Nå skal det bli vanskeligere å stikke unna velferdsprofitt i Oslo
Byrådet i Oslo legger torsdag frem nye krav til private aktører som driver velferdstjenester på oppdrag for kommunen. – Vi må komme oss vekk fra hemmelighetskremmeriet, sier byråden fra Ap.
– Vi må komme oss vekk fra hemmelighetsskremmeriet, sier byråd Tone Tellevik Dahl i Oslo.
Tri Nguyen Dinh
helge@lomedia.no
Alle private aktører vil bli påkrevd å være åpne om hvilken gevinster de eventuelt har når de driver på oppdrag for kommunen. Byrådet vil vurdere å opprette et gevinstregister.
– Vi må komme oss vekk fra hemmelighetskremmeriet med at økonomiske forhold er skjult for offentligheten. Vi skal vite om alle forhold knyttet til kontrakter som vi inngår med private aktører. Dette skal være offentlig og åpent for alle som vil ha innsyn. Åpenhet om gevinst og et eventuelt gevinstregister, vil bli det første i sitt slag og et grep jeg oppfordrer andre kommuner til å ta, sier Arbeiderpartiets byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, Tone Tellevik Dahl til FriFagbevegelse.
Gevinst vil også bli et kriterium som vurderes ved valg av leverandør. Det var har ikke skjedd tidligere.
• Dette mener partiene om kommersiell velferd
27 milliarder i året
Oslo kommune er Norges nest største innkjøper av varer og tjenester. Innen helse og omsorg kjøper kommunen inn tjenester for fem milliarder kroner årlig. Det er alt fra private sykehjem, hjemmetjenester, rusinstitusjoner, boliger for innbyggere med nedsatt funksjonsevne, utviklingshemmede og krisesentertjenester. Totalt kjøper Oslo kommune tjenester for 27 milliarder kroner.
– Det gir oss en stor makt til å påvirke arbeidslivet og bidra til å gjøre det mer seriøst, sier Tellevik Dahl.
Gevinstregisteret og åpenhet skal sørge for at private aktører ikke kan holde hemmelig hva de tjener på å drive offentlige velferdstjenester.
– Generelt ønsker byrådet en vridning fra bruk av kommersielle til ideelle tjenester og ønsker å stimulere til å få opp et større ideelt marked. Men på en del tjenesteområder er det enn så lenge ingen ideelle aktører.
Høyre svarer
Oslo Høyre er ikke enig i at måten bedriftene opererer på kan kalles «hemmelighetskremmeri».
– Partene kommunen gjør avtaler med er alle norske bedrifter, som leverer sine regnskap i Brønnøysundregisteret og som leverer sine skatteregnskap til skatteetaten. Oslo kommune som kontraktspart har fullt innsyn i alle kontraktsforhold. Kommunen har rett til innsyn, kontrakstoppfølgingsmøter osv. Selve kontrakten som inngås er offentlig tilgjengelig, det er kun i anbudsperioden at dokumentene av naturlige årsaker er unntatt offentlighet, skriver James Stove Lorentzen i Oslo Høyre i et svarinnlegg.
• Les hele hans innlegg her: «Private kan gi oss mer velferd per krone enn mindre effektive offentlige foretak»
Skatteparadis
– Dette handler om at vi skritt for skritt skal ta tilbake kontrollen over velferden. Offentlige penger skal brukes til velferd, ikke til store utbytter eller privat fortjeneste. Allmennheten har krav på å få vite skattekronene går til. Det skal ikke være forbeholdt styrerommene eller konsernene som ofte holder til i skatteparadiser utenfor landets grenser, sier Tellevik Dahl.
– Det er feil, konsernene vi snakker om er norske og svenske, enkelte av deres aksjonærer er fond som er administrert vanligvis i Sverige, men registrert i et lavskatteland. I praksis betyr det at driften av selskapet og skattlegging av driften gjøres i Norge, svarer Oslo Høyres James Stove Lorentzen, som også er leder av Helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre.
Før noen skal tildeles en kontrakt, skal Oslo kommune som bestiller ha kunnskap om arbeids- og lønnsvilkår, heltidsandel, lærlingeandel og hva som eventuelt beregnes i overskudd.
Tiltaket er en fortsettelse av Oslo-modellen som er innført for bygge- og anleggsbransjen.
– Det er viktig at også helse- og omsorgssektoren får sin Oslo-modell med seriøsitetskrav. Aleris-saken viser at en del av problemene vi så i bygg- og anleggsbransjen har spredt seg, poengterer Tellevik Dahl.
Mindre privatisering
Da det rødgrønne byrådet overtok etter kommunevalget i 2015, var over halvparten av sykehjemmene drevet av private. På landsbasis var tilsvarende prosentandel bare 10 prosent.
– Byrådet tar tilbake kontrollen og stopper privatiseringen av sykjehjemmene i Oslo. Kommunale sykehjem skal være regelen. Ideelle sykehjem skal være et supplement, mens kommersielle skal ut, sier Tellevik Dahl.
- Oslomodellen er Oslo kommunes seriøsitetskrav ved innkjøp av varer og tjenester fra private aktører. Målet er å fremme et seriøst arbeidsliv og seriøse bedrifter.
- Oslomodellen for bygg og anlegg ble innført i 2018. I 2019 utvider byrådet Oslomodellen til helse- og omsorgssektoren.
- Oslo kommune kjøper årlig inn varer og tjenester til 27 milliarder kroner fra private aktører.
Flere saker
- Oslomodellen er Oslo kommunes seriøsitetskrav ved innkjøp av varer og tjenester fra private aktører. Målet er å fremme et seriøst arbeidsliv og seriøse bedrifter.
- Oslomodellen for bygg og anlegg ble innført i 2018. I 2019 utvider byrådet Oslomodellen til helse- og omsorgssektoren.
- Oslo kommune kjøper årlig inn varer og tjenester til 27 milliarder kroner fra private aktører.
