BSU for pensjonssparere"

I 1992 kom ordningen hvor unge kunne få skattelette hvis de sparte til bolig under ordningen «Boligsparing for ungdom» (BSU). Ordningen anses for å ha vært en suksess, i 2014 var det satt inn 36,8 milliarder kroner i spareordningen.

Fra 1. november i år innføres trolig en liknende ordning for dem som skal spare til pensjon, kalt IPS (individuell pensjonssparing).

– Den enkleste måten å forklare den nye ordningen på er at det er BSU for pensjonssparere. Du kan spare opptil 40.000 kroner i løpet av ett år, og får da 9.600 kroner igjen på skatten til neste år – altså 24 prosent av beløpet du sparer. Og det kan lønne seg å sette av penger allerede nå, for endringen i IPS vil gjelde allerede fra inntektsåret 2017, forklarer Wenche Seljeseth, leder for pensjon i SpareBank 1.

Slik skal de lavtlønte få bedre pensjon

Gammel og ny

IPS er ikke noe nytt, og eksisterer i dag. I dagens IPS blir det gitt skattefradrag i alminnelig inntekt for innskudd. Dagens ordning er en del av revidert nasjonalbudsjett og er nå ute på høring. I den nye ordningen vil pengene bli bundet på konto fram til man fyller 62 år, og er fritatt formuesskatt. Man skatter heller ikke på avkastningen.

Skatten betales først når man begynner å ta ut pensjon. Sparemåten er ment som et tillegg til spareordningene gjennom folketrygden og arbeidsgiver. Seljeseth mener at beløpet på 40.000 kroner i året ikke er for lite, kanskje tvert imot.

– For de fleste vil det være vanskelig å sette av 40.000 kroner i året, det viktigste er å spare det man kan.

Slik kan du unngå AFP-smellen

Vil ha nytt navn

Forbrukerrådet er i likhet med bankene positiv til den nye ordningen, men i et høringsutspill vil de se på to ting. Det ene er navnet, som de mener er forvirrende, siden det allerede finnes en ordning som heter IPS.

– Da blir det gammel IPS og ny IPS. Pensjonssparing er allerede forvirrende, den trenger et distinkt navn, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

Departementet gjennomfører en utredning med en ordning hvor alt man sparer til pensjon, via arbeidsgiver og hva man sparer privat, blir samlet på ett sted. EU jobber også med en felles pensjonsordning kalt PETT.

– Vi vil se disse to tingene i sammenheng når vi leverer vårt svar, sier Jensen.

Kirsten (82) snytt for 200.000 kroner i pensjon

Unge sparer mest

Ifølge Sparebank 1s egen statistikk er det unge mellom 18 og 30 år som har flest spareavtaler. Denne aldersgruppen sparer nesten like mye til pensjon som hele gruppen mellom 31 og 66 år. Og banken mener det er viktig at man starter sparingen tidlig hvis man skal jobbe til langt over 70 år.

– Vi lever lengre, og vi blir enda flere pensjonister i framtiden. Det betyr at pensjonen fra folketrygden ikke vil være nok til å finansiere den levestandarden vi er blitt vant til. Så lenge du betaler skatt og tåler å binde pengene til den dagen du går av med pensjon, vil IPS være en meget gunstig måte for deg å spare på, sier Seljeseth.

Jorge Jensen i Forbrukerrådet er ikke enig i at det er viktig for unge å spare til pensjon, og ber dem prioritere annerledes.

– Man burde kvitte seg med gjeld først, særlig de unge som har en sårbar økonomi. (ANB)

Dette er de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Ungdom er opprørt over pensjon

Annonse
Annonse