Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Her til lands er Norges største forbund for arbeidstakere, Fagforbundet, og LO, svært uenige med Støre-regjeringa i Israel-politikken.

Deres øverste organer, Fagforbundets landsmøte og LO-kongressen, mener Norge nå må sette makt bak kravene til Israel om å etterleve folkeretten.

Fagforbundet vil jobbe for en internasjonal boikott av Israel, vedtok landsmøtet nylig.

I våres vedtok LO-kongressen å støtte en full internasjonal boikott av Israel, og nedfelte 14 konkrete tiltak og sanksjoner mot Israel som LO skal jobbe for de neste tre åra.

Både LO og Fagforbundet krever at Norge straks ber Israel oppheve terrorstempelet staten har satt på sju palestinske menneskerettsorganisasjoner.

Fagbevegelsen får ikke gehør hos utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

 – Hvordan stiller regjeringa seg til LOs vedtak?

«Det er bra at LO utfordrer oss også på hva vi kan gjøre annerledes. Samtidig er vi ikke enig med LO i at boikott er den riktige veien å gå», svarer statssekretær Erling Rimestad (Ap).

Regjeringa vil fortsette dialog og samarbeid med israelske myndigheter, forsikrer han.

Aktuelt: Fagforbundets samarbeidspartner ble stemplet som en terrororganisasjon

14 milliarder i bistand

Norge fortsetter å bruke skattepenger til å bygge opp en palestinsk stat, som er det overordnede målet med den norske innsatsen.

Norge ga nesten 14 milliarder kroner i samlet bistand til Palestina i perioden 1993-2021, ifølge Norad. Palestina har dermed fått mest av alle land som mottok norsk bistand i denne perioden.

Samtidig legger israelske myndigheter til rette for at stadig flere israelere flytter til områdene der «Palestina» skal ligge. Israels okkupasjon har nå vart i 55 år. Men i stedet for å få sin egen stat, lever palestinerne under israelsk apartheid, konkluderer verdens fremste menneskerettsgrupper. De argumenterer for at Israel systematisk undertrykker og diskriminerer palestinere på rasistisk grunnlag.

Norge har ingen planer om å ta til orde for sanksjoner mot Israel, selv om FN gang på gang har fordømt Israel for alvorlige brudd på folkeretten.

«Norsk støtte er en del av arbeidet for å fremme en forhandlet tostatsløsning, der Israel og Palestina lever side om side i fred og sikkerhet innenfor gjensidig anerkjente grenser», skriver regjeringa i sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Målet med bistanden til Palestina er fred, menneskelig utvikling og økonomisk framgang. Problemet er at målene ikke blir nådd. Hovedårsaken er den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, konkluderte eksperter i en evaluering av internasjonal bistand til Palestina.

Israel bomber, Norge betaler gjenoppbygging

En del av pengene til Palestina, går til å bygge opp igjen bygninger og infrastruktur som Israel har bombet i stykker i de mange krigene.

I en 51 dager lang krig i 2014 gjennomførte israelske bombefly og militære helikoptre 6000 bombeangrep mot Gaza, ifølge FN. Ødeleggelsene var massive. FN anslo at rundt 40 milliarder kroner måtte til for å bygge opp igjen private hjem, skoler, sykehus og infrastruktur.

Giverland som Norge har siden bidratt med å betale regninga. Bare i 2014 for eksempel ga Norge 95 millioner kroner som skulle gå til gjenoppbyggingen av Gaza. (Les faktaboksen om 2014-krigen nederst i saken.)

– Vurderer Norge å be Israel om erstatning for gjenoppbygging av palestinsk eiendom og infrastruktur som staten Israel har bombet eller ødelagt på andre måter, og som Norge og norske skattebetalere har vært med å betale for? Ja eller nei? Hvorfor?

Statssekretær i utenriksdepartementet Erling Rimestad (Ap) svarer ingenting på dette spørsmålet.

Håpet om en palestinsk stat

Norge bruker enorme beløp i sitt engasjement for Israel og palestinerne, men utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ikke tid til å svare på spørsmål om politikken som ligger til grunn. FriFagbevegelse får heller ikke intervjue andre i politisk ledelse i departementet. Vi får kun innvilget e-postintervju med en statssekretær.

Norge har ledet giverlandsgruppa for Palestina i snart 30 år. Målet med arbeidet og den utstrakte pengebruken er å legge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for en framtidig palestinsk stat. Tostatsløsningen, kalles det. En palestinsk stat ved siden av Israel.

– Hvorfor ønsker Norge å fortsette å lede giverlandsgruppa for Palestina etter nesten 30 år?

Rimestad understreker at den sørger for regelmessig dialog mellom palestinske og israelske myndigheter, og giverlandene. De møtes cirka to ganger i året.

Statssekretæren framholder at giverlandsgruppa er med på å holde håpet om en tostatsløsning i live. Han har tro på dette som et forum der «tillit kan bygges og der betingelsene for en fremtidig fredsprosess kan legges.»

Langt fra en levedyktig stat?

– Er du enig i at virkeligheten på bakken i Palestina og Israel viser at palestinerne aldri har vært fjernere en egen levedyktig stat enn nå? Ja eller nei?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet, men vedgår at «den betydelige økningen i de israelske bosetningene gjør det stadig vanskeligere å oppnå målet om en levedyktig palestinsk stat». 

– Mener dere at Israel må trekke seg ut av alle de eksisterende bosetningene og stanse utbyggingen av eksisterende og nye bosetninger?

Bosetningene på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre, svarer statssekretæren. En rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd fastslår det, viser han til. Israel må på det grunnlaget trekke seg ut av eksisterende bosetninger og stanse utbyggingen av nye, svarer han.

Giverlandsgruppa skal ikke vare evig

«Vi kommer ikke til å beholde giverlandsgruppa for alltid. Når det blir klart for alle at giverlandsgruppas mekanisme forlenger status quo i stedet for å bidra til fred, må vi revurdere. Vi er ikke helt der ennå», sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre til den israelske avisa Haaretz for ti år siden.

Støre sa også «Jeg er klar over argumentet om at giverlandsgruppas penger faktisk finansierer den israelske okkupasjonen og at Israel er hovedmottakeren av givernes penger».

Det har nå gått ti år siden Støre kom med disse uttalelsene.

FriFagbevegelse spør regjeringa hva den mener nå: Er vi fortsatt «ikke helt der ennå»?

Statssekretær Erling Rimestad svarer ikke på spørsmålet.

Han forklarer i stedet hva som er målet med giverlandsgruppa, som Norge leder.

– Mener du at også norske skattepenger bidrar til at Israel kan fortsette sin okkupasjon av palestinerne? Ja eller nei? Hvorfor?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet. Han skriver blant annet:

«Norske skattepenger bidrar både til å bedre levekårene for palestinere og til å opprettholde muligheten for en levedyktig palestinsk stat.»

Nå må dere våkne

Lederen for den israelske menneskerettsorganisasjonen B´Tselem mener Norge har et historisk ansvar som følge av sin rolle i Oslo-prosessen. Han mener Norges Israel-politikk ikke har kommet videre siden 1993. Neste år fyller Oslo-avtalen 30 år.

Norge ledet en hemmelig prosess som førte til «Oslo-avtalen» mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO i 1993. Avtalen var midlertidig, sluttforhandlingene skulle starte innen fem år, og dette skulle føre til en uavhengig palestinsk stat og fred mellom Israel og palestinerne.

Slik har det ikke gått.

– B´Tselems leder mer enn antyder at også Norges Israel-politikk ikke tar utgangspunkt i virkeligheten palestinerne er underlagt. Hvordan stiller regjeringa seg til det?

«De israelske bosetningene, voldshandlinger og fraværet av en politisk prosess setter tostatsløsningen under et enormt press», svarer Rimestad.

Statssekretæren fastholder at Norge sier tydelig fra til «partene» at «de må vise ikke bare i ord, men også i handling, at de ønsker å oppnå en tostatsløsning.»

– Mener regjeringa at «partene» har et like stort ansvar for at Israel avslutter okkupasjonen og en palestinsk stat faktisk kan etableres? Ja eller nei?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet.

Han skriver i stedet om hva han mener partene må gjøre. De må blant annet «avstå fra handlinger som setter tostatsløsningen under press, inkludert den israelske bosetningspolitikken på Vestbredden og Øst-Jerusalem og voldshandlinger fra begge sider.»

Rimestad legger til at det er positivt at Israels statsminister Yair Lapid i FN tidligere i høst uttrykte støtte til tostatsløsningen.

– Lapid sa også i sin tale at «Israels økonomiske og militære styrke lar oss beskytte oss selv, men også (…) å arbeide for fred med våre nærmeste naboer, palestinerne.» Hva mener du Israel konkret har gjort etter inngåelsen av Oslo-avtalene for å arbeide for fred med palestinerne?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet.

Israels ambassade svarte ikke

FriFagbevegelse spurte nylig Israels ambassade i en epost om hvilken israelsk regjering de siste 15 åra som har hatt tostatsløsningen som mål og nedfelt dette i sin regjeringserklæring. Vi spurte også hvordan regjeringene eventuelt har arbeidet for en tostatsløsning i praksis.

Israels ambassade svarte ikke på disse spørsmålene.

– Israel har ingen planer om forhandlinger

Den israelske menneskerettsorganisasjonen B´Tselem hevder Israels mål er permanent kontroll over hele området fra Middelhavet til Jordan-elva uten å gi palestinerne verken frihet, rettigheter, uavhengighet eller rettferdighet. Samtidig som full kontroll er målet, mener B´Tselem at israelske myndigheter lykkes med å overbevise verdens politikere om at det en gang i framtida skal bli forhandlinger med palestinerne igjen.

– Tror regjeringa Israel har til hensikt å delta i framtidige, reelle fredsforhandlinger med palestinerne? Hva konkret gir regjeringa grunn til å tro det?

Rimestad svarer ikke på spørsmålene, men skriver blant annet:

«Dersom Israel ønsker en tostatsløsning, kan de imidlertid ikke bygge bosetninger der den andre staten skal være.»

Rimestad gjentar at den israelske statsministeren Yair Yair Lapids uttalelser om støtte til tostatsløsningen i FNs Generalforsamling, var «et viktig og tydelig signal.»

«Vi tror at det fortsatt er mulig å oppnå en tostatsløsning, dersom det er politisk vilje til det», svarer Rimestad.

Tror på dialog og samarbeid med Israel

Norge var som mange andre vestlige land raske med å si at Russland begår folkerettsbrudd mot Ukraina og tok til orde for harde og ekstremt raske sanksjoner.

– Hvorfor gjelder ikke det samme når det kommer til Israels brudd på folkeretten?

Rimestad svarer at regjeringa «har tro på dialog, samarbeid og tillitsbyggende tiltak som bidrag til en løsning på konflikten.» Han mener ikke boikott av Israel vil være et konstruktivt bidrag for å skape fred mellom Israel og Palestina.

– Hvordan begrunner dere troen på dialog, samarbeid og tillitsbyggende tiltak når det gjelder å få slutt på Israels okkupasjon og folkerettsbrudd, mens dere ikke har det når det gjelder Russland?

«Norge har ikke tradisjon for å innføre sanksjoner mot andre stater alene. Vår holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte. Verken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt slike mot Israel», svarer han.

Hva gjorde Norge?

Sikkerhetsrådet vedtok i 2016 en resolusjon som fordømmer Israel for å fortsette å bryte folkeretten ved å flytte egen befolkning til bosetninger for israelere på okkupert palestinsk land.

– Hva konkret har Norge gjort i sin periode i Sikkerhetsrådet for å sikre etterlevelse av rådets resolusjon 2334?

«I Sikkerhetsrådet fremfører vi tydelig våre posisjoner knyttet til blant annet de israelske bosetningene, husutkastelser og -rivninger og fordømmelse av voldsbruk fra partene i konflikten», svarer Rimestad.