JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) talte til Fagforbundets landsmøte nylig. Hun sa blant annet at Israels okkupasjon av de palestinske områdene ikke lenger er den viktigste konflikten i Midtøsten, og la til «men vi glemmer aldri palestinerne».

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) talte til Fagforbundets landsmøte nylig. Hun sa blant annet at Israels okkupasjon av de palestinske områdene ikke lenger er den viktigste konflikten i Midtøsten, og la til «men vi glemmer aldri palestinerne».

Michael Brøndbo

Israel og Palestina

Norge har brukt milliarder på et land som ikke finnes – utenriksministeren vil ikke svare på hvorfor

Norge fortsetter å pøse ut penger til en palestinsk stat, men Anniken Huitfeldt har ikke tid til å snakke om norsk Israel-politikk.



02.11.2022
13:54
09.11.2022 13:08

yngvil@lomedia.no

Her til lands er Norges største forbund for arbeidstakere, Fagforbundet, og LO, svært uenige med Støre-regjeringa i Israel-politikken.

Deres øverste organer, Fagforbundets landsmøte og LO-kongressen, mener Norge nå må sette makt bak kravene til Israel om å etterleve folkeretten.

Fagforbundet vil jobbe for en internasjonal boikott av Israel, vedtok landsmøtet nylig.

I våres vedtok LO-kongressen å støtte en full internasjonal boikott av Israel, og nedfelte 14 konkrete tiltak og sanksjoner mot Israel som LO skal jobbe for de neste tre åra.

Både LO og Fagforbundet krever at Norge straks ber Israel oppheve terrorstempelet staten har satt på sju palestinske menneskerettsorganisasjoner.

Fagbevegelsen får ikke gehør hos utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

 – Hvordan stiller regjeringa seg til LOs vedtak?

«Det er bra at LO utfordrer oss også på hva vi kan gjøre annerledes. Samtidig er vi ikke enig med LO i at boikott er den riktige veien å gå», svarer statssekretær Erling Rimestad (Ap).

Regjeringa vil fortsette dialog og samarbeid med israelske myndigheter, forsikrer han.

Aktuelt: Fagforbundets samarbeidspartner ble stemplet som en terrororganisasjon

14 milliarder i bistand

Norge fortsetter å bruke skattepenger til å bygge opp en palestinsk stat, som er det overordnede målet med den norske innsatsen.

Norge ga nesten 14 milliarder kroner i samlet bistand til Palestina i perioden 1993-2021, ifølge Norad. Palestina har dermed fått mest av alle land som mottok norsk bistand i denne perioden.

Samtidig legger israelske myndigheter til rette for at stadig flere israelere flytter til områdene der «Palestina» skal ligge. Israels okkupasjon har nå vart i 55 år. Men i stedet for å få sin egen stat, lever palestinerne under israelsk apartheid, konkluderer verdens fremste menneskerettsgrupper. De argumenterer for at Israel systematisk undertrykker og diskriminerer palestinere på rasistisk grunnlag.

Norge har ingen planer om å ta til orde for sanksjoner mot Israel, selv om FN gang på gang har fordømt Israel for alvorlige brudd på folkeretten.

«Norsk støtte er en del av arbeidet for å fremme en forhandlet tostatsløsning, der Israel og Palestina lever side om side i fred og sikkerhet innenfor gjensidig anerkjente grenser», skriver regjeringa i sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

Målet med bistanden til Palestina er fred, menneskelig utvikling og økonomisk framgang. Problemet er at målene ikke blir nådd. Hovedårsaken er den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, konkluderte eksperter i en evaluering av internasjonal bistand til Palestina.

Israel bomber, Norge betaler gjenoppbygging

En del av pengene til Palestina, går til å bygge opp igjen bygninger og infrastruktur som Israel har bombet i stykker i de mange krigene.

I en 51 dager lang krig i 2014 gjennomførte israelske bombefly og militære helikoptre 6000 bombeangrep mot Gaza, ifølge FN. Ødeleggelsene var massive. FN anslo at rundt 40 milliarder kroner måtte til for å bygge opp igjen private hjem, skoler, sykehus og infrastruktur.

Giverland som Norge har siden bidratt med å betale regninga. Bare i 2014 for eksempel ga Norge 95 millioner kroner som skulle gå til gjenoppbyggingen av Gaza. (Les faktaboksen om 2014-krigen nederst i saken.)

– Vurderer Norge å be Israel om erstatning for gjenoppbygging av palestinsk eiendom og infrastruktur som staten Israel har bombet eller ødelagt på andre måter, og som Norge og norske skattebetalere har vært med å betale for? Ja eller nei? Hvorfor?

Statssekretær i utenriksdepartementet Erling Rimestad (Ap) svarer ingenting på dette spørsmålet.

Håpet om en palestinsk stat

Norge bruker enorme beløp i sitt engasjement for Israel og palestinerne, men utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ikke tid til å svare på spørsmål om politikken som ligger til grunn. FriFagbevegelse får heller ikke intervjue andre i politisk ledelse i departementet. Vi får kun innvilget e-postintervju med en statssekretær.

Norge har ledet giverlandsgruppa for Palestina i snart 30 år. Målet med arbeidet og den utstrakte pengebruken er å legge et institusjonelt og økonomisk grunnlag for en framtidig palestinsk stat. Tostatsløsningen, kalles det. En palestinsk stat ved siden av Israel.

– Hvorfor ønsker Norge å fortsette å lede giverlandsgruppa for Palestina etter nesten 30 år?

Rimestad understreker at den sørger for regelmessig dialog mellom palestinske og israelske myndigheter, og giverlandene. De møtes cirka to ganger i året.

Statssekretæren framholder at giverlandsgruppa er med på å holde håpet om en tostatsløsning i live. Han har tro på dette som et forum der «tillit kan bygges og der betingelsene for en fremtidig fredsprosess kan legges.»

Langt fra en levedyktig stat?

– Er du enig i at virkeligheten på bakken i Palestina og Israel viser at palestinerne aldri har vært fjernere en egen levedyktig stat enn nå? Ja eller nei?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet, men vedgår at «den betydelige økningen i de israelske bosetningene gjør det stadig vanskeligere å oppnå målet om en levedyktig palestinsk stat». 

– Mener dere at Israel må trekke seg ut av alle de eksisterende bosetningene og stanse utbyggingen av eksisterende og nye bosetninger?

Bosetningene på okkupert land er i strid med folkeretten og må opphøre, svarer statssekretæren. En rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd fastslår det, viser han til. Israel må på det grunnlaget trekke seg ut av eksisterende bosetninger og stanse utbyggingen av nye, svarer han.

Giverlandsgruppa skal ikke vare evig

«Vi kommer ikke til å beholde giverlandsgruppa for alltid. Når det blir klart for alle at giverlandsgruppas mekanisme forlenger status quo i stedet for å bidra til fred, må vi revurdere. Vi er ikke helt der ennå», sa daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre til den israelske avisa Haaretz for ti år siden.

Støre sa også «Jeg er klar over argumentet om at giverlandsgruppas penger faktisk finansierer den israelske okkupasjonen og at Israel er hovedmottakeren av givernes penger».

Det har nå gått ti år siden Støre kom med disse uttalelsene.

FriFagbevegelse spør regjeringa hva den mener nå: Er vi fortsatt «ikke helt der ennå»?

Statssekretær Erling Rimestad svarer ikke på spørsmålet.

Han forklarer i stedet hva som er målet med giverlandsgruppa, som Norge leder.

– Mener du at også norske skattepenger bidrar til at Israel kan fortsette sin okkupasjon av palestinerne? Ja eller nei? Hvorfor?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet. Han skriver blant annet:

«Norske skattepenger bidrar både til å bedre levekårene for palestinere og til å opprettholde muligheten for en levedyktig palestinsk stat.»

Nå må dere våkne

Lederen for den israelske menneskerettsorganisasjonen B´Tselem mener Norge har et historisk ansvar som følge av sin rolle i Oslo-prosessen. Han mener Norges Israel-politikk ikke har kommet videre siden 1993. Neste år fyller Oslo-avtalen 30 år.

Norge ledet en hemmelig prosess som førte til «Oslo-avtalen» mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO i 1993. Avtalen var midlertidig, sluttforhandlingene skulle starte innen fem år, og dette skulle føre til en uavhengig palestinsk stat og fred mellom Israel og palestinerne.

Slik har det ikke gått.

– B´Tselems leder mer enn antyder at også Norges Israel-politikk ikke tar utgangspunkt i virkeligheten palestinerne er underlagt. Hvordan stiller regjeringa seg til det?

«De israelske bosetningene, voldshandlinger og fraværet av en politisk prosess setter tostatsløsningen under et enormt press», svarer Rimestad.

Statssekretæren fastholder at Norge sier tydelig fra til «partene» at «de må vise ikke bare i ord, men også i handling, at de ønsker å oppnå en tostatsløsning.»

– Mener regjeringa at «partene» har et like stort ansvar for at Israel avslutter okkupasjonen og en palestinsk stat faktisk kan etableres? Ja eller nei?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet.

Han skriver i stedet om hva han mener partene må gjøre. De må blant annet «avstå fra handlinger som setter tostatsløsningen under press, inkludert den israelske bosetningspolitikken på Vestbredden og Øst-Jerusalem og voldshandlinger fra begge sider.»

Rimestad legger til at det er positivt at Israels statsminister Yair Lapid i FN tidligere i høst uttrykte støtte til tostatsløsningen.

– Lapid sa også i sin tale at «Israels økonomiske og militære styrke lar oss beskytte oss selv, men også (…) å arbeide for fred med våre nærmeste naboer, palestinerne.» Hva mener du Israel konkret har gjort etter inngåelsen av Oslo-avtalene for å arbeide for fred med palestinerne?

Rimestad svarer ikke på spørsmålet.

Israels ambassade svarte ikke

FriFagbevegelse spurte nylig Israels ambassade i en epost om hvilken israelsk regjering de siste 15 åra som har hatt tostatsløsningen som mål og nedfelt dette i sin regjeringserklæring. Vi spurte også hvordan regjeringene eventuelt har arbeidet for en tostatsløsning i praksis.

Israels ambassade svarte ikke på disse spørsmålene.

– Israel har ingen planer om forhandlinger

Den israelske menneskerettsorganisasjonen B´Tselem hevder Israels mål er permanent kontroll over hele området fra Middelhavet til Jordan-elva uten å gi palestinerne verken frihet, rettigheter, uavhengighet eller rettferdighet. Samtidig som full kontroll er målet, mener B´Tselem at israelske myndigheter lykkes med å overbevise verdens politikere om at det en gang i framtida skal bli forhandlinger med palestinerne igjen.

– Tror regjeringa Israel har til hensikt å delta i framtidige, reelle fredsforhandlinger med palestinerne? Hva konkret gir regjeringa grunn til å tro det?

Rimestad svarer ikke på spørsmålene, men skriver blant annet:

«Dersom Israel ønsker en tostatsløsning, kan de imidlertid ikke bygge bosetninger der den andre staten skal være.»

Rimestad gjentar at den israelske statsministeren Yair Yair Lapids uttalelser om støtte til tostatsløsningen i FNs Generalforsamling, var «et viktig og tydelig signal.»

«Vi tror at det fortsatt er mulig å oppnå en tostatsløsning, dersom det er politisk vilje til det», svarer Rimestad.

Tror på dialog og samarbeid med Israel

Norge var som mange andre vestlige land raske med å si at Russland begår folkerettsbrudd mot Ukraina og tok til orde for harde og ekstremt raske sanksjoner.

– Hvorfor gjelder ikke det samme når det kommer til Israels brudd på folkeretten?

Rimestad svarer at regjeringa «har tro på dialog, samarbeid og tillitsbyggende tiltak som bidrag til en løsning på konflikten.» Han mener ikke boikott av Israel vil være et konstruktivt bidrag for å skape fred mellom Israel og Palestina.

– Hvordan begrunner dere troen på dialog, samarbeid og tillitsbyggende tiltak når det gjelder å få slutt på Israels okkupasjon og folkerettsbrudd, mens dere ikke har det når det gjelder Russland?

«Norge har ikke tradisjon for å innføre sanksjoner mot andre stater alene. Vår holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte. Verken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt slike mot Israel», svarer han.

Hva gjorde Norge?

Sikkerhetsrådet vedtok i 2016 en resolusjon som fordømmer Israel for å fortsette å bryte folkeretten ved å flytte egen befolkning til bosetninger for israelere på okkupert palestinsk land.

– Hva konkret har Norge gjort i sin periode i Sikkerhetsrådet for å sikre etterlevelse av rådets resolusjon 2334?

«I Sikkerhetsrådet fremfører vi tydelig våre posisjoner knyttet til blant annet de israelske bosetningene, husutkastelser og -rivninger og fordømmelse av voldsbruk fra partene i konflikten», svarer Rimestad.

Fakta om 2014-krigen mot Gaza

• De fleste innbyggerne i Gaza er etterkommere av folk som måtte flykte fra det som ble Israel.

FNs nødhjelpskoordinator OCHA rapporterte fra 2014-krigen at:

• Over 2200 palestinere ble drept.

• Blant dem var 551 barn og 299 kvinner.

• Over 11.000 mennesker ble såret i angrepene.

• Over 3000 av dem var barn.

• 18.000 boliger lå i ruiner.

• Over 100.000 palestinere kunne ikke lenger bo i sine hjem.

• Ytterligere 150.000 hjem ble delvis ødelagt.

• Nesten 80 sykehus og klinikker ble delvis ødelagt og fire totalskadd.

• Sju skoler lå i ruiner. Over 250 skoler ble delvis ødelagt.

• 500.000 barn kunne ikke begynne det nye skoleåret.

• I Israel ble 70 mennesker drept, blant dem var ett barn. 66 av de drepte var soldater.

• Nesten 300 barn i Israel ble såret i angrep fra palestinske grupper.

• Ødeleggelsene på sivil eiendom i Israel beløp seg til rundt 250 millioner kroner.

Kilde: FNs nødhjelpskoordinator i Det okkuperte palestinske området (OCHA OPT 2016).

02.11.2022
13:54
09.11.2022 13:08

Fakta om 2014-krigen mot Gaza

• De fleste innbyggerne i Gaza er etterkommere av folk som måtte flykte fra det som ble Israel.

FNs nødhjelpskoordinator OCHA rapporterte fra 2014-krigen at:

• Over 2200 palestinere ble drept.

• Blant dem var 551 barn og 299 kvinner.

• Over 11.000 mennesker ble såret i angrepene.

• Over 3000 av dem var barn.

• 18.000 boliger lå i ruiner.

• Over 100.000 palestinere kunne ikke lenger bo i sine hjem.

• Ytterligere 150.000 hjem ble delvis ødelagt.

• Nesten 80 sykehus og klinikker ble delvis ødelagt og fire totalskadd.

• Sju skoler lå i ruiner. Over 250 skoler ble delvis ødelagt.

• 500.000 barn kunne ikke begynne det nye skoleåret.

• I Israel ble 70 mennesker drept, blant dem var ett barn. 66 av de drepte var soldater.

• Nesten 300 barn i Israel ble såret i angrep fra palestinske grupper.

• Ødeleggelsene på sivil eiendom i Israel beløp seg til rundt 250 millioner kroner.

Kilde: FNs nødhjelpskoordinator i Det okkuperte palestinske området (OCHA OPT 2016).




Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Sissel M. Rasmussen

Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Ap. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Håvard Sæbø

Nye innleieregler vedtas mandag. Her er en oppsummering

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet: Slik er livet på innsiden av Trandum


Flere saker