Aslak Bodahl

aslak.bodahl@lomedia.no

– Skal vi lykkes med å takle de utfordringene vi står overfor framover, er vi helt avhengig å opprettholde en høy organisasjonsgrad, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.

Mål for 2030

Ambisjonen for 2030 i NHO er følgende: Arbeidstakernes tilhørighet til det organiserte arbeidslivet skal økes til 63 prosent. En samlet organisasjonsgrad i Norge i dag ligger på 60 prosent. NHO regner da snittet av organiserte arbeidstakere (49 prosent) og sysselsatte i organiserte bedrifter i privat sektor (71 prosent). Det var Aftenposten som først omtalte NHOs nye mål.

Målet om en høyere organisasjonsgrad blant NHOs medlemsbedrifter og ansatte blir mottatt med begeistring av LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik.

– Det er gledelig å høre at NHO-sjefen vil jobbe for økt organisasjonsgrad. Der har vi samme mål, sier LO-nestlederen, som kontrer tilbake med et krav til arbeidsgiversiden.

– Målet om at flere skal organisere seg må jo også betyr at flere bedrifter må tegne tariffavtaler med de ansatte. Dessverre er det for mange bedrifter i privat sektor som ikke er bundet av tariffavtaler. Det må vi få gjort noe med, utdyper Følsvik overfor FriFagbevegelse.

God drahjelp

En høy organisasjonsgrad er viktig både for LO, forbundene og hele den norske modellen. Det har også LO-ledelsen gjentatt ved flere tidligere anledninger.

– LO og forbundene jobber hele tiden med å organisere flere ansatte. Det at NHO jobber mot samme mål vil være en god drahjelp. Høy organisasjonsgrad blant bedrifter og ansatte er en viktig del av den norske arbeidslivsmodellen. Vi har sett hvor viktig den har vært i de siste månedene, sier hun.

– Den norske modellen, med et godt samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, har tjent Norge godt. Det har vi ikke minst sett nå gjennom koronakrisen. Trepartssamarbeidet og det gode samarbeidet på bedriftsnivå, og en koordinert lønnsdannelse, har bidratt til høy sysselsetting, lav ledighet, lavt konfliktnivå og god omstillingsevne, sier NHO-sjefen.

Skattefradraget for fagforeningskontingent har stått stille på samme kronebeløp siden 2013. Fagorganiserte som sorterer under eksempelvis LO, YS eller Unio kan trekke fra 3.850 kroner. Ap er blant partiene som tidligere har foreslått å doble dette skattefradraget til 7.700 kroner.

Diskuterer fagforeningsfradrag

Nå synes også NHO-sjef Ole Erik Almlid at det er verdt å diskutere om fagforeningsfradraget skal øke.

– Et organisert arbeidsliv skaper verdier for fellesskapet. Det er derfor ikke unaturlig at det er et skattefradrag for den kostnaden det er å være organisert, eller drive organisasjoner. Dette er en felles verdi for hele samfunnet, mener Almlid.

– På den annen siden er det viktig at organisasjonene også er kostnadseffektive. Vi i NHO har redusert vår kontingent over de siste årene, som viser at det er mulig å drive gode organisasjoner til en rimeligere penge. Det viktigste er uansett at vi oppleves som relevante, føyer han til.

Håper regjeringen følger opp

– Å få flere organiserte vil være et svært viktig tiltak for å støtte opp under den norske modellen. Vi vet at økt fagforeningsfradrag gjør at flere organiserer seg. Det er fint at NHO forstår dette, og jeg håper regjeringen følger opp. Det har den dessverre ikke gjort de siste sju årene, sier LOs nestleder.

I praksis har regjeringen redusert fradraget ved at det ikke er blitt prisjustert siden 2013.

– Fagforeningsfradraget har blitt mindre verdt, samtidig som bedriftenes fradrag har økt, sier Følsvik.