Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre skal møtes en rekke ganger før valglokalene stenger 13. september. Det startet med en «lett oppvarming» under Olavsfestdagene i Trondheim fredag.

Fra hver sin Trøndelagsturne møttes de to statsministerkandidatene i kirkens ånd. Ifølge møteleder Håkon Haugsbø skulle det være en reflekterende samtale, ikke politisk kvarter. Om rettferdighet. Men det ble ikke fullt så upolitisk likevel.

Uenige om hva ulikhet er

En felles standard for hva som er rettferdighet klarte de ikke å enes om, de to statsministerkandidatene. Mens Erna Solberg la vekt på det langsiktige perspektivet for rettferdighet i politikken, svarte Jonas Gahr Støre at hele hans bevegelse bygger på en kamp for rettferdighet.

– I starten av vår bevegelse var alt urettferdig. Nå ser vi dette i form av økte forskjeller. Hvis det setter seg fast, kan det være vanskelig å reversere. I denne valgkampen har jeg et bilde i hodet av en 15-årig jente eller gutt som står foran vanskelig valg. Hvilke videregående skole jeg skal søke, hva vil det eventuelt sikre meg av muligheter for familie og jobb. Rettferdighetsspekteret treffer hele spekteret i politikken. Internasjonalt er det så skrikende at det er lammende, sa Jonas Gahr Støre.

– Forskjellene øker

Ni av ti LO-medlemmer er enten enig eller delvis enig i en påstand om at forskjellene øker i samfunnet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er opptatt av det i valgkampen.

Erna Solberg synes debatten er viktig, men at den fortjener å være nyansert.

– Hvor er de reelle forskjellene, spør statsministeren.

– Det er ingen inntektsulikhet i Norge. Den ligger fast. Den økte litt under oljeprisfallet, men ligger omtrent på 13-nivå. Så inntektsulikhet er det ikke, starter Erna Solberg.

– Det er blitt litt flere fattige. Men det er knyttet til flyktninginntaket i en tidsperiode, fortsetter hun.

– Formuesulikheten øker. Det skjer fordi norske bedrifter gjør det godt. Børsen stiger. Det er derfor en del dilemmaer i denne debatten. At bedriftene blir mer verdt og at formuene øker, har både en ulikhet i seg, men er også positivt, sier Erna Solberg til FriFagbevegelse.

Les også: Rødgrønne politikere reagerer på skatteutspill fra laksemilliardær

Støre kommenterer

Slik kommenterer Jonas Gahr Støre statsministerens påstander:

– Små forskjeller er en norsk verdi, og det er mye takket være sosialdemokratiet vi har det. Det at de øker nå er en farlig utvikling, og det skyldes at de med de største formuene drar fra. Det er ikke bra verken for spleiselaget eller for det fellesskapet og den tilliten vi har i Norge, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Formuesskatten

Det er ikke dermed sagt at det er aktuelt for dagens regjering å øke formuesskatten. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Høyre framstiller det som en urettferdighet at mennesker i Norge med høy formue må betale denne skatten.

– Jeg mener det er rettferdig at vi med høye inntekter og formuer betaler noe mer i skatt, sa Jonas Gahr Støre.

Selv har han med sin etter hvert tresifrede millionformue, fått skattelette med dagens regjering. Det mener han ikke er riktig.

Statsminister Erna Solberg mener ankepunktet er at formuesskatten favoriserer utenlandsk eierskap og at det bryter med limet i samfunnet. Mens Støre mener det er et rettferdig bidrag til spleiselaget.

– Det er riktig å kunne tjene penger på fisk, men man skal også kunne bidra til spleiselaget og betale skatt, fastslo Støre.

Helsestasjonen

Jonas Gahr Støre mener det er viktig å starte hos helsestasjonen når man skal motvirke ulikheter og forskjeller i samfunnet.

– Det som slo meg som helseminister, var at en god barndom gjelder hele livet. Men det gjør også en dårlig barndom. Derfor må vi ta tidlige grep for å unngå at folk kommer ut i psykiske problemer. Vi må skape de gode oppvekstmiljøene. Og vi må begynne tidlig, mener Ap-lederen.

Høyre synker

Som en opptakt til duellen, fikk de to statsministerkandidatene kjennskap til en meningsmåling utført for Dagens Næringsliv som var oppløftende for Støre, og deprimerende for Erna.

På den første målingen etter ferien, får Ap 26,9 prosent, om lag som siste måling i juni. Mens Høyre for første gang på en evighet er under 20 prosentpoeng (tilbake 1,6 prosentpoeng).

Senterpartiet ligger for sin del uendret fra forrige måneds måling med en oppslutning på 15,0 prosent.

Regjeringspartiene Venstre og KrF havner begge under sperregrensa med en oppslutning på henholdsvis 3,6 prosent (1,1) og 3,0 prosent (-0,5).

Partiet som går mest fram, er Frp, som ender med en oppslutning på 11,6 prosent, opp 2,2 prosentpoeng.

For de øvrige partiene er oppslutningen som følger på målingen: Rødt 5,5 prosent (0,6), SV 8,0 prosent (-0,8), MDG 4,1 prosent (-0,1), andre 2,8 (-0,7).

Aktuelt: Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett