Nicolai opplevde at systemet svikta da han trengte psykisk hjelp

Petter Pettersen

petter@lomedia.no

En høstdag i 2023 stoppa livet til elektromontør Nicolai Åsolfsen (29) opp.

Han hadde ansvaret for fem andre, som en såkalt «bas», ved industribedriften Bilfinger i Porsgrunn.

Da han i tillegg tok over ansvaret til en kollega som gikk ut i sykemelding, klarte han ikke håndtere arbeidsoppgavene sine lenger.

– Jeg ble veldig kortpusta og det stramma seg i brystkassa, som om jeg hadde en vekt oppå den. Så ble jeg veldig desorientert og mistet litt fatningen og virkelighetsforståelsen.

Han sto i et panikkanfall.

Det er ikke heldig når du jobber med strømførende kabler på et industriområde, og i tillegg er ansvarlig for andre kolleger.

Petter Pettersen

Håpet på mer hjelp

Nicolai er takknemlig for hvor raskt han fikk psykologhjelp, med tanke på hvor lange ventelister de har.

Han gikk én gang i uka i behandling hos DPS – distriktspsykiatrisk senter – fra januar fram til juli i fjor.

Da ville DPS avslutte behandlinga, uten at han hadde fått noen diagnose.

Nicolai følte et behov for å fortsette, fordi han ønsket å gå dypere inn i årsakene til at han sliter psykisk.

I tillegg hadde han ytret ønske om å bli testa for ADHD. Det mente behandlerne det ikke var grunnlag for, og anbefalte ham å søke hjelp i det private hvis han ville teste det, ifølge Nicolai.

– Jeg følte ikke jeg fikk all den hjelpen jeg burde hatt. Jeg hadde håpet få den hjelpen, og eventuelt lære metoder for å beherske og bearbeide det jeg sliter med. Men jeg følte meg heller litt bagatellisert.

For Nicolai var det frustrerende å føle at de kun skrapet på overflaten av problemene, uten å dykke dypere inn i årsakene han mener ligger i barndommen.

{q}

Vanskelig vei

For det var ikke første gang elektromontøren hadde følt på noe lignende.

Historien hans begynner nemlig med en urolig barndom, der han hadde 14 ulike adresser i løpet av sine første sju leveår.

Både skolen og politiet sendte bekymringsmeldinger. Barnevernet beslutta at verken mor eller far kunne ha omsorgen for Nicolai.

Først da farmoren tok på seg ansvaret for ham, fikk han et stabilt liv uten flere skolebytter.

Selv med faste rammer rundt seg var det vanskelig, fordi han bar på et enormt sinne. Det har ført til mange raserianfall, som ofte endte opp i panikkanfall.

– De to har gått hånd-i-hånd. Sinnet har jeg klart å kvitte seg med, men jeg har skjult en innvendig uro for omverden, forteller han.

Stresset han følte den høstdagen i 2023 gjorde at han ikke klarte å skjule det lenger, og det kludret seg til i hodet hans.

Med støtte fra samboeren søkte han om hjelp i desember i fjor.

På jobb møtte han stor forståelse. Lederen ga ham andre arbeidsoppgaver som ikke var stressende, som sjekk av kabler, vedlikeholdsarbeid og gravering av diverse skilt.

I tillegg hadde han en sykemelding på inntil 40 prosent.

Bakgrunn: Nicolai skjønte ikke hvorfor han slet på jobb

{z}

Leit han ikke er fornøyd

Klinikksjef Kjetil Christensen, for psykisk helsevern og rusbehandling ved Sykehuset Telemark, svarer i en e-post at de ikke kommenterer enkeltsaker.

På generelt grunnlag er det viktig for dem at pasienten får fortelle hva de trenger og ønsker, og at de er med på å bestemme hva de skal gjøre i behandlinga.

På den måten er det både pasientens ønsker og det behandleren mener er riktig, som bestemmer hva de gjør for at pasienten skal bli frisk.

Videre skriver klinikksjefen at pasienter noen ganger utredes for andre tilstander enn det de er henvist for, og at det er leit at Nicolai ikke er fornøyd med at han ikke ble utredet for ADHD.

{w}

Selvhjelp i perm

Midt oppe i sykemelding og psykologtimer, var Nicolai selv blitt far for andre gang. I mars gikk han ut i pappaperm.

Tida han hadde til overs brukte han på å hjelpe seg selv og endre livsstil.

I sosiale medier plukka han opp mange tips fra andre med psykiske lidelser, de funket også for ham.

– DPS ga meg en grunnhjelp til å få det litt bedre, og så har jeg måttet gjøre mye selv. Jeg var veldig lite aktiv utenom jobb, og kostholdet var ikke noe å skryte av.

Inspirert av videoene han så på sosiale medier, endret han livsstilen.

Han tok opp igjen klatringa, som han tidligere hadde holdt på med, for å bli i bedre fysisk form. I tillegg var han mer bevisst på hva han spiste.

Denne endringa hjalp Nicolai. Kroppen ble bedre, og hodet fikk det også lettere.

Såpass bra gikk det at han valgte starte i full stilling da han kom ut av pappaperm i august, men skjønte fort at det var litt vel optimistisk.

Slik kom Nicolai seg tilbake i jobb - se video:

{s}

Gradering var viktig

Statistikken viser at menn søker sjeldnere hjelp for psykisk uhelse, enn kvinner. De er også overrepresentert i selvmordsstatistikken - tre av fire som begår selvmord i Norge er menn.

Nicolai valgte å dele sin historie fordi han håpa det kunne hjelpe andre som slet i den mannsdominerte bransjen han jobber i.

I etterkant har han hørt om flere på Herøya som har tatt grep etter å ha lest hans historie.

For ham har åpenhet, tilpasninger på arbeidsplassen og gradert sykemelding vært løsningen for å klare komme seg tilbake.

I dag jobber han rett i underkant av 80 prosent i en såkalt gradert sykemelding, men han er tilbake i sine vanlige arbeidsoppgaver som elektromontør. Blant annet trekker han igjen kabler seks meter over bakken.

– Da jeg kom tilbake, ville jeg gjøre det jeg pleide før jeg ble syk, og det har funket kjempebra. Det viktigste for meg er at jeg må unngå stress, men nå vet jeg nøyaktig hvor smertegrensen min er.

{t}