Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Arbeid til alle er jobb nummer 1 – arbeiderbevegelsens mantra i årtier gjelder fortsatt.

For nybakt arbeidsminister Kjersti Stenseng handler den jobben blant annet om å skaffe jobb til unge som står utenfor, få flere nordmenn ut i arbeid og få de som kan, til å jobbe lenger.

– Det er et enormt stort privilegium å få lov å komme inn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier Stenseng til FriFagbevegelse.

– For en Arbeiderparti-politiker er det kanskje det sterkeste i DNA-et å jobbe for både et trygt, godt organisert arbeidsliv, holde folk i jobb og ikke minst det å få folk inn i arbeid, sier hun.

I midten av september kom Stenseng ut på Slottsplassen etter at statsminister Jonas Gahr Støre hadde gitt kongen beskjed om at hun er landets nye arbeidsminister.

Det nye kontoret i Akersgata ligger bare en liten treminutters spasertur unna det gamle Kommunaldepartementet.

– Min suksess her avhengig av det tette samarbeidet med partene i arbeidslivet. Og forutsetningen for at vi har et godt arbeidsliv i Norge, er at vi har høy organisasjonsgrad. Jeg vil jobbe for at organisasjonsgraden øker, sier Stenseng.

Endrer loven

Nylig sendte hun ut på høring et forslag om å endre folketrygdloven for å gjøre det lettere for fagforbund å holde på medlemmer som midlertidig er borte fra jobben – som ved fødselspermisjon eller med sykmelding.

Nav skal få mulighet til å innhente nødvendige opplysninger for å kunne trekke kontingenten fra ytelsen og videreformidle kontingenten til riktig fagforening.

Endringen vil gjelde ytelser som sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger – altså perioder der man er midlertidig ute av jobb, men fortsatt har et arbeidsforhold.

– Det er viktig at du ikke faller ut, enten du skal ha fødselspermisjon eller er sykmeldt, og fortsetter å være fagorganisert. Det blir enklere når dette trekket skjer automatisk, sier Stenseng.

Grepet skal bidra til å holde organisasjonsgraden oppe og gjøre det lettere for fagorganisasjonene å holde på medlemmene sine.

– Regjeringens mål er et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv. Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen, poengterer Stenseng.

Flere tiltak

Lovendringen er en del av det Stenseng omtaler som et krafttak for det organiserte arbeidslivet:

• Regjeringen har varslet at den ønsker å øke fagforeningsfradraget ytterligere til minst 10.000 kroner i kommende stortingsperiode.  

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 10 millioner kroner.

• Regjeringen vil også øke tilskuddet til Fair Play Bygg Norge med to millioner kroner sammenlignet med 2025, slik at den blir totalt 6 millioner kroner i 2026.

Hun gir økningene i fagforeningsfradraget – fra 3850 kroner i 2021 til 8250 kroner i år – deler av æren for at organisasjonsgraden har økt. Den lå rett over 50 prosent i juni 2023. Ett år senere hadde den økt til drøyt 52 prosent.

– Vi har prioritert å jobbe for å styrke det organiserte arbeidslivet. Og jeg har i min første uke som arbeidsminister prioritert å møte både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Det skal jeg fortsette med, sier Stenseng.

Over én million medlemmer

Hun poengterer at LO har gjort en stor jobb med å tiltrekke seg nye medlemmer, og sier det er kombinasjon av flere ting som ligger bak økt organisasjonsgrad.

LOs 23 forbund har nå til sammen godt over én million medlemmer. Halvparten av medlemsveksten kan tilskrives unge under 35 år.

– Vi skal ikke så langt tilbake i tid, da vi snakket om at organisasjonsgraden kunne tippe under halvparten av arbeidsstokken. Nå er den altså på over 52 prosent. Og vi ser den samme tendensen på arbeidsgiversida. Det er veldig bra, sier Stenseng.

– Når folk ser at de som organiserte har innflytelse over politikk som er viktig for norske arbeidstakere, så bidrar det til å øke organisasjonsgraden, sier hun.

Stenseng trekker fram styrkingen av arbeidsmiljøloven, en rekke tiltak mot sosial dumping og at det er gjort noe med utfordringer med innleie av arbeidskraft som eksempler.

– Og vi har klart å holde arbeidsledigheten lav gjennom noen tøffe år. Når dyrtida rammer lommeboka, så er det å holde folk i jobb det absolutt viktigste, sier hun.

Garanterer for sykelønna

Før valget var det en viss uro i LO for at de borgerlige partiene kunne gå inn for endringer i sykelønnsordningen hvis de fikk flertall i Stortinget de neste fire årene.

Etter nokså turbulente forhandlinger om ny IA-avtale sist vinter, ble den omsider undertegnet – uten garantien mot sykelønnskutt som har ligget implisitt i de andre avtalene.

Venstre gikk til valg på kutt, og NHO argumenterte på inn- og utpust for at vi må «tørre å ta debatten og tenke nytt om det høye sykefraværet».

Selv om det blir hentet kunnskap om sykefraværet nå, ligger Arbeiderpartiets garanti mot sykelønnskutt fast. Kunnskapsinnhentingen skal ikke rede grunnen for og ende med kutt, understreker Stenseng.

Det samme gjelder garantien for finansieringen av en ny AFP-ordning – avtalefestet pensjon – som gir mulighet til å gå av ved 62 år. Staten tar en tredjedel av regningen, også hvis en fremtidig ordning blir dyrere enn dagens.

AFP opp til partene

– Bør partene kjenne sin besøkelsestid og bli enige om en ny ordning nå som de kan være trygge på at finansieringen er sikret?

– Først må partene bli enige om prosessen videre, så kobler vi oss på hvis de ønsker det. Men det er en prosess de skal sitte i førersetet på, understreker Stenseng.

– Det jeg har sagt tydelig til både Ole-Erik (NHO-leder Ole Erik Almlid, red.anm.) og Kine (LO-leder Kine Asper Vistnes, red.anm.), er at når de ønsker at vi skal bistå, så er jeg klar til det.

Men regjeringen er også opptatt av at det skal ligge noen insentiver i en framtidig AFP-ordning for at folk skal ha lyst til å jobbe lenger – i tråd med pensjonsforliket og levealdersjusteringen.

– Hvis vi skal sikre gode velferdsordninger i også framtida er vi avhengig av at nok folk jobber. Så det står fast, sier arbeidsministeren.